De to organisasjonene er bekymret fordi det ikke finnes forpliktende planer for hvordan arbeidet med Opptrappingsplanen for psykisk helse skal videreføres i norske kommuner.
Styreleder i LPP, Carl Fredrik Aas, sier til Fagbladet at det er et stort problem at midlene til kommunene ikke er øremerket når opptrappingsplanen for psykiatrien er over i 2008.
- Midlene må øremerkes
- Kommunene må da gjøre vanskelige prioriteringer, og for psykisk helse finnes det ingen store pressgrupper. Både Merntal Helse og LPP ønsker at midlene til psykisk helse i kommunene skal øremerkes også etter 2008, fordi vi fortsatt har store utfordringer innen psykiatrien, uttaler han.
I brevet skriver LPP og MHN at de daglig får meldinger om kutt og ansvarsfraskrivelser fra helseforetakene, og omfattende mangel på tilbud i kommunene.
Kvantitet og kvalitet
De to organisasjonene er glade for at mange av målene regjeringen Bondevik satte i forbindelse med Opptrappingsplanen i 1999, er oppnådd. Likevel mener de at det fortsatt er en lang veg å gå - på flere områder. Blant annet etterlyser de langt flere omsorgsboliger for personer med psykisk sykdom, flere tiltak for personer med dobbeldiagnose innen rus/psykiatri, bedre tilrettelegging for arbeid og fritidsaktiviteter, og dessuten at det blir tatt tak i det de beskriver som en manglende samhandling mellom de ulike nivåene i helse- og sosialtjenesten.
- Dette har både med kvantitet og kvalitet å gjøre, sier Aas. - Når man går til fastlegen og ber om å få snakke med en psykiater, kan ventetiden være lang. Det er heller ikke sikkert at vedkommendes kompetanse innen dagens lovverk, er tilstrekkelig. Selv om det gjøres veldig mye bra arbeid i psykiatrien i Norge, er det et problem at det ikke er nok stillinger, og at man dessuten ikke har nok leger til å fylle de stillingene vi har, avslutter han.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com