JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rett hjem: Hjemmetjenesten vil ikke snu i døra

Hjemmetjenesten arbeider med levende og døende mennesker. Det gjør vondt å følge tidsskjemaet når folk har behov som strekker seg ut over ti minutters tilsyn.

2004052117583420131216040648

Tove Rønning, som har arbeidet fem år i hjemmetjenesten, understreker at det ikke er arbeidet hos brukerne som skaper tidspresset. – Det er alt det andre som skaper uheldige belastninger, sier hjelpepleieren i Ranheim sone i Trondheim. – Hvis en bruker har et vedtak om tilsyn, blir det satt av ti minutter til den brukeren. Men jeg må også kjøre til ham eller henne, og jeg må skrive rapport. Kanskje må jeg også ringe legen eller ordne noe som brukeren ikke er i stand til å gjøre selv. Da går det fort vekk en time, forklarer Rønning. Trondheim kommune har også nylig innført et nytt datasystem. – Det kommer sikkert til å fungere etter hvert. Men sånt tar jo tid i en innkjøringsfase, og vi har vært belemret med mye plunder og heft. Og det er ikke satt av tid til det. I Arbeidstilsynets kartlegging av arbeidsmiljøet kom det fram at de ansatte i hjemmetjenesten i Trondheim arbeider under et altfor stort tidspress. I Ranheim sone følte samtlige ansatte at tidspresset var mildt sagt ubehagelig høyt. Etter pålegg fra tilsynet har kommunen tatt tak i problemet og blant annet opprettet en egen avdeling for alarm og en for hjemmehjelp i tillegg til vikartjeneste. – Ingen i sonen har mista jobben, så vi får nok bedre tid heretter, håper Rønningen.

Ingen selskapsdame

– Sånn som det har vært hittil, føler vi at vi ikke får tid nok til å gi brukerne det de trenger. Kommunaldirektøren sier vi ikke skal ta oss av den sosiale biten. Jeg skjønner det, men mange brukere bor aleine, og de har ikke familie og venner i nærheten. Da er det bare oss de ser. Når jeg vet det, er det ikke lett å bare snu i døra, sier Rønning. Hjelpepleieren skjønner godt at de ansatte i hjemmetjenesten ikke kan arbeide som selskapsdamer. Men hun legger ikke skjul på at mennesker etter hennes mening trenger mer enn mat og medisiner. – Før ble det lagt til en halv time til husvasken slik at det ble tid til en prat og en kopp kaffe sammen med brukeren. Den halvtimen er dessverre borte nå, men brukernes behov for sosial kontakt kan vi ikke fjerne med et vedtak.

Levende og døende

Rønning syns hun etter mange år i hjemmetjenesten er blitt flinkere til å si nei til tjenester som brukerne ikke har krav på. – Men jeg arbeider ikke med papir eller andre døde ting. Jeg arbeider med levende og døende mennesker. Bare i dag har jeg brukt halvannen time hos en bruker som kun har vedtak om tilsyn. Den gamle og skrøpelige dama hadde falt og lå naken og kald under senga da jeg kom. Hun kunne ha trykket på alarmen, men hun ville ikke tilkalle noen fremmede, for hun visste jo at jeg skulle komme. Jeg måtte selvsagt tilkalle ambulanse og være sammen med henne til hun ble hentet, for hun har ingen pårørende. En annen av «mine» er døende. Vi har valgt å sette av halvannen time til ham ved hvert besøk. Derfor må jeg i en periode nå knipe inn på tida til de andre.

Venter mindre tidspress

Heidi Eriksen har vært enhetsleder ved Ranheim sone i 12 år. Hun er svært optimistisk etter at Trondheim kommune har bestemt seg for å prioritere hjemmetjenesten. – Den viktigste grunnen til tidspresset er alle de uforutsette hendelsene som kommer i løpet av arbeidsdagen, tror Eriksen. – Vi vet at brukerne ønsker at vi kommer til bestemte tider. Det er derfor veldig stressende når arbeidsdagen blir avbrutt på grunn av en uttrykning. Da rakner alt. Andre brukere må vente, og kolleger må overta noen av de brukerne du skulle ha vært hos. Eriksen betrakter det derfor som et stort fremskritt at hjemmetjenesten ikke lenger skal ha ansvaret for trygghetsalarmene for de brukerne som bor hjemme. Hun er også overbevist om at det kommer til å merkes at hjemmehjelpen nå blir organisert i en egen enhet, og at brukerne blir overført dit. – Jeg håper det blir mer tid til å registrere brukernes funksjonsnivå. Til nå har nok de fleste prioritert å hjelpe framfor å registrere. Men det er brukernes funksjonsnivå som avgjør budsjettet vårt, så det er viktig at alle får tid til å bruke dataprogrammet vårt, mener Eriksen.

Letter byrdene

Trondheim kommune setter nå i verk en rekke tiltak for å oppfylle Arbeidstilsynets krav. – Da vi sendte pålegget til Trondheim kommune, ble det mottatt med takk, forteller Morten Storseth, Arbeidstilsynets kampanjeleder i Trøndelag. Han har vært med på å gi pålegg til mange kommuner, og opplever sjelden å bli møtt med takknemlighet for pålegg som koster millioner. Storseth betegner kommunen som en forbilledlig samarbeidspartner. Kommunaldirektør i Trondheim kommune, Tor Åm, ble langt fra overrasket over pålegget. – Vi visste at vi hadde tynt sitronen, at sjukefraværet var høyt, at arbeidsdagen i hjemmetjenesten var preget av høyt tidspress og at vi hadde en utfordring når det gjaldt kvaliteten på hjemmetjenestene, sier han.

Pluss 20 millioner

Åm var glad for at Arbeidstilsynet påpekte det han selv lenge hadde vært klar over. – En samlet gjennomgang og trøkket fra tilsynet var svært nyttig. Pålegget, som kom midt i budsjettbehandlingen, gjorde det lettere å sette fokus på denne viktige, men nesten usynlige tjenesten. Dermed ble det mulig å få politisk gjennomslag for økte bevilgninger til denne sektoren, og vi fikk plussa på 20 millioner kroner, eller nesten fem prosent, til hjemmetjenestene for inneværende år, opplyser han. 3,5 millioner vil gå med til å etablere en egen enhet som skal ta seg av alle utrykninger på trygghetsalarmene. Det skal også opprettes en egen vikartjeneste for å ta seg av toppene ved sjukdom i hjemmetjenesten. Dette tiltaket er beregnet å koste tre millioner kroner. Det vil bli ansatt nye folk i begge disse enhetene for å lette hverdagen for de ansatte i hjemmetjenesten.

Skolering

– Vi har også satt av penger til et Flink med folk-prosjekt som vi setter i verk sammen med Kommunenes Sentralforbund. Hjemmetjenesten er bemannet av mennesker som sjelden eller aldri har fått anledning til systematisk kompetanseheving. Andre arbeidsplasser kan stenge virksomheten for å kurse sine ansatte. Dette er umulig i hjemmetjenesten hvor brukerne er avhengig av kontinuerlig aktivitet. Heretter skal samtlige ansatte og vikarer tas ut minst to dager i året for faglig oppdatering. På den måten vil de ansatte få økt kompetanse i tilegg til at de får anledning til å skaffe seg et faglig nettverk, mener Åm. Trondheim kommune har videre bestemt seg for å sette inn ekstra midler til å skolere vikarer. – Alle vikarer skal gjennom et kursopplegg før de går på jobb første gang. Når de fast ansatte vet at vikarene har de grunnleggende ferdighetene, kan de stole på dem, og de slipper å bruke tid og krefter på opplæring ved den enkelte sone. Slik kan vikarene bli en reell avlastning, håper Åm.

Vedtak og norm

Kommunaldirektøren er ikke i tvil om at det er tøft å arbeide i hjemmetjenesten. – De ansatte møter mange tunge skjebner. Hvis en ikke er profesjonell, kan hverdagen bli trasig, sier han. – Utviklingsprogrammet Flink med folk skal gi ansatte kompetanse til å klare hverdagen bedre. Kompetansehevingen går både på å ta vare på brukerne og seg selv slik at de ansatte klarer å leve i den jobben de har. Å være profesjonell er ifølge Åm blant annet å kunne skille mellom vedtak og personlige normer for hva brukerne bør få av tjenester. Åm er overbevist om at lojalitet mot vedtak kan lette hverdagen for de ansatte i hjemmetjenesten. – Når den enkeltes norm tilsier mer tjenester enn hva vedtakene faktisk innebærer, blir det en voldsom tilleggsbelastning ved at de ansatte daglig går hjem med dårlig samvittighet fordi de mener de burde ha gjort mye mer. Brukernes rettigheter bør ivaretas gjennom ordinær saksbehandling og ikke ved at den enkelte arbeidstaker strekker seg. Kommunaldirektøren tror imidlertid at det vil bli lettere for hjemmetjenestens folk å holde seg til vedtakene når de som en del av utviklingsprogrammet kan jobbe sammen med andre for å skaffe seg felles oppfatning av hva vedtak faktisk innebærer, får økt kompetanse og et større nettverk.

Optimist

Også Arbeidstilsynets representant er optimistisk. – Når vi hører hvilke tiltak som settes inn, tror jeg arbeidsforholdene vil bli betraktelig bedre, sier Morten Storseth. – I løpet av sommeren skal vi ta en ny runde til de ulike enhetene. Da vil vi få en endelig bekreftelse på om tiltakene faktisk har lettet hverdagen for de ansatte.

Rett hjem i Trondheim

Arbeidstilsynet har gjennomført en landsomfattende kampanje for å bedre arbeidsforholdene til de ansatte i hjemmetjenesten. Kommunene fikk frist til 1. mars i år for å kartlegge blant annet tidspress blant de ansatte og å sette i verk tiltak mot dette. Kartlegginga i Trondheim kommune viste at ansatte i alle soner var utsatt for uheldige fysiske og psykiske belastninger som følge av tidsnød. Arbeidstilsynet ga Trondheim kommune pålegg om å «sette inn tiltak som medvirker til at de ansatte ikke utsettes for uheldig tidspress eller andre indirekte følger av tidspress...». Innen 1. juli skal tilsynet ha vært på en ny runde for å se om tiltakene har bedret arbeidssituasjonen.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy