Monica Schanche, Fagbladet

Sju prosent av marginalisert ungdom har ikke råd til verken ferie, å spise kjøtt eller fisk annenhver dag eller holde boligen varm. Det er seks–sju ganger høyere enn i befolkningen ellers. Nesten en av tre marginaliserte har ikke råd til å gå til tannlegen, viser en analyse som Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet om levekårene til unge personer mellom 16 og 30 år.

Fokus er lagt på marginalisert ungdom: Unge med svak tilnytning til arbeidsmarkedet, og unge med psykiske helseproblemer.

Rapporten viser at flertall av ungdom opplever gode levekår, men noen befinner seg i en marginalisert situasjon.

Hovedtrekk

Noen hovedtrekk i SSB-rapporten er at andelen unge mellom 16 og 30 år minker. Få gifter seg og får barn, og de unge er svært mobile. En av fire avbryter videregående skole. Det er en økende tendens.

Høyere utdanning og yrkeserfaring beskytter mot arbeidsløshet. Arbeidsmarginalisering gir økt fare for flere levekårsproblemer. Unge marginaliserte har dårligere helse og mer usunne levevaner. Flere ungdommer over 18 år siktes og straffes for forbrytelser. Dårlige oppvekstvilkår henger samen med andelen siktede. Marginalisert ungdom opplever oftere svake sosiale nettverk og ensomhet. Unge er overrepresentert i sosialhjelpsstatistikken. Utdanning og innvandringsbakgrunn virker inn. Av unge enslige forsørgere er mange fremdeles under utdanning, og har svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

Uten arbeidsinntekt

Andelen av helt marginaliserte stiger med alder, og ikke-vestlige er mest utsatt, viser rapporten.

Åtte prosent av unge mellom 20 og 30 år står utenfor arbeidslivet. Kvinner er mer utsatt enn menn – en av ti er uten arbeid. Av ikke-vestlige innvandrere står hver fjerde ungdom utenfor arbeidslivet.

Rapporten viser at mangel på yrkesinntekt er den viktigste grunnen til økonomiske problemer Det gir seg særlig utslag i betalingsproblemer, mangel på goder og dårligere bomiljø.

Sikre et samfunn for alle

– De fleste klarer seg bra, men noen klarer seg dårlig. Vi må sikre et samfunn som er tilrettelagt, ikke bare for de fleste, men for alle, sa barne- og likestillingsminister Manuela Ramin Osmundsen da hun takket SSB for rapporten.

Statsråden understreker at kunnskap er viktig for å kunne målrette tiltak overfor unge som har falt utenfor.

– Denne gruppen er kommet inn i en vond sirkel. Den må vi bryte. Derfor har vi blant annet satt i gang et viktig utviklingsarbeid kalt «unge utenfor» i åtte kommuner, rettet mot ungdom mellom 15 og 25 år som står i fare for å falle ut av skole og arbeid, opplyste statsråden.

Mobilisere ungdomsressurser

Barne- og likestillingsministeren understreket at ungdom som faller utenfor må fanges opp tidlig for å unngå store personlige og samfunnsmessige konsekvenser.

– Vi må se etter ungdommens egne kvaliteter og ressurser, ikke kun etter problemene. Det handler ikke om å stigmatisere noen. Det handler om rettferdighet. Alle må få hjelp til et godt liv, understreker Ramin-Osmundsen.