Brevik påpeker innledningsvis at sykehjemsdekningen i Norge har gått ned de siste tjue årene, fordi de fleste kommuner bevisst har vridd ressursbruken over til mer hjemmebaserte tjenester. Dette er tilfelle også i hovedstaden. Men til forskjell fra mange andre steder i landet, skriver Brevik, har hovedstaden unnlatt å bygge opp alternative tjenester til sykehjem. Tvert imot har også dekningsgradene for hjemmetjenester og omsorgsboliger gått ned. Brevik mener at dette et kraftig underkjent og ofte ikke forstått.
25 prosent lavere tilgjengelighet
Forskeren argumenterer for at det ikke utelukkende er dekningsgraden, men også den reelle tilgjengeligheten ved behov, som må bestemme hvor mange sykehjemsplasser man bør ha. Fordi det er færre utskrivinger i Oslo enn andre steder i landet, er derfor tilgjengeligheten på sykehjemsplass 25 prosent lavere i hovedstaden enn i distriktene.
Brevik anslår derfor at Oslo trenger 1200 flere sykehjemsplasser enn dagens 4800 for å gi sin befolkning den samme tilgangen på sykehjemsplass som landsgjennomsnittet.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø