Regjeringen setter i gang strakstiltak i 2008 som et nasjonalt krafttak for lesing. Det skjer etter at norske elever ligger under OECD-gjennomsnittet både i lesing, matematikk og naturfag.
Tiltakene skal i hovedsak rettes mot lærerne som skal få nye kurshefter med tips til bedre leseundervisning.
– Jeg synes ikke brosjyrer til lærerne er nok, sier leder Mette Henriksen Aas i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO).
Look to Finland
– Finland som skorer høyt på lesetestene, har satset stort på skolebibliotek og folkebibliotek i alle år. Da internett kom for fullt i bibliotekene, bevilget Norge 5 millioner kroner, mens Finland bevilget 50 millioner. Der satses det på leselyst på en helt annen måte enn her, sier Henriksen Aas.
Hun ønsker seg oppdaterte skolebibliotek med utdannede folk også her på berget.
Sosial utjevning
SKKO- lederen mener det er skolen som må sørge for sosial utjevning:
– Det nytter ikke for oss å endre foreldre. Vi må endre skolen slik at alle får samme muligheter. Det er skolene som må ha bøkene og pc-ene, og leseferdighet må stimuleres med langsiktige tiltak. Vi må bygge opp kompetansen hos lærere, elevene må bli glad i å lese og få lov til å bruke kunnskapen til noe.
Tidlig innsats
Tidlig innsats er det som skal til for å stimulere barns leselyst, mener SKKO-lederen som selv har yrkesfaglig bakgrunn fra bibliotek.
– Barna må møte lesing og språk tidlig. Vi må legge til rette for at de som har lyst til å lese skal få lov til det når nysgjerrigheten for det er der, også i barnehagen. Vi må fokusere på leseopplæring, og ta tak i dem som har leseproblemer tidlig. For de går ikke over av seg selv, sier Mette Henriksen Aas til Fagbladet.
KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø