JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

«Alle» på heltid

Ufrivillig deltid er så godt som ukjent i Finland. Men mange skulle gjerne jobbet litt mindre.

2007102512295820131216024607

Ufrivillig deltid? Hjelpepleierne Irma Hämäläinen og Päivi Bakalopulos ser spørrende over bordet.

– I Norge er det vanlig at sykepleiere og hjelpepleiere jobber i mindre stillinger enn de ønsker seg, forklarer jeg.

– Hvordan har de råd til det?

– Noen kombinerer kanskje flere små stillinger. Eller så er det vanlig å fylle opp dagene med ekstravakter.

De nikker vennlig, men fremdeles undrende. Forstår ikke helt. Rollene i intervjuet byttes om. Nå er det de som spør og journalisten som etter beste evne forsøker å svare.

– Hvorfor er det slik? Det høres upraktisk ut.

– Det er upraktisk. Alle er enige om at det er et problem. Men det er sånn det er.

«Alle» på heltid

På Forsby sykehus i Helsingfors jobber bare 15 av 190 hjelpepleiere deltid. Hämäläinen er en av dem. Hun har valgt å benytte seg av retten til deltidspensjon, som finske arbeidstakere får fra fylte 58 år.

– Jeg blir snart seksti og gikk ned i stilling på grunn av alderen. Jeg vil trappe ned for å fortsette å orke å jobbe, forklarer hun.

Andre av hennes kolleger jobber deltid fordi de er delvis uføre, har små barn eller studerer ved siden av arbeidet. Alle fordi det passer deres livssituasjon best. Ellers er det fulltidsjobb som er regelen.

– Jeg er forferdet over å høre at deltid er så utbredt hos dere, sier Bakalopulos.

– Hva gjør dere hvis noen blir syke, og det ikke er noen løsarbeidere til å ta ledige ekstravakter?

– Vi bruker den kommunale vikarpoolen. Eller så jobber noen overtid.

Ufrivillig heltid

– Her vil arbeidsgiverne ha heltidsansatte. Det kan være vanskelig å finne jobb om du vil arbeide deltid, sier Lena Öhman-Jokinen i det finske hjelpepleierforbundet Super.

Bare 13 prosent av de ansatte i finske kommuner jobber deltid, ifølge tall fra det finske Kommunala arbetsmarknadsverket. Uønsket deltid er et marginalt fenomen. Derimot er overarbeid og utbrenthet velkjent, skal vi tro Mia Vabø, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Vabø og hennes nordiske kolleger har gjort undersøkelser blant 5000 pleie- og omsorgsarbeidere i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Mens over en tredel av de deltidsansatte i Norge ønsker å jobbe lenger, svarte så mange som tolv prosent av de heltidsansatte finnene at de ønsker å jobbe færre timer.

Deltidsarbeidet har aldri bitt seg fast i det finske arbeidslivet på samme måte som i Norge, forklarer Vabø. Hos oss ble deltidsarbeid inngangen til et liv med lønnet arbeid for mange kvinner på 1970-tallet, etter at den gylne husmortida var forbi. Norske kvinnen kunne jobbe deltid fordi mannen var hovedforsørger. Finland hadde en mer likestilt forsørgermodell i hele etterkrigstida. Etter krigen var mange av mennene lemlestet eller drept, og økonomiske oppgangstiden slo ikke inn på samme måte som her. Deltidsarbeid var en luksus man ikke hadde råd til. Mens norske kvinner var hjemme og tok seg av hus og barn på 1950 og 1960-tallet, var finske kvinner ute i arbeidslivet.

– Ufrivillig heltid er et større problem enn ufrivillig deltid, tror Öhman-Jokinen.

Og her som i Norge lager helgearbeidet floker.

«Hverdagshelg» – Hverdagshelg, sier Lena Öhman-Jokinen.

Medaljens bakside for finnene er turnuser med mer helgearbeid enn deres norske kolleger er vant til. Avtaleverket slår fast at en fulltidsansatt skal jobbe 114 timer og 15 minutter i løpet av en treukersperiode. Minst ni timer uavbrutt fri per døgn, og 35 timers uavbrutt fri i uka. Men det er ikke sikkert fridagene kommer i helgen.

– Er man uheldig, kan man måtte jobbe fire–fem helger i strekk. Det kommer an på den som lager turnusen. I prinsippet kan arbeidsgiveren be deg om å jobbe hver helg hele året, sier Öhman-Jokinen.

Mens vi skriver, er det tarifforhandlinger i Finland. Super og andre forbund i kommunal sektor krever store lønnsøkninger. Samtidig vil de ha minst én frihelg hver tredje uke.

– Det burde absolutt være mulig. Slik det er nå, blir det veldig urettferdig.

Innstilling Pleierne på Forsby sykehus er imidlertid fornøyde. Der er arbeidsgiveren flink til å tilpasse turnusen etter hvem som ønsker å jobbe når. Men noen helger og kvelder blir det på alle.

– Det er nok et spørsmål om innstilling. Jeg har valgt dette yrket, og vet at det er turnusarbeid og at jeg ikke alltid har fri når alle andre har det, sier Bakalopulos, som har lært seg å sette pris på å ha fri midt i uka.

– Det er fint å kunne tenke på seg selv, shoppe, gå på museum. Da barna var små, jobbet jeg om dagen og hadde bare fri i helgene. Det var mye mer slitsomt. Det er bedre å veksle mellom morgen og kveld og ha fri midt i uka.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy