Uten økt rekruttering av menn til omsorgsyrkene eller økt import av arbeidskraft, vil vi om få år oppleve en dramatisk mangel på helsepersonell, ifølge Erling Steen, seniorrådgiver i Sosial- og helsedirektoratet. Steen var en av innlederne da prosjektgruppa MIO (Menn i Omsorgsyrker) nylig møttes til arbeidsseminar i Skien. Han mener skikkelige lønns- og arbeidsvilkår er en av betingelsene for at menn skal trekkes mot pleie- og omsorgssektoren. – Helsefagarbeiderne har like god lønn som andre fagarbeidere, men små stillingsbrøker fører likevel til lave inntekter. Yrket virker også lite attraktivt på menn fordi omsorgssektoren ikke kan tilby utsikt til en livslang karriere.
Ingen likestilling
Steen pekte også på forskjellen mellom tradisjonelle kvinne- og mannsyrker når det gjelder videreutdanning. Han minnet om at det fremdeles er slik at hver elevplass på de typiske guttelinjene på fagskolene blir subsidiert med 80.000 kroner, mens jentene ikke får noen støtte. Seniorrådgiveren oppfordret Fagforbundet til å bruke sin påvirkningskraft i retning sentrale politiske myndigheter til å rette opp denne ulikheten.– Til tross for all likestilling ellers i samfunnet, er dette ren forskjellsbehandling.
Utfordring til kvinnene
Pia Friis, daglig leder ved to Kanvas-barnehager i Oslo, har i mange år arbeidet for å øke rekruttering av menn til barnehagene. En av hennes brannfakler er at kvinner må gi fra seg definisjonsmakten for å gi mennene rom i kvinnedominerte yrker. – Kvinner er ikke alene om å forstå barnas eller brukernes behov, eller å vite hvordan mennesker skal trøstes. Friis understreket at vi ikke bare skal rekruttere menn. Vi skal også beholde dem. – For ikke å miste mennene, må vi gi slipp på husmorkulturen, mener hun. – Kvinner som ønsker å åpne opp for mannlige kolleger, må spørre seg selv om hvordan de samhandler, hva slags møtestrukturer de har, hvilke aktiviteter de velger, og ikke minst ikke velger, og hvordan interiøret er i barnehagen. Er det et liksom-hjem eller en tydelig læringsarena? Eller pauserommet: Hvordan er det møblert, hvilke blader og tidskrifter ligger der og hva snakker de om i pausene?
Maskulint handlingsrom
Det norske arbeidsmarkedet er blant Europas mest kjønnsdelte. I barnehagene arbeider bare ni prosent menn. I de to barnehager Friis er styrer for, er 50 prosent menn. – Skal vi ha en vikar, ber vi om en mann. Og når skolene trenger en praksisplass i en av barnehagene våre, sier vi at vi kan ta imot en gutt. Vi tar også imot mannlige studenter fra høgskolen slik at de møter mannlige førskolelærere. Dette kan gi dem en maskulin identitet til yrket. Vi lar aldri en mann arbeide sammen med bare kvinner. Slik greier vi å beholde mange menn.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com