Karin E Svendsen/Fagbladet

– Jeg blir frustrert fordi staten har tatt ansvar for disse barna og sier at de skal gi dem den omsorgen de trenger. Så gjør de ikke det. Det setter oss i en vanskelig situasjon, sier Ketil Torstenson, barnevernkonsulent i Moss. Torstenson presiserer at han uttaler seg som engasjert fagperson og ikke på vegne av arbeidsgiver.

Statlig ansvar

Barnevernkonsulenten mener staten svikter barna som kommer til landet som enslige asylsøkere. De unge blir av UDI blant annet plassert på Vårli asylmottak i Moss. Dette mottaket har ifølge Torstenson ikke den nødvendige bemanningen for å ivareta asylantene. Han fortviler over at staten ikke setter inn tilstrekkelig ressurser til at barna får god nok omsorg på asylmottaket. – En institusjon skal per definisjon klare å ta seg av barna som bor der. Vi har likevel mottatt en rekke bekymringsmeldinger om barn på mottaket, forteller han. – Shahrokh Vahabzadeh, fungerende regiondirektør i UDI Region Øst, hevder det bare er kommet seks bekymringsmeldinger fra mottaket i en periode da de har hatt nesten 80 barn. Synes du det er mange? – Jeg vil ikke gå inn på en diskusjon om tall, men bare nevne at ikke alle meldinger om barn på mottaket kommer fra selve mottaket, svarer Torstenson. Han opplyser at både verger, advokater og andre bekymrede mennesker har kontaktet barnevernet i Moss.

Lokalt ansvar

Kommunen ble ifølge Torstenson lovet at etablering av Vårli som mottak for unge, enslige asylsøkere ikke skulle koste kommunen noe utover ordinært skole- og helsetilbud. Barne- og likestillingsdepartementet på sin side ønsker sterkt at det lokale barnevernet skal ta ansvar for unge asylsøkere. - Jeg kunne ha vært enige i et slikt standpunkt dersom staten hadde satt inn tilstrekkelige ressurser og det lokale barnevernet dermed hadde blitt styrket. Jeg er ikke prinsipielt imot at barnevernet skal ha ansvar for unge asylanter. Men de sentrale myndighetene kan ikke bare si at sånn skal det være. De må også endre organiseringen og øke ressurstildelingen.

Barnets beste

Torstenson har lang fartstid innen kommunalt barnevern og er vant til hele tida å tenke på hva som er det beste for barnet. – For meg er det derfor ubehagelig å måtte innta en kald, administrativ holdning slik vi nå ser oss nødt til. For vi vet at de unge asylsøkerne trenger mer enn de får, men vi kan dessverre ikke gi dem alle det de trenger for at omsorgen skal bli tilfredsstillende. Barnevernkonsulenten peker på nok et moment som gjør denne gruppen barn og unge til en ekstra stor utfordring; selve Barnevernloven. – Loven er utformet med tanke på at foreldre aller andre foresatte privatpersoner ikke klarer å gi god nok omsorg. Slike foreldre skal vi primært bistå til økt omsorgevne ved veiledning og hjelpetiltak. For de enslige, unge asylsøkerne er det ikke enkeltpersoner, men den norske staten som svikter i omsorgen. Jeg mener staten selv har den kompetansen og de ressursene som skal til for å bøte på dette. Når skal regjeringen ta tak i dette, spør Torstenson.

– Alle meldinger blir behandlet seriøst

Bjørn Olavesen, forvaltningssjef for kultur og oppvekst i Moss kommune, avviser tvert at barnevernet har problemer i forhold til Vårli asylmottak for enslige mindreårige. – Når dere mottar bekymringsmeldinger fra Vårli, følger dere samme prosedyrer som om meldingen hadde angått e hjemmeboende barn eller ungdom? – Helt klart. Vi har greie rutiner på det. Vi har fått noen meldinger og følger nøyaktig samme rutiner som i andre saker. – To ansatte i barnevernet i Moss har gått ut offentlig med sine bekymringer over at barna på Vårli ikke får den nødvendige bistand. Deler du deres bekymring? – Jeg har ingen kommentar til den artikkelen de har skrevet. Dette er et innspill som de to har valgt å gå ut med. Moss kommune har en direkte dialog med mottaket. – Og den dialogen går smertefritt? – Samarbeidet går greit. Vi forutsetter at barna som bor der, blir godt ivaretatt, og at mottaket har tilstrekkelig bemanning. Det sier de selv at de har. Og vi konstaterer at de har hatt en positiv utvikling der. – Hender det at barnevernet i Moss gjør noe i forhold til barna på mottaket på eget initiativ, eller venter dere alltid på en bekymringsmelding? Moss kommune og Vårli har et etablert samarbeid med faste samarbeidsmøter i forhold til skole, helse og barnevern. Disse møtene fungerer etter hensikten. Det er etter Moss kommune syn ingen ting som tilsier at barnevernet skal sitte og vente på bekymringsmeldinger. Det forutsettes at mottaket er bemannet med sikte på den målgruppen mottaket skal betjene. – Fikk dere løfter fra UDI ved etableringen av Vårli om at kommunen ikke skulle få ekstrautgifter i forbindelse med asylmottaket? – Moss kommune har fra dag en forutsatt at kommunen ikke skulle ha særskilte kostnader knyttet til drift av mottaket. Denne praksis og forståelse har Moss kommune forholdt seg til i ettertid. – Kommunen får kompensasjon for antatte utgifter ved å tilby ordinære tjenester til beboerne på et asylmottak. Får dere nok til å dekke utgiftene? – I utgangspunktet skal vi få det, men vi bruker flere ressurser for eksempel på skolesida fordi vi mener det er nødvendig. – Har dere brukt noen av midlene til å ruste opp barnevernet? – Nei. Men alle bekymringsmeldinger til barnevernet blir vurdert på en ordentlig måte. Vårli er bemanna til å ta seg av disse barna på en ordentlig måte. Hvis ikke, ville det bety at vi kunne tatt imot dem med en gang de kom til landet. Det er ikke slik at barnevernet rykker ut for alle barn som ikke er helt A4.

– Ulikheter må begrunnes faglig

Barneombudet mener det skal en god begrunnelse til for ikke å kreve samme bemanning på mottak som på andre institusjoner. – Det er ingen barn som kommer aleine til Norge uten en dramatisk historie. Vi må fremfor alt stille menneskelige ressurser til deres disposisjon. De trenger trygge voksenpersoner rundt seg. Kanskje mer enn noen andre barn, sier Reidar Hjermann. – Hvis det skal være en annen bemanning og kompetanse på asylmottakene for mindreårige enn på institusjoner for norske barn, må det være fordi barna har forskjellige behov, sier barneombud Reidar Hjermann. Han synes det er naturlig å skjene til andre barne- og ungdomsinstitusjoner når man fastsetter bevilgninger til mottakene. – Det vesentlige er at vi holder fast ved at barn er barn. Og de har alle samme behov for trygghet og omsorg. Men utover det kan behovene være forskjellige alt ut fra hvilken bakgrunn ungene har, sier Hjermann. – Det at et barn kommer aleine som asylsøker, er et problem i seg selv. I tillegg kommer at de fleste bærer på traumatiske erfaringer fra krigssoner, sier Hjermann. Barneombudet understreker at barnas bakgrunn må være avgjørende for hvilken kompetanse og ressurser forøvrig som kreves på den enkelte institusjon. – Forskjeller i ressursbruk på institusjoner for norske og asylsøkende barn må uansett begrunnes grundig, mener barneombudet. Hjermann viser til Soria Moria-erklæringen hvor regjeringspartiene lover å forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere ved å overføre omsorgsansvaret til barnevernet. – Når mottakene for denne gruppen barn blir underlagt barnevernet eller BUF-etat, må vi kunne forvente at samme krav blir stilt til institusjonene for asylsøkende barn som for norske barn, sier Hjermann.

Ulike oppgaver

Det finnes ikke konkrete minstekrav til bemanning for mottak for mindreårige, enslige asylsøkere. Vi har heller ikke minstekrav til barneverninstitusjoner. Daglig leder ved Vårli, Halvor Andresen, opplyser at mottaket har 25 ordinære plasser, og at det nå bor 18 barn, alle undere 15 år, på Vårli. Mottaket har 16 årsverk hvorav halvparten ifølge daglig leder er høyskoleutdanna, mens resten er ufaglærte. Andresen mener dette er tilfredsstillende. Knappestøperen Barne- og Ungdomshjem i Moss har seks plasser for barn mellom 12 og 18 år. Konstituert leder Maria Brobeck forteller at de har 17 ansatte fordelt på 14 årsverk. Østheim Barne- og Ungdomshjem i Fredrikstad har også seks plasser. Barna er mellom 6 og 14 år, og leder Terje René Andreassen opplyser at de har 15,7 årsverk. – Både Knappestøperen og Østheim har helt vanlig bemanning. Med det mener jeg at de absolutt ikke er for mange, sier Aase Kopperud, avdelingsdirektør for barneverntiltak i Region Øst. Kopperud kan ikke uttale seg om behovene for voksentetthet er så store mellom et asylmottak og en barneverninstitusjon som disse tallene skulle tilsi. – Vi driver jo endringsarbeid på barne- og ungdomshjemmene. Oppgavene er derfor svært forskjellige på en barneverninstitusjon og et asylmottak, sier hun.

Ketil Torstenson og Elisabeth Hammer i Fontene 4/06: "Vårli har selv meldt bekymring til barneverntjenesten i Moss for mange av barna de har ansvaret for. De har da faktisk ment at den omsorgen de tilbyr på vegne av Staten, ikke er tilstrekkelig, og foreslår selv at barnet får sin omsorg i mindre og tryggere omgivelser, med Moss Kommune som faglig og økonomisk ansvarlig."

"Ofte handler bekymringene om at barna er traumatiserte eller i psykisk krise, pga. sin historie eller fordi de har fått avslag på sine asyl/oppholdssøknader. Det kan vel ikke være noen overraskelse verken for UDI, Vårli eller andre at noen av disse barna er traumatiserte eller i krise?"

"... vi må anta at disse barnas bakgrunn, deres traumatiske opplevelser og de psykiske belastningene som generelt følger barn med slike historier, er et av premissene for hvilken bemanning og kompetanse man forlangte i et slikt mottak."