Vegard Velle, Fagbladet

Der tok de et kraftig oppgjør med seg selv og med New public management, bestiller-utfører-modeller og kontraktvelde.

"Vi har satt et veldig system i gang, som utarbeider omfangsrike kontrakter, evalueringer, årsrapporter, akkrediteringer og så videre, uten at det har ført til økt tilfredshet med kvaliteten. Mange av de tingene som er blitt innført de siste 10-15 årene for å fremme produktivitet og kvalitet, har nå begynt å hemme den offentlige sektors utvikling. Noen steder er det likefrem snakk om direkte destruktiv styring."

Mislykket barn

– Oppgjøret startet i våres med at jeg ytret mine tvil om New public management på et møte med sju andre ledere i det offentlige. Alle viste seg å være enige med meg. Barnet vårt hadde vokst opp og slått inn på feil spor. Nå måtte vi ta ansvaret for å justere kursen, forteller Henrik Hjortdal, Direktør for Statens Center for Kompetence- og Kvalitetsudvikling.

Som et forsøk på å slå tilbake de uheldige følgene, ble de åtte enige om å skrive en kronikk.

– Vi innrømmer å ha gjort en feil og er blitt klokere. At vi var åtte personer som signerte slo effektivt ut. Når én person bryter med mønsteret, kan han lett bli oppfattet som en kverulant. To underskrivere er to kverulanter. Men åtte personer er det vanskelig å overse.

Slår pasienten i hjel

De statlige lederne innså at New public management gikk mye lenger enn de ønsket. – New public management kan være bra, men man kan få for mye av det gode. For mye penicillin kan slå pasienten i hjel. I begeistringen over utviklingstrekk i privat sektor, gikk vi for langt.

Innlegget fikk enorm respons fra alle medier. Debatten slo direkte inn i arbeidet med den nye kvalitetsreformen, en statlig satsning med mål å utforme prinsipper for god offentlig service.

Statsråden i arbeidsdepartementet skrev et brev til alle medarbeiderne i departementet og sa seg enig i at kontrakter må nedtones som styringsredskap. – Utrolig mange sjefer har oppsøkt meg og ment vi var modige og at det var på tide noen sa fra. Vi har fått en debatt rundt styring og overstyring.

Dårlig kommunikasjon

Hjortdal mener arbeidsplasser ofte preges av mer styring enn ledelse.

– Styring er når lederen deler ut seks punkter som han ber om å bli fulgt opp. Lederen henviser til at han har skrevet en instruks og dermed gitt beskjed hva som skal gjøres. Jeg tror mer på den personlige ledelsen, der lederen lytter og kommuniserer slik at folk rundt forstår. Det er ikke lenger slik at medarbeiderne gjør det lederen ber dem om, hvis de er uenige. Et personlig lederskap er i dag nødvendig, mener Henrik Hjortdal.