Karin E Svendsen/Fagbladet

Sjukefraværet er halvert i løpet av ett år ved Lillestrøm bo- og behandlingssenter (Libos) i Skedsmo kommune. Inger Marie Bergersen, avdelingssjef ved Libos, betrakter det gode resultatet som summen av mange tiltak. – IA-avtalen har gitt oss verktøy for å forebygge langtidssjukemeldinger, sier Bergersen.

Nye metoder

Hvert halvår blir alle ansatte invitert til å svare på en rekke spørsmål for å måle den enkeltes forhold til jobben sin. Siden alle ansatte er med på slike samtaler, blir også avdelingen evaluert. Metoden kalles HKI (Human kapitalindeks) og brukes for å avdekke svakheter og måle framskritt og tilbakegang. – Ved hjelp av seks enkle spørsmål får vi mye informasjon om hver avdeling og dermed også muligheter for forbedringer, sier Bergersen. Skedsmo kommune har valgt å bruke Løft (Løsningsorientert tilnærmingsmetode) for å løse de problemene som blir synlige gjennom HKI-undersøkelsen. Det viktigste trekket ved denne metoden er at leder og medarbeider ikke fokuserer på det som er et problem, men på hva som kan være løsningen. Ansvaret for endring plasseres hos alle som er involvert, ikke bare hos ledelsen. Slik blir den enkelte medarbeider utfordret til å se på og kanskje forandre på sin egen rolle.

Godt miljø

Ann-Kristin Røstvik Grønningen, sjukepleier og leder på en av de fire avdelingene ved Libos, trekker fram det gode arbeidsmiljøet som en viktig grunn til det lave sjukefraværet. – Aktiv oppfølging ved sjukdom er viktig i arbeidet for å forebygge langtidsfravær, mener Røstvik Grønningen. Medarbeidere ved Libos som blir sjuke, blir derfor ikke overlatt til seg selv. Av og til får de invitasjon til å komme innom for å spise lunsj, og de blir innkalt til møter for å drøfte ulike muligheter framover. Mange stikker også innom arbeidsplassen på eget initiativ mens de er sjukmeldte. Avdelingslederen får støtte fra Rune Solheim, rådgiver i Skedsmo kommune. – Folk her er sterkt knytta til arbeidsplassen, og alle tar godt vare på hverandre. Mitt inntrykk er også at ingen ønsker å slutte ved Libos, sier Solheim.

Effektiv

Solheim tror motivasjonen til medarbeiderne også blir styrket om de er overbevist om at arbeidsplassen og arbeidet fungerer hensiktsmessig. Han mener derfor det har vært fornuftig at Libos har samla brukere med sammenfallende behov. – For to år siden ble det oppretta en avdeling for mennesker med ulike demenslidelser. På den ene sida er det hensiktsmessig å samle denne pasientgruppa i en liten enhet ut fra deres diagnose. En annen fordel med en slik organisering er at ansatte som har interesse for og kompetanse innen demensomsorg, kan søke seg til den avdelinga.

Kompetanse

Anne Marie Bergersen er svært fornøyd med at i løpet av året vil det nesten ikke være noen ufaglærte medarbeidere igjen på Libos. – Mange ufaglærte hadde tenkt å ta en utdanning, men noen kviet seg også. Men for oss er det viktig å ha tilgang på godt kvalifisert personell. Vi laget derfor en handlingsplan for utdanning av helsepersonell og kjøpte en hjelpepleierklasse på voksenopplæringa. Da kunne vi tilby ufaglærte medarbeidere å ta fagopplæringa ved siden av jobben. De brukte en til to dager i uka på skolen og fikk betalt som assistenter også mens de fikk undervisning. I tillegg fikk de løfte om fast ansettelse etter endt utdanning. Avdelingslederen ser på kompetanseheving som en av de viktigste faktorene for å forebygge slitasje. – Det fysiske slitet kan vi ikke eliminere fra pleien, men den selvtillit og følelse av mestring som økt kompetanse gir, bidrar sannsynligvis til at trivselen øker og at den ansatte blir bedre i stand til å ta vare på seg selv, mener hun.

Viktig utstyr

Libos har en arbeidsstokk som er ganske typisk for helsesektoren. Her er flest kvinner, mange av dem er ikke lenger unge, og en del lider av ulike muskel- og skjelettskader etter mange år med fysisk hardt arbeid. Avdelingssjefen nøler derfor aldri med å kjøpe inn utstyr som kan skåne medarbeiderne. – En heis til 15.000 kroner er for blåbær å regne i forhold til det vi kan spare av menneskelige lidelser og sjukmeldinger, mener Bergersen.

Goder

Skedsmo kommune forsøker å gi sine ansatte noen viktige, men rimelige fordeler. – Vi er veldig glad for at kommunen har gitt oss en massasjestol. Den brukes selvsagt først og fremst av våre beboere, men de ansatte får fritt benytte den etter arbeidstid, forteller Bergersen. Libos har også terapibasseng. På hverdagene brukes det i behandlingsøyemed, men i helgene kan alle ansatte bruke det sammen med sine familier. – Slike tegn på at kommunen verdsetter sine ansatte, er nok også en viktig trivselsfaktor, tror Bergersen.

Tungt, men trivelig

Birgit Kirkegård er ledende hjemmehjelper ved Libos og arbeider like mye ute som inne på kontoret. De siste månedene har hun vært helt eller delvis sjukmeldt, og er nå i stand til å ta seg av kontorarbeidet. – Vi har forsøkt andre løsninger også, men det har ikke fungert. Jeg var for eksempel på aktiv sjukmelding en periode. Da prøvde vi å arbeide sammen to og to. Jeg tok det letteste arbeidet, mens den andre hjemmehjelperen tok seg av det som var for tungt for meg. Vi tok noen flere hjem i løpet av dagen enn hun ville klart aleine, men det meste arbeidet er tungt, så effekten ved en slik ordning er begrenset. – Vi har heldigvis godt utstyr, og ledelsen invester gjerne i hjelpemidler. Men ikke alle brukere ønsker å ha utstyret vårt inn som en del av sitt hjem. Mange hjem er også overmøblert slik at arbeidet blir unødvendig tungt. Vi kan påpeke enkelte ting, men ikke overprøve brukerne. Det er jo deres eget hjem, og de har rett til å innrede det som de vil, sier Kirkegård. Hun syns ledelsen ved Libos har gjort det som har vært mulig for å tilrettelegge arbeidet hennes. – Men det er mange tunge løft, og du må bruke en støvsuger for å støvsuge – uansett hvor tungt det er. Kirkegård håper sterkt å kunne vende tilbake i full stilling. Hun fristes verken av uføretrygd eller ny utdanning. – Jeg liker den jobben jeg har. Det må du for å holde ut, for det er skikkelig tungt.

Human kapitalindeks

Hvert halvår blir alle ansatte ved Libos innkalt til HKI-undersøkelse. Ledelsen ved Libos er godt skolert i undersøkelsesformen, som har seks faste spørsmål. Etter undersøkelsen gjennomføres det avdelingsvise samtaler. – Samtalen tar om lag halvannen time, men vi får til gjengjeld bedre og dypere samtaler enn vi fikk ved tradisjonelle medarbeidersamtaler, sier Anne Marie Bergersen, avdelingssjef ved Libos. – Og vi får avdekket svakheter og dermed mulighet til å gjøre noe med dem. Hvis en avdeling skårer lavt, ser vi på det som en mulighet til forbedringer. De seks spørsmålene som blir stilt under en HKI-undersøkelse:

Vet du hva som forventes av deg på jobben?

Har du de nødvendige hjelpemidler for å gjøre jobben riktig?

Har du mulighet til å gjøre det du er best til hver dag?

Har du i løpet av siste uke fått anerkjennelse for godt arbeid?

Virker det som din leder eller andre bryr seg om deg?

Er det noen på jobben som oppmuntrer deg til at du utvikler deg?

Løft

Skedsmo kommune og Libos har valgt å bruke Løsningsfokusert tenkning (Løft) som en metode for å finne løsninger. – Løft handler om å se muligheter som kanskje ikke er prøvd ennå, sier psykolog Hedvig Montgomery som har veiledet kommunen i bruken av dette verktøyet. Hun forteller at metoden i korthet går ut på ikke å utdype og konsentrere seg om det som er problematisk, men i stedet fokusere på hva som er ønskelig og hvilke muligheter man selv og virksomheten har for å komme dit. – Ett av spørsmålene som kan brukes, kalles mirakelspørsmål. Hvis den som leder møtet velger å bruke et mirakelspørsmål, får den ansatte spørsmål om hvordan det ville ha vært på arbeidsplassen dersom det hadde skjedd et mirakel og problemet var løst. Eller intervjueren kan spørre om hvordan en god dag på jobben ville være. Så kan man finne de trinnene som skal til for å bevege seg mot et bedre arbeidsmiljø, sier Montgomery.

Halvert sjukefravær

Sjukefraværet ved Libos er redusert fra 16 prosent i 2003 til 7,5 prosent i 2004.Skedsmo kommunen har vært en IA-virksomhet fra 2002. Kommunen og trygdeetaten har samarbeidet for å redusere sjukefraværet siden januar 2004. Libos har sin faste kontakt ved trygdekontoret. Kontakten brukes til informasjon og veiledning ved langvarig sjukefravær.

Nederlag eller mulighet

Pleiere som ikke har helse til direkte pleiearbeid, må hjelpes. Libos samarbeider med trygdekontoret for å finne andre muligheter enn uføretrygd. Langvarig sjukefravær er ikke alltid til å unngå i fysisk krevende yrker. – Ved langvarig sjukdom ser vi alltid om det er mulig å tilrettelegge arbeidet bedre, sier Anne Marie Bergersen, avdelingssjef ved Libos. Men hun har erfart at denne muligheten har store begrensninger. – Hvis vi tilrettelegger for mange av våre ansatte, blir det mer tungt arbeid for de andre. Det er derfor ikke mulig å frita mange for pleiedelen av arbeidet, sier avdelingslederen. I pleiesektoren og kommunen for øvrig er det en del oppgaver som er mindre fysisk krevende enn pleie. – Vi vurderer alltid først egen organisasjon, men det er ikke mange administrative stillinger på et sjukehjem eller i hjemmebaserte tjenester. Dessuten er ikke alle kvalifisert for å skifte til annen type arbeid.

Nye muligheter

Hvis det viser seg at tilbakeføring, tilrettelegging og annet arbeid ikke er mulig for en medarbeider som ikke lenger har helse til å arbeide i den direkte pleien, ser ledelsen på Libos etter andre muligheter for å hjelpe den ansatte ut av pleien. – Når en av våre medarbeidere ser ut til å ha en langvarig sjukdomsperiode foran seg, tar vi kontakt med vår kontakt ved trygdekontoret, forteller Bergersen. Siden januar 2004 har Lillestrøm bo- og behandlingssenter (Libos) hatt en fast kontakt ved trygdekontoret. Wenche Nesdal har deltatt på møter med sjukmeldte og koordinert all kontakt mellom Libos og andre offentlige etater. – Den sjukmeldte selv og ledelsen her har ett eller flere møter med Nesdal for sammen å finne en løsning. Hvis ikke vi finner noen mulighet for at den ansatte kan fortsette i kommunen, ser vi på andre muligheter. Bare i to tilfeller har vi måttet konkludere med uføretrygd, opplyser Bergersen. Hun synes det er langt mer oppmuntrende at en av de tidligere hjelpepleierne som ikke lenger kunne gå i pleie, nå går på sosialhøgskolen.

Tydelig ledelse

Bergersen er klar på at det er ubehagelig, men helt nødvendig at hun og ledelsen for øvrig er tydelige ledere i forbindelse med langtidsfravær. – Det er vondt for medarbeidere som ikke lenger kan gjøre en jobb her. Men min oppgave er å hjelpe dem med å finne fram til den beste løsningen for dem. Av og til er det dessverre ikke mulig å fortsette med fysisk hardt arbeid, og vi har ikke alltid noe annet å tilby dem. Da er det bedre at vi gjør det klart enn at de skal presse seg tilbake for så å bli enda sjukere etter en periode i jobb, mener avdelingssjefen ved Libos.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS