Karin E Svendsen/Fagbladet

Regnet sildrer ned, og folk har paraplyen i beredskap. Det er en stor dag på Grinitun Aktivitets- og Rehabiliteringssenter i Spydeberg. I dag kommer Ole Ivars for å spille. Kanskje blir det en dans. I hvert fall blir det gjenhør med melodier og sanger vi har hørt på radioen og tilstelninger i 40 år.

Sjenerøs ung mann

Bakgrunnen for dette kostbare besøket, dansebandet tar vanligvis 100.000 kroner for en spillejobb, er en sjenerøs Petter Solberg med omtanke for de gamle i hjemkommunen. I år valgte Østfold fylkeskommune å slå sammen alle priser til en stor på 50.000 kroner. – Solberg fikk prisen fordi han er den som best har profilert fylket, forteller ordføreren i Spydeberg, Stein Håland. Pengene ga rallykjøreren videre til Grinitun. Dermed var midlene sikret til årets store kulturdag i sansehagen. Siden Ole Ivars skulle på disse kanter, tok de formiddagsjobben for halve prisen. – Dette er omtrent som å spille andre steder, sier bassisten Bjørn Elvestad i pausen på sin første spillejobb på et sjukehjem. Han er fornøyd med responsen og ser ikke bort fra at det kan bli flere slike spillejobber framover. Tidligere har både Sputnik og Kari Svendsen underholdt beboere og besøkende på Grinitun.

Dans hver uke

– Det er helse i kultur, mener virksomhetsleder Mona Bekkhus. Hun bruker fritida si på sang og musikk og vet en del om hva musikk gjør med mennesker. Bekkhus har ikke selv noe nært forhold til dansebandmusikk, men registrerer at mange av beboerne har det. En del av de ansatte har tydeligvis også et varmt forhold til denne kulturformen. Vi ser dem på balkongene med utsikt til scenen. Sammen med beboere vinker og danser de til dansbare melodier om gulbruna øgon og andre kjærlighetsobjekter. Kultur er ikke bare en happening en sommerdag i året på Grinitun. Det var nok ikke tilfeldig at nettopp dette sjukehjemmet sendte det største kobbelet til klukstuedagene i mars. Hele 13 ansatte kom for å bli inspirert til å drive enda mer aktivt kulturarbeid i hverdagen. – Både Thyra Frank og Audun Myskja har vært på Grinitun, og vi bruker mye musikk her. Vi har blant annet en fast musikkgruppe som jevnlig synger og minnes, forteller Bekkhus. Virksomhetslederen mener sjukehjemmene har mye å vinne på å åpne dørene for lokale kulturkrefter. – For mange av våre beboere er ukas høydepunkt når Spydeberg trekkspillgruppe kommer hit for å øve en gang i uka. Da er det dans, og mange av de gamle er i aktivitet ute på dansegolvet.

Levende og frie dyr

Virksomhetslederen på Grintun kan også berette om andre aktiviteter i dagliglivet på sjukehjemmet. – Mange av beboerne våre har vært med seg matnyttig kunnskap fra ungdommen og tidlig voksenalder. Vi koker derfor kalvedans og lager prim av brunostrester. I løpet av høsten håper jeg vi også kommer i gang med å strikke smykker. Ifølge Bekkhus er det ikke bare Petter Solberg som er opptatt av sjukehjemmet. – Folk i Spydeberg har et eierforhold til sjukehjemmet. Ordføreren kom for eksempel hit i går kveld og satte opp teltene sammen med oss. Og hele sansehagen er bygd på dugnad. De ansatte og venneforeningen har skaffet til veie gjenstander, for eksempel en gammel telefonkiosk, laget sildrebekk og sørget for at det gror i hagen. Og mens vi andre holder de fleste dyr i bur, spretter kaninene fritt i sansehagen på Grinitun. – Det er ingen ting som vekker større munterhet hos de gamle enn dyr og små barn.Før hadde vi kaniner og høns i bur, men de ble glemt. Høns som flakser fritt, og kaniner som løper rundt i hagen, virker mye mer engasjerende. Når beboerne kommer ut i hagen, ser de etter dyrene og lurer på hvor de har gjort av seg hvis de ikke ser dem med en gang.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS