JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ambulanse: Balansekunst

Daglige møter med dramatiske ulykker og alvorlig sjukdom gir mange og sterke inntrykk. Og alle inntrykk finner sitt uttrykk. Om du vil eller ei. Med en gang eller lenge etterpå.

2004052118071420131216040650

Mange blir sjuke av ikke å få lufte ut sine inntrykk. Det tok Fagforbundet i Vestfold på alvor og arrangerte en fagdag for sine medlemmer i ambulansetjenesten. John Grimsby ble invitert til å inspirere til debatt og lede dagen med refleksjoner over holdninger og egne behov hos helsepersonell. Grimsby er prest og kompetanserådgiver og arbeider til daglig på Rikshospitalet. Han og hans kolleger kommer inn etter store ulykker. Grimsby har derfor ofte kontakt med mennesker som er blitt alvorlig skadet og med familier som har mistet en eller flere av sine.

Balanse

– Det er en naturlig og nødvendig balanse mellom den lufta vi puster ut og den vi puster inn. På samme måte er det med maten. Det er en balanse mellom det vi inntar og det som blir brukt eller forkastet av kroppen. Slik er det med sanseinntrykk også. Der det er sterke inntrykk, bør det også være noen uttrykk. Du merker kanskje ikke at en utrykning gjør inntrykk. Men hva gjør hundre turer med deg? spør Grimsby forsamlingen på omtrent 30 personer. Presten registrerer at han har forsamlingen med seg før han fortsetter. – I det mennesket som opplever mange inntrykk, vokser behovet for å gi uttrykk for opplevelsene. Jeg og mine kolleger møtes to timer hver uke for sammen å bearbeide sterke opplevelser. Det trenger vi for at ikke inntrykkene skal sette seg fast og fortære oss. Grimsby understreker sterkt at vi selv bærer hovedansvaret for vårt eget liv. – Men det er også ledelsens ansvar å legge til rette for å løse de problemene som oppstår på grunn av jobben. Kanskje kan det i blant være en løsning å trekke inn en person utenfra for å få hjelp til å bearbeide sterke opplevelser på en konstruktiv måte, foreslår presten. Noen av seminardeltakerne arbeider sammen med folk de har kjent lenge, og som de kommuniserer godt med. En prat i bilen etter et oppdrag kan da være svært nyttig og kanskje tilstrekkelig. Andre kan fortelle om obligatoriske samtaler etter et oppdrag.

Stille spørsmål

Seminardeltakerne oppfordres til å reflektere rundt profesjonalitet blant annet ved hjelp av ordpar som avstand – nærhet, likeverd – likestilt samt åpne og lukkete spørsmål. – Evne og vilje til god kommunikasjon er ofte nødvendig for å kunne gi den hjelpen som trengs. Derfor er samtalen et viktig verktøy for enhver hjelper, mener Grimsby. Han skiller mellom åpne og lukkete spørsmål. Et lukket spørsmål inneholder et svar eller en bestemt forventning. Et åpent spørsmål inviterer andre til selv å fortelle det han eller hun vil. «Det går vel bra?» inneholder en forventning. Et åpent spørsmål er derimot «Hvordan har du det?» – Åpner du med «hvorfor», ber du om en forklaring. Men det er ikke alltid like lett å forklare. Hvis du derimot klarer å formulere et spørsmål som åpner med «hva» eller «hvordan», inviterer du til fortelling. Det kan ofte være enklere, og du som profesjonell hjelper kan på den måten få mye informasjon. Da gir du også personen som trenger din hjelp, en mulighet til å fortelle om det som har skjedd eller om det som er vanskelig.

Sett deg ned

Et annet kommunikasjonstips for hjelpere er å plassere seg rent fysisk på samme nivå som den hjelpetrengende. – Tenk deg et forulykket menneske liggende på bakken. Rundt ham står uniformerte personer og stiller spørsmål. Jeg vil tro at den hjelperen som setter seg på huk og møter blikket til den hjelpetrengende, får bedre kontakt og mer informasjon enn de som blir stående. Setter du deg ned, utlikner du noe av det negative ved den maktulikheten som alltid vil eksistere mellom hjelper og hjelpetrengende, hevder Grimsby.

Ikke for nær

Mange som arbeider innen utrykningstjenestene, har støtt på problemer knyttet til avstand og nærhet. – Det er problematisk å komme for nær den du skal hjelpe. Det går ut over profesjonaliteten, mener en av deltakerne. – Du kan ikke se det andre mennesket dersom du er blindet av egne tårer, supplerer Grimsby. På den annen side må vi være så nær at vi ser det mennesket vi skal hjelpe. – Ordet respekt betyr å se og å se en gang til. Respekt innebærer at vi har fokus på den som trenger vår hjelp, vi må se ham eller henne uten forutinntatte holdninger, mener Grimsby. – Bare slik kan vi yte den hjelpen som akkurat dette mennesket trenger. Da er det viktig at vi kan vårt fag. Energien og fokus må styres mot den hjelpetrengende og ikke brukes på å mestre vår egen usikkerhet.

Forventninger

Ambulansepersonell kan berette om et konglomerat av forventninger. – Vi skal ikke bare ha kompetanse til å se hva som trengs og til å kommunisere med hovedpersonen. Vi må også holde et tidsskjema. Bruker vi mer enn 14 minutter fra vi er framme på åstedet til vi er tilbake, er det avvik, forteller Atle Frey. – Mens vi holder fokus på pasienten, vil pårørende ha svar på sine spørsmål, og vi blir oppfattet som brå og avvisende dersom vi prioriterer bort dialogen med dem, sier han. Konflikten mellom rollen som hjelper for pasienten og støttespiller for pårørende er alt annet enn lett, særlig tatt i betraktning av knapphet på tid og bevisstheten om at det som for utrykningspersonell er et rutineoppdrag, kanskje betyr katastrofe for de pårørende. Grimsby peker også på en annen side ved mennesket som gjør en akuttsituasjon enda mer kompleks. – Tilhørighet og tilknytning er noe av det mest grunnleggende i de fleste menneskers liv. I en krisesituasjon vil pasienten ofte bli revet ut av hverdagen og hjelpeløst være avhengig av fremmede mennesker. I en slik situasjon trer ambulansepersonell inn i en grunnleggende viktig relasjon i forhold til pasienten. Og hvis hjelperne ikke da har både kunnskap, holdninger og selvinnsikt på plass, kan dette bli en mildt sagt dårlig opplevelse. Så viktige er dere, avslutter Grimsby sin innledning.

Utfordringer lokalt

Fagdagen viste klart at ambulansepersonellet trengte denne dagen, og at det er behov for en oppfølging. Ikke alle arbeider sammen med en kollega de kjenner godt. Og ikke alle har etablerte kollegastøtteordninger på jobben. Men det er like fullt nødvendig for utrykningspersonell å ha tilgang på en ventil for å bearbeide sterke opplevelser. – Arbeidsgiveren vår har lite penger. Derfor var det Fagforbundet som har arrangert dette seminaret, sier initiativtaker Torbjørn Lia. Han håper arbeidsgiverne ser hvor viktig denne typen faglig påfyll er, og at de er villig til å ta seg av oppfølgingen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy