JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Etikken må på dagsorden

Leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kjellfrid Blakstad, mener at tilsynsmyndighetene har gjort en god jobb i forbindelse med Ali Farah-saken. – Vår rolle nå er å bidra til å sette etikken på dagsorden, sier hun.

2007091914194720131216021741

Oslo, august 2007: En mann blir slått i svime, og ligger utslått på bakken når ambulansepersonalet kommer. Mannen er åpenbart omtåket, og urinerer på seg selv, ambulansepersonalet og ambulansen. Ambulansesjåførene bestemmer seg for ikke å ta ham med til sykehuset. Til slutt tar de pårørende ham med seg i en drosje. På sykehuset får mannen påvist hjerneblødning. I skrivende stund er det fortsatt usikkert om han vil få noen langvarige skader etter episoden.

I sin rapport som kom i slutten av august, konkluderte Helsetilsynet med at de to ambulansesjåførene hadde hatt en diskriminerende oppførsel – med det som kunne oppfattes som rasistiske overtoner. De brøt også retningslinjene ved å la være å ta med seg en person som hadde behov for hjelp. Også ledelsen ved Ullevål sykehus har måttet tåle sterk kritikk.

Tung belastning

Det som i mediene kalles Ali Farah-saken, oppleves som en tung belastning for Oslos ambulansearbeidere. Mange har gitt uttrykk for at de føler seg stigmatisert, og at de ikke lenger har tillit hos befolkningen – eller de føler seg stemplet som rasister.

Leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kjellfrid Blakstad, sier til Fagbladet at det aller viktigste nå er å sette yrkesetikken på dagsorden.

– Det har vært for lite fokus på holdninger. Ambulansearbeiderne gjør stort sett en strålende innsats, men yrkesetikk, eller god folkeskikk, må i større grad bli et tema på hver enkelt arbeidsplass. Som helsearbeidere skal vi vise respekt til alle brukere. Det er vi nødt til hvis vi skal få tillit i befolkningen, uttaler hun.

Samtalegrupper

Blakstad foreslår samtalegrupper med tenkte etiske dilemma som et aktuelt tiltak.

– Utdanning er viktig, men flere år på skolebenken gir ikke automatisk god folkeskikk. Jeg oppfatter at tilsynsmyndighetene har gjort en grundig jobb i denne saken. Nå kan vi bidra ved å være med på å sette etikken på dagsorden, sier seksjonslederen.

Etterforskningen av saken er ikke avsluttet, og det er fortsatt usikkert hva som vil bli skjebnen til de to ambulansesjåførene som var involvert i episoden.

– Åpenbart mangelfull helsehjelp

Hans Martin Aase er leder av faggruppa for ambulansesjåfører i Fagforbundet. Han sier til Fagbladet at Helsetilsynets rapport åpenbart viser at det er blitt ytt mangelfull helsehjelp.

– Det at de har gjort en dårlig undersøkelse, og ikke gitt helsehjelp når det var nødvendig, tar vi avstand fra og beklager. Det samme gjelder språket som ble brukt overfor pasienten og hans pårørende.

Aase sier han synes det er vanskelig å si noe om hvem som har det endelige ansvaret for denne hendelsen, men understreker at man som helsepersonell alltid har et personlig ansvar for sine handlinger. Han påpeker imidlertid at det også er snakk om et systemansvar.

Også rapporten fra Helsetilsynet vektlegger at det i Ali Farah-saken har blitt begått feil både fra de ansatte og fra ledelsens side.

– Umulig å gi garanti

Faggruppelederen sier at det er umulig å garantere for at liknende saker ikke skal skje, men at fagforeningen vil jobbe på alle mulige måter for å forsøke å forhindre det.

– Vi kommer til å bruke rapporten til å skrive en utredning som skal se nærmere på dette. Vi vil bruke funnene i rapporten til å se på om rutiner og prosedyrer er gode nok. Dette kan være et spørsmål om holdninger, men også om utdanning, ressurser og selvfølgelig medisinske rutiner og prosedyrer, sier han.

– Det økonomiske er også moralsk

– Arbeidspresset på de ansatte i førstelinjetjenesten blir ofte så stort at det fører til at uønskede holdninger utvikler seg, sier Berit Skorstad, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bodø. Hun har tidligere skrevet bok om yrkesetikk i helse- og sosialsektoren.

– Som profesjonell hjelper står man ofte overfor et dilemma, nemlig det at det alltid er noen andre som også trenger hjelp. Og når man har et veldig stort press, fører det ofte til at man ønsker å beskytte seg. Men dette ønsket blir ikke rettet mot systemet, slik det burde – tvert i mot utvikles det en forakt for de som trenger hjelp, fordi kravene aldri tar slutt. Dette har vi sett både hos hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og hos ansatte i sosialtjenesten.

Men selv om systemer kan skape holdninger, kommer man ikke bort fra at alle ansatte har et moralsk ansvar – arbeidspress eller ikke. Skorstad understreker at det er mange sider av Ali Farah-saken.

– Det var snakk om en person som var livstruende skadet, og som trengte hjelp. Da lar man ikke vedkommende ligge, verken som medmenneske eller som profesjonell, fastslår hun.

Skorstad mener det er viktig å skape arenaer for å få luftet ut usunne holdninger som ellers lett kan bre om seg i arbeidsmiljøet.

– I tillegg er det viktig at ledelsen tar inn over seg det ansvaret de har: Når de vedtar nedskjæringer som gjør ansattes arbeidspress umenneskelig, er det ikke bare et økonomisk spørsmål. Også for dem dreier det seg i siste instans om etikk.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy