Sandra Lillebø, Fagbladet

Røde tall er ikke noe nytt for franskmenn under førti - som mer eller mindre har vokst opp med ordet "krise" klingende i ørene. Ved utgangen av 2006 var den samlede statsgjelden for Frankrike på hele 1150 milliarder euro, noe som utgjør 62 prosent av landets brutto nasjonalprodukt. Statsminister Francois Fillon har latt alvoret i situasjonen synke inn:

- Jeg leder et land som er økonomisk konkurs. Jeg leder et land som ikke har hatt budsjettbalanse på 25 år, uttalte han da han besøkte de korsikanske vinbøndene i forrige uke.

At regjeringens leder tok ordet "konkurs" i sin munn, har vakt stor offentlig oppsikt. Det skal også ha ført til ytterligere gnisninger i det allerede spente forholdet mellom statsministeren og president Nicolas Sarkozy.

Hyperaktivitet

Men om Sarkozy ikke bifaller sin kollegas ordbruk, er han minst like overbevist om at det er høyst nødvendig å gjøre noe med tilstanden i fransk økonomi. Vårens presidentvalg ble da også uten tvil avgjort nettopp fordi høyrekandidaten var den som hadde de klareste standpunktene i forhold til å rykke det nåværende, ikke-fungerende systemet opp med roten, og skape ny bevegelse i et land som er gjennomgående preget av stagnasjon.

Noen måneder senere er det åpenbart at ingen kan kritisere den nye presidenten for ikke å prøve å gjøre noe. Siden valget har regjeringen, under hans ledelse, kommet med nye forslag til endringer minst to ganger i uka, og både opposisjonen og fagbevegelsen sliter med å klare å komme med reaksjoner eller motforslag - før en ny sak legges fram for dem. Lederen i CGT skal ifølge den venstreorienterte avisa Libération ha uttalt at "presidenten dikterer forbundenes timeplan". Også den moderate organisasjonen CFDT ytrer seg kritisk. "Det er flere saker vi er villige til å reflektere rundt og engasjere oss i, men tidsplanen som er gitt er umulig å følge. Vi kan ikke gjennomføre fem sosiale reformer i Frankrike på en gang (...)", skal deres leder Francois Chérèque ha uttalt.

Også journalistene uttrykker misnøye med at lovforslagene kommer så tett, fordi de mener at de dermed ikke har tilstrekkelig tid til å dekke alt på en tilfredsstillende måte.

Et ras av prosjekter

I løpet av sin femårsperiode som president, har Sarkozy blant annet som ambisjon å reformere universitetene, skaffe til veie de mer enn ti milliarder euro som mangler for å fylle underskuddet i den statlige helseforsikringen, "reformere arbeidsmarkedet" - intet mindre - og ikke minst, omdefinere hele offentlig sektor.

Rekken av reformer har som uttalt mål å redusere arbeidsløsheten, relansere økonomien og igjen gjøre Frankrike til et attraktivt land for investeringer og nyskapning. Men en undersøkelse som nylig ble foretatt for avisa Libération, viser at bare tre prosent av franskmennene tror at de annonserte endringene faktisk vil føre til bedre tider for vanlige folk.

Kanskje ikke overraskende, sett i sammenheng med skattereformen som ble vedtatt i sommer. Pakken koster staten 15 milliarder euro - omtrent tilsvarende underskuddet på budsjettet for den offentlige sykeforsikringen - og kommer stort sett de rike til gode.

Presidentens popularitet synker, og høstens første streik er allerede annonsert:18. oktober legger de ansatte i det statlige jernbaneselskapet ned arbeidet i protest mot pensjonsreformen. Sannsynligvis er ikke det det siste vi vil høre fra Frankrike denne høsten. For fra nå av vil alt dreie seg om hvem som skal betale gjelden.