Vegard Velle

Etter andre verdenskrig kastet folk seg inn i gjenoppbyggingen. I sentrum sto idealet om likeverd.

– Vi aksepterer ikke at markedet skal bestemme over infrastrukturen. Det fins ingen praktiske hindre for at alle skal få bredbånd, mener han.

Bredbånd en selvfølge

Når jeg, som en forsøksvis naiv journalist fra Fagbladet, spør prosjektmedarbeiderne om hvorfor de er så opptatt av bredbånd, blir de nesten oppgitt:

– Det blir jo nesten som å spørre om hvorfor folk er opptatt av en vei. Bredbånd er blitt en selvfølge, mener Knut Dannevig, leder av styringsgruppa til Digitale DistriktsAgder (DDA).

– Bredbånd rydder vekk reiseavstander. Brukeren står midt på Karl Johan eller i tjukkeste New York, selv om personen bor i distriktsnorge. Arbeidstakere kan bosette seg hvor som helst. Ved bruk av telemedisin blir det kort vei til medisinsk ekspertise. Spesialisten blir fraktet digitalt til pasienten. Pasienten slipper å reise. En lege i Bykle kan sende et røntgenbilde elektronisk til Arendal og spørre om pasienten bør sendes til sykehuset, foredrar Pedersen-Rise.

Grunnleggende offentlig tjeneste

Fra før sørger velferdssamfunnet for at alle nordmenn har tilgang på elektrisitet, offentlig kringkasting og postlevering. I Agder mener de at også bredbånd bør være en grunnleggende offentlig tjeneste.

– Hva er verdien av at elever i en klasse er koblet på bredbånd? Eller hva er vitsen i at elever i videregående utdanning får hver sin pc når ikke alle får tilgang på internett? Hvordan skal vi få de unge til å bli i distriktsnorge, eller utflyttede til å returnere? Samfunnsnytte er vanskelig å måle, påpeker Pedersen-Rise.

– For å opprettholde fagmiljøer og holde på folk i frie yrker, er bredbånd sentralt. Hvis bare noen får bredbånd, vil det raskt utvikle seg ubehagelige sosiale forskjeller, tror Knut Dannevig.

Outsidere

– De som i dag ikke har tilgang på bredbånd, blir outsidere, mener Dannevig.

Derfor tar Digitale DistriktsAgder nå ansvaret for at alle innbyggere skal ha bredbånd. Og med alle menes hver og én, ikke nitti prosent eller nittini prosent.

Hvordan er det mulig? Prinsippet er ganske enkelt:

Samarbeidskommunene inngår i fellesskap en avtale med et selskap om å kjøpe tellerskritt og bredbåndskapasitet. Til gjengjeld krever de at selskapet sørger for bredbånd og mobildekning til alle innbyggere i løpet av 2008.

Til sammen utgjør de tretti kommunene, inklusive fylkeskommunene Aust- og Vest-Agder, en stor kjøper, og forhandler fram gode pakkeløsninger.

– For leverandører ligger det ikke noen inntekter i å levere bredbånd til en gård innerst i den indre bygda. Vi samler kjøpekraft slik at samtlige skal få et tilbud om bredbånd til samme pris som i tettbebygde strøk, sier Pedersen-Rise.

Overlever som liten

En av baktankene med prosjektet er at en kommune kan overleve som liten. Bredbåndet skal være den digitale grunnmuren i kommunenes elektroniske tjenester.

– I etterkant av utbyggingen har en hel haug med samarbeidsprosjekter utviklet seg mellom kommunene. En professor på besøk fra Universitetet i Oslo var overrasket over de store ringvirkningene av prosjektet, forteller Aust-Agders innkjøpssjef, Jan Petter Røinaas.

Blant konsekvensene av utbyggingen er at seks kommuner i Vest-Agder har felles lønnskjøring, i Aust-Agder har en rekke kommuner felles økonomisystem og i Setesdal har fem kommuner felles sak- og arkivsystem samt portal.

Penger spart er penger tjent: I de fem Setesdal-kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje/Hornnes og Iveland sparer hver kommune 200.000 kroner per år ved å kjøre felles økonomisystem. Eksterne datalinjer kostet tidligere 50.000 å leie hvert år. Nå koster de 8000 kroner.

Stemningen har snudd

– I begynnelsen møtte vi en nølende holdning. Bredbånd kommer, visste mange, men hva det kunne brukes til, var de usikre på, sier Pedersen-Rise.

Siden starten av 2000-tallet har stemningen og bevisstheten snudd. Den gang måtte prosjektmedarbeiderne i Digitale DistriktsAgder forklare hva bredbånd var godt for. I dag presser både innbyggere og kommuner på for fortgang i utbyggingen.

Kanskje ikke rart det offentlige har fått øynene opp for digitaliseringen: Ifølge en statistikk i EU kan førti prosent av den økonomiske veksten i kommunene tilbakeføres til IKT. Kurven for internettets anvendelsesområder peker rett oppover.

Digitale DistriktsAgder (DDA)

– Har som mål at alle i Agder skal få tilgang på bredbånd og mobiltelefoni.

– Består av 30 kommuner og to fylkeskommuner.

– Kommunene opptrer i fellesskap overfor leverandører.

– Har mottatt 20 millioner kroner fra Høykom, det statlige programmet for bredbåndsbaserte tjenester.

– Gode bredbåndstilbud skal stimulere bolyst, og gi grunnlag for økt verdiskaping og vekst i Agder.