JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Flere midlertidige ansettelser med borgerlig regjering

Arbeidsliv er ikke en del av samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene. Det bekymrer fagbevegelsen. Høyre og KrF mener de borgerlige er enige om mye, blant annet flere midlertidige ansettelser.

2013100310004220131217000258

Høyres arbeidspolitiske talsmann, Torbjørn Røe Isaksen, har ikke noe bedre svar på hvorfor arbeidsliv ikke er med i samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene, enn at også andre viktige områder er utelatt.

– Det står heller ingenting om pensjon eller kulturpolitikk. Men det betyr ikke at det er uviktig. Jeg vet heller ikke om de snakket om arbeidsliv i sonderingene, sier Røe Isaksen til Fagbladet.

KrF prioriterte andre saker

Parlamentarisk leder i KrF, Hans Olav Syversen, sier at partiet valgte å prioritere andre ting enn arbeidslivspolitikk i samarbeidsavtalen med de tre andre borgerlige partiene.

– Vi ønsket å få gjennomslag for saker vi ikke har flertall for i Stortinget, sier Syversen.

Han mener de borgerlige partiene i løpet av den siste perioden i Stortinget har nærmet seg hverandre i arbeidslivspolitikken. Det var ikke her slaget om samarbeid sto.

– Vi fire var veldig samlet da arbeidslivsmeldingen ble behandlet i Stortinget i forrige periode, sier Syversen.

– Betyr det at det er stor enighet om arbeidslivspolitikken på borgerlig side?

– Da vi jobbet med arbeidslivsmeldingen, oppdaget vi at de andre partiene har beveget seg mer mot sentrum. Selvfølgelig er det noen forskjeller, men vi opplevde en bred enighet da vi behandlet meldingen, sier Syversen, som trekker fram søndagsåpne butikker som en sak KrF er imot, men som de tre andre er for.

Torbjørn Røe Isaksen sier Høyre, Venstre og KrF har gått sammen om flere fellesforslag i forrige stortingsperiode.

– Venstre er enig i retningen, men har gått en del lenger. De har fremmet mange av forslagene fra Bondevik ll-regjeringen en gang til, mens vi har moderert forslagene, sier Høyres arbeidspolitiske talsmann.

Bekymring i fagbevegelsen

At arbeidslivspoltikken var fraværende da de fire borgerlige partilederne signerte samarbeidsavtalen som skal sikre en Høyre/Frp-regjering de neste fire årene, skaper reaksjoner i fagbevegelsen.

– Vi vet hva de har sagt i valgkampen, og jeg ser veldig mørkt på en blåblå regjering, sier Geir Mosti, nestleder i Fagforbundet.

– Hvordan tolker du det at arbeidsliv ikke er nevnt i samarbeidsavtalen på borgerlig side?

– Det tolker jeg slik at de ikke kommer til å gjøre noe for å bekjempe sosial dumping, og at det vil bli flere midlertidige ansettelser. Vi kommer nok ikke til å se de store forandringene det første året, fordi budsjettet allerede er lagt, men det kommer, tror Mosti.

Han minner om at forrige gang landet hadde en borgerlig regjering, gikk de inn for å liberalisere arbeidslivsfeltet. Mosti forventer tøffe tak for fagbevegelsen i årene som kommer.

– De kommer til å gjøre det de har sagt. Arbeidsmiljøloven vil bli svekket, og arbeidsgiverne kommer til å få større frihet, hevder han.

Spent på tiltak mot sosial dumping

Også forbundssekretær Jørn Eggum i Fellesforbundet, LOs nest største forbund, har merket seg at arbeidslivsfeltet ikke er nevnt i samarbeidsavtalen.

– Vi vet at Venstre og Frp har en veldig radikal politikk på dette feltet. Høyre har vært der, men har beveget seg litt vekk, og KrF har tidligere vist at de kan være med på mye i regjering, sier Eggum.

– Tror du KrF kan bli en moderat kraft på borgerlig side?

– Nei, for da hadde de fått inn noen prinsipper i samarbeidsavtalen, og det har de ikke prioritert, svarer Eggum.

Han venter spent på regjeringsplattformen som skal forhandles mellom Frp og Høyre.

– Det spennende punktet blir om det skal være en vernelov som i dag, eller om vi får en modernisert arbeidslivslov, der hele formålet endres og det meste baseres på avtaler direkte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, sier Eggum.

– Arbeidsgiverne vil få mer styringsrett over arbeidstida, det de kaller fleksibilitet. Og så er jeg spent på sosial dumping. De borgerlige partiene vil overlate mer av ansvaret for å bekjempe sosial dumping til Arbeidstilsynet. De har ikke sagt noe om sosial dumping i samarbeidsavtalen. Skal de styrke tilsynet, må dette vises i statsbudsjettet allerede i høst, mener Eggum.

– Moderate oppmykninger

Før valget la LO fram en grundig gjennomgang av alle voteringer i Stortinget på arbeidslivsfeltet de to siste stortingsperiodene, og begrunnet med det hvorfor det var riktig å støtte de rødgrønne partiene i valgkampen. LO-leder Gerd Kristiansen reagerer nå på fraværet av arbeidsliv i samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene.

– Foreløpig tolker vi det som at det ikke vil komme forslag om store endringer på området, selv om det hadde vært på sin plass å nevne både betydningen av det organiserte arbeidsliv og arbeidstakernes rettigheter, sier LO-lederen i en pressemelding.

Torbjørn Røe Isaksen, arbeidspolitisk talsmann i Høyre, har merket seg en holdningsendring fra LO sentralt etter valget.

– Vi har sagt at vi vil myke opp arbeidsmiljøloven, men vi har ingen planer om å endre hele loven. Det har hele tiden vært snakk om moderate oppmykninger, sier Høyres stortingsrepresentant.

Vil reversere tiltak mot sosial dumping

På spørsmål om hvilke endringer han regner med at vi får se på arbeidslivsfeltet, nevner Røe Isaksen punkter i arbeidsmiljøloven hvor de fire partiene mer eller mindre er enige om en oppmykning: Midlertidige ansettelser, gjennomsnittsberegning av arbeidstid, at arbeidstaker og arbeidsgiver skal ha anledning til å avtale mer overtid lokalt innenfor en grense, og at Arbeidstilsynet kan få myndighet til å godkjenne alternative turnuser.

Når det gjelder sosial dumping, var Høyre tydelige før valget på at partiet vil reversere kollektiv søksmålsrett. Det er et av de ferskeste verktøyene fagbevegelsen fikk i kampen mot sosial dumping. Kollektiv søksmålsrett betyr at fagforeningen på egenhånd kan reise søksmål mot arbeidsgiveren hvis de mener det drives ulovlig innleie i bedriften. Høyre mener kollektiv søksmålsrett bryter med grunnleggende rettsprinsipper. Partiet har i Stortinget stemt mot en rekke andre av tiltak mot sosial dumping.

– Vi står for våre voteringer i Stortinget, men på dette området har vi vært uklare med vilje i valgkampen. Kollektiv søksmålsrett vil vi reversere, men hva som skjer med de andre tiltakene, vil vi avvente og se. Det kan være fornuftig å vente til tiltakene er evaluert, sier Røe Isaksen, som understreker at han synes flere av tiltakene regjeringen har kommet med er bra.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy