Karin E Svendsen/Fagbladet

Sinne og aggresjon utfordrer og provoserer. I møte med denne følelsen hos pasienten blir hjelperens profesjonalitet grundig satt på prøve. – En vanlig felle er å ikke å akseptere sinne. Men vi må gi rom også for denne følelsen, mener Bjørn Petter Hanssen, psykiatrisk hjelpepleier ved Sandviken, avdeling for sikkerhet, i Bergen. Hanssen mener pasienten har rett til å bli møtt med empati også når han er sint. – Samtidig som vi prøver å forstå og respektere, må vi også hjelpe en opphisset pasient til å kontrollere og redusere spenningen. Pasientene våre ønsker ikke å utøve vold. Den beste hjelpen vi kan gi er derfor i visse situasjoner å avverge aggresiv atferd, sier Hanssen.

Dempende strategi

– En del psykiatriske pasienter har vanskelig for å gjøre rede for seg. Da er det viktig at vi lytter aktivt og gjør vårt beste for å forstå. Vi må prøve å få blikkontakt og komme i dialog med en sint pasient for å kunne hjelpe ham til å bevare kontrollen, sier Hanssen. Følelser som redsel og uttrygghet kan forårsake aggresjon, særlig hos paranoide og psykotiske pasienter. – Da er det fint om personalet klarer å snakke slik at pasienten føler seg tryggere, sier Hanssen. – Hvis vi kjenner pasienten godt, vet vi en del om hva han trenger for å føle seg trygg. Hva vi sier, kan være viktig. Men for en sint pasient kan måten vi snakker på, være vel så viktig. En rolig stemme og langsom tale kan bidra til å dempe spenningen. Hanssen anbefaler også å overraske. – Hvis vi besvarer rop og skrik med hvisking, kan pasienten bli så overrasket at han stopper opp et øyeblikk. Og kanskje er det akkurat det øyeblikket som skal til for at han klarer å hente seg litt inn.

Kroppens tale

Hele kroppen uttrykker følelser og stemninger, men omtrent halvparten av de signalene vi oppfatter, uttrykkes gjennom ansiktet. Det kan være vanskelig å skille mellom uttrykkene for redsel og sinne, og det blir ikke lettere for en person som selv er i affekt. Hanssen mener det derfor er viktig at en hjelper som føler seg truet, har en viss kontroll på ansiktsmimikken. – Hvis jeg er mentalt forberedt på å møte en opphissel person, er det mindre risiko for at redselen står tydelig skrevet i ansiktet mitt enn hvis jeg blir overrumplet. Hanssen anbefaler også å puste dypt og rolig. I tillegg til å bruke hele lungekapasiteten, bør hjelperen konsentrere seg om å tømme lungene helt ved utpust. En person som klarer å puste slik, vil til en viss grad føle seg og bli oppfattet som trygg. – Målet vårt er å avverge fysiske angrep. Og erfaringene våre er at vi ved hjelp av rolig pust, blikkontakt og støttende utsagn som regel klarer å hjelpe pasienten til å bevare kontrollen.

Hvis alarmen går

Men det er ikke alltid det lykkes. Av og til blir en hjelper angrepet fysisk. – Vi trener jevnlig på hvordan vi kan møte et angrep. Og jeg vet at hvis jeg trenger assistanse og slår alarm, kommer kollegene meg til unnsetning. Hanssen er opptatt av at pleier og pasient skal ha et forhold også etter en voldsepisode. – 90 prosent av den aggressive atferden vi opplever her, kan karakteriseres som affektiv. Det vil si at pasienten mister kontrollen og går til angrep i affekt. Noe helt annet er den instrumentelle volden, som i Nokas-ranet, der mennesker bruker vold for å nå et mål. Det er mye vanskeligere å gjenopprette eller bevare et godt forhold til noen som har gjort deg vondt med viten og vilje. – På den annen side er det nødvendig at også pasienten kommer ut av situasjonen uten å tape ansikt eller bli skadet. En vesentlig del av treninga vår går derfor ut på å lære teknikker som ivaretar pasienten selv om vi må bruke fysisk makt for å uskadeliggjøre ham.

Innsikt hjelper

Som pleier har Hanssen mer enn en gang opplevd at en pasient har lagt ham for hat. En gang gikk han aleine med den ubehagelige følelsen av å bli mislikt og truet i flere måneder. – Da jeg endelig klarte å fortelle kollegene om det, og vi tok fatt i problemet, kom det fram at i pasientens hode representerte jeg Djevelen mens han representerte Gud. Da jeg fikk vite det, var ikke angrepene hans lenger så sårende. Etterhvert aksepterte også pasienten selv at han hadde tatt feil.

Rett person på rett plass

På Sikkerhetsavdelingen ved Sandviken arbeider ulike yrkesgrupper i team rundt hver enkelt pasient. Gruppene settes sammen etter realkompetanse mer enn formell utdanning. Ansvar for andre oppgaver er også delegert utfra interesser og kompetanse. En gruppe organiserer virksomheten på kjøkkenet, mens en annen tar seg av opparbeiding og vedlikehold av utearealet. Psykiatrisk hjelpepleier Bjørn Petter Hanssen, HMS-sjukepleier Geir Helge Møller og sjukepleier og avdelingsleder Geir Olsen har i flere år arbeidet spesielt med temaet aggresiv atferd. Sammen med psykologer og jurister har de samlet kunnskap og utviklet verktøy for konflikthåndtering. Personalet på Sandviken får jevnlig tilbud om teoretisk undervisning i tillegg til fysisk trening ei gang i uka. Behovet for kompetanseheving i forhold til aggressive pasienter og brukere er voksende. Det samme er etterspørselen etter den undervisningspakka som Hanssen har vært med å utvikle. Ansatte innen psykiatri, skoleverk og kommunehelsetjenesten fra hele landet kommer til Sandviken for å kurses. Pleierne er også engasjert for å undervise og trene opp instruktører ved Karolinska sjukhuset i Stockholm.

Studie i aggresjonsmestring

Høgskolen i Bergen tilbyr deltidsstudie i aggresjonsproblematikk. Det ettårige studiet er utviklet i samarbeid med Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Helseregion Vest, og gir 30 studiepoeng. Krav til opptak er helse- og sosialfaglig utdanning på høgskolenivå eller tilsvarende og minst ett års relevant yrkespraksis. Andre søkere med realkompetanse kan også komme inn på studiet. – Målet er å gi studentene både handlings- og holdningskompetanse innen forebygging og håndtering av aggresjonsproblematikk, sier klasseansvarlig Hilde Løseth. Studiet består av tre moduler med til sammen seks ukesamlinger. Den første modulen tar for seg Aggresjon som menneskelig fenomen. Tema for den andre modulen er Psykisk helse og aggresjonsproblematikk. Forebygging, konflikthåndtering og alternative mestringsstrategier er hovedtemaene i den tredje modulen. Løseth understreker at veiledning er en vesentlig del av studiet. – Jeg er blitt overrasket over hvor sterke tabuer vi fremdeles har på dette området. Erfaringene fra første kull er at studentene var veldig fornøyd med at de fikk anledning til å dele sine erfaringer med noen. På arbeidsplassen er det tilfeldig om lederen er åpen for å ta opp problemer knyttet til aggresjon. Derfor er det mange som legger lokk på slike opplevelser, og det kan være tungt å rippe opp i vonde hendelser. Når studentene deler sine erfaringer med hverandre, er det derfor viktig at de har gode veiledere og blir ivaretatt.

Litteratur

Hanssen, Stakseng, Stangeland og Urheim: Sikkerhet og omsorg Fagbokforlaget 1999

Stål Bjørkly: Aggresjon og vold Cappelen 1997

Stål Bjørkly: Aggresjonens psykologi Universitetsforlaget 2001

Per Isdal: Meningen med volden Kommuneforlaget 2000

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS