Arne Byrkjeflot, leder LO i Trondheim

I SLUTTEN AV 2007 planlegges stortingsvedtaket om en helt ny pensjonsordning, inklusive en førtidspensjon for alle. I dag gir AFP deg det samme i livsvarig pensjon som om du hadde fortsatt å jobbe til 67 år. Morgendagens AFP kan bli et lite tillegg til regjeringens lave førtidspensjon.

Kravet fra LO-kongressen i 2005 er helt klart: Den nye AFP-ordningen må bli minst like god som dagens. Det betyr altså at en 62-åring også i det nye systemet må få like mye som om hun hadde fortsatt å jobbe til pensjonsalderen.

Problemet er at utgangspunktet etter pensjonsreformen blir så forferdelig dårlig. Ingen rammes hardere av reformen enn de som må slutte i arbeidslivet ved 62 år. Hver krone du får i førtidspensjon tas fra den pensjonen du skulle hatt etter fylte 67 år. Du må rett og slett fordele den samme summen over fem flere år. I tillegg blir summen mindre siden du mister fem års opptjening.

Stortingsmeldingen har et typisk eksempel. To venninner har samme inntekt og starter samtidlig i arbeidslivet. Med 311.000 i inntekt i 43 år får Trine 189.000 i pensjon ved fylte 67 år. Lise er utslitt og går av ved 62 år. Hun får en førtidspensjonen på 131.000 kr, noe som er 58.000 mindre enn Trine. Ikke bare til hun blir 67, men hvert år livet ut.

KAN REGJERINGENS forslag til AFP-tillegg kompensere for dette? Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen har antydet et AFP-tillegg på 38.000 kroner i 15 år, 570.000 i alt. Et likt årlig beløp for alle, enten du går av ved AFP eller står i arbeid til du blir 75.

Med dette tillegget vil Lise tape 20.000 kroner årlig fra 62 til 77 år. Fra 77 år er tapet på 58.000 årlig. Trine derimot får full pensjon og AFP i tillegg, 57.000 årlig fra 67 til 77 år. De to venninnene som i dag ville fått det samme i livsvarig pensjon, ender med en forskjell i alderspensjon på 77.000 kroner de første ti årene, deretter 58.000 livet ut. Samme økonomi i arbeidslivet, men som natt og dag etterpå.

I dagens folketrygd er prinsippet at de forskjellene vi har i arbeidslivet skal bli mindre når vi blir pensjonister. De som har dårlig helse eller har gitt det de har til sin arbeidsgiver, skal iallfall ikke lide for det som pensjonist. I det nye systemet skal du straffes tredobbelt. Først fordi du taper fem års opptjening av pensjonen din. Så må du betale din egen førtidspensjon. Deretter skal det overføres midler fra deg til de som har vært så heldige å kunne jobbe hele tiden.

DETTE ER SYSTEMET slik det er tenkt i 2010. Går vi 20 år fram i tid så blir du rammet av neste nyoppfinning: Levealdersjustering. Hvis ditt årskull lever lenger, skal pensjonen reduseres tilsvarende. Øker levealderen med ett år, så skal den samme pensjonsformuen deles på et år til. I 2030 reduseres pensjonen med 9,5 prosent, i 2050 med 18 prosent – forutsatt at leveralderen øker som forventet. Bjarne Håkon Hanssens svar på dette er at det bare er å jobbe lenger. For hvert år levealderen øker, så må du arbeide åtte måneder lenger for å få samme pensjon. Det er en mager trøst for dem som så vidt holder ut til de er 62 år. For dem betyr det voldsomme kutt. Selv med brukbar industriarbeiderlønn vil du ende i nærheten av minstepensjon.

VÅRT KRAV er enkelt. Vi forlanger et AFP-tillegg som kompenserer fullt ut for at vi ikke makter å jobbe lenger enn til vi blir 62. Da skal Lise ha 58.000 kroner i AFP-tillegg årlig så lenge hun lever. Trine som jobber fram til pensjonsalderen, skal ikke ha ett øre i AFP-tillegg. Og øker levealderen slik at Trine må jobbe fram til 70 år for å få full pensjon, så skal Lise ha kompensert det også. Vi vil rett og slett ha det som i dag, ingen livsvarig straff for å ha dårlig helse eller være utslitt. Det får holde at lønna går ned i årene før vi blir pensjonist.

Dette gjelder pensjonister som omfattes av Folketrygda. Hva så med de som er ansatt i stat, kommune eller NAVO-bedrifter? I dag får offentlige pensjonister fra 62 år nøyaktig det samme som de i private bedrifter. Nemlig folketrygdens bestemmelser til en hver tid. Den eneste forskjellen er at det er et AFP-tillegg på 950 skattefrite kroner i det private, mens det er 1700 kroner brutto i det offentlige.

MEN VENTER DU til du blir 65 år, kommer du inn i den offentlige pensjonen. Har du 30 års opptjening i det offentlige, får du da 66 prosent av lønna di, og du får det livet ut. Har du gått av ved 62 år, kan du gå over på denne ordninga fra 65 år om du vil. I praksis vil alle som har 30 års opptjening gjøre det. Slik sett kan offentlige pensjonister kanskje tro at de kan unngå førtidspensjonistfella som regjeringen legger opp til. Da tar de feil.

Allerede fra 2010 skal levealdersjusteringen gjelde alle. Allerede fra 2010 er det slutt på at de offentlige pensjonene skal følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet. Og neste trinn er at offentlige pensjoner, også de med særaldersgrenser, skal tilpasses det nye pensjonssystemet. Så her er vi alle i samme båt.

Kampen om AFP står nå. Vi kan ikke godta at det skal tas fra de med dårlig helse og kort levealder og gis til de med god helse og lang levealder. Da tar du samtidlig fra de med lav lønn og lite utdanning og gir til de med høy lønn og lang utdanning. Det handler om å forsvare den grunnleggende tenkningen bak velferdsstaten.

Et poeng til slutt. Får regjeringen gjennommslag for et likt AFP-tillegg til alle, uansett når de går av, kan vi vinke farvel til alle seniortiltak. Hele logikken bak å bruke penger på seniortiltak, er innsparte utgifter til AFP. I dette systemet sparer ikke arbeidsgiver et øre på at folk jobber lenger.

Kronikkforfatteren er leder av LO i Trondheim