Per Flakstad, Fagbladet

per.flakstad@fagforbundet.no

Fortsatt utgjør pleiepersonell uten formell kompetanse ryggraden i den norske omsorgen. Og mange av de som arbeider i denne sektoren er over 50 år gamle - både de med utdanning og de uten. Samtidig rekrutteres det for lite - i alle fall med tanke på hvilke pleiebehov forskerne ser for seg at vi trenger i årene som kommer.

Ifølge beregninger i en studie fra Statistisk sentralbyrå i 2009 vil behovet for arbeidskraft økte med 200 prosent i institusjonene og med 132 prosent i den hjemmebaserte omsorgen for å holde kvaliteten i 2060 på samme nivå som i 2009.

Pleiere blir også eldre

– Hjelpepleiere mellom 50 og 66 år utgjør hele 42 prosent av arbeidsstyrken. Tilsvarende for sykepleiere er 31 prosent, sa forsker Åsmund Hermansen i Fafo da han presenterte notatet som forskingsstiftelsen har laget for LOs samfunnspolitiske avdeling.

Han mente det gir grunn til bekymring, blant annet i forhold til sykefravær at ryggraden i omsorgen selv går ut av arbeidslivet omtrent samtidig med at det vi populært har kalt «eldrebølgen» treffes oss for fullt.

Derfor er det viktig å gjøre omsorgsyrkene attraktive for ungdom, samtidig som det må gjøres en innsats for å beholde de som er i yrket i form av arbeidsmiljøtiltak og seniortiltak, mente Hermansen.

Heltid/deltid

Rådgiver i Fagforbundet kommenterte notatet med at kvaliteten på omsorgsarbeidet kan bety mye for statusen og rekrutteringen til pleieyrkene. Hun pekte på ufrivillig deltid om en viktig faktor når det gjaldt å skremme ungdom vekk.

I tillegg bekymret hun seg over konkurranseutsetting til private selskaper som tenker effektiv arbeidsflyt og økonomisk gevinst.

– Dette er ikke i tråd med å gi den enkelte pleietrengende den kvaliteten han eller hun ønsker, og da føles det ikke tilfredstillende å forsøke å gjøre jobben heller, sa hun.

Stein Reegård, leder for LOs samfunnspolitiske avdeling, syntes funnene var spennende og ga fagbevegelsen viktig grunninformasjon å jobbe videre med. Samtidig advarte han mot å stole for mye på framskrivningene av befolkningsutviklingen.

– Bare på de siste årene har framskrivningene bommet med mange titusener. Det er et tankekors det er verd å merke seg, sa Reegård.