Titti Brun/Fagbladet

Nygård barnehage er med på prosjektet Skal – skal ikke. Målet er at barn og unge skal bli dyktige i å gjøre gode valg, og at voksne i lokalsamfunnet skal være gode forbilder.

– Vi ønsker å gjøre barna både trygge nok til å si nei og selvsikre nok til å si ja. Sara løste lekesituasjonen på en god måte for alle parter, påpeker barne- og ungdomsarbeider Ana Claudia Adam.

Øve på gode valg

Lyngdal har valgt å melde hele kommunen inn i prosjektet. På den måten har de gjort Skal – skal ikke-prosjektets sitat til sitt; det kreves en landsby for å oppdra et barn. To ganger årlig er det holdt rene foreldre-folkemøter i gymsalene. Tema har vært variert; barn og medier, voksenrollen, medier og kroppsfiksering, hva gir barn og unge trygghet. Nå sist fylte temaet farsrollen kulturhuset med menn som var spesielt invitert. Kvinner fikk bare komme i følge med menn.

Etter storsamlingene har barnehagene og skolene fulgt opp med samtaler i mindre foreldregrupper. Barn og voksne i Nygård barnehage er i gang med sin andre treårsperiode. De opplever det felles kommuneprosjektet som flott.

Skitt fiske

– Prosjektet er med på å bevisstgjøre meg i jobben. Jeg tenker enda mer over hva slags forbilde jeg er – og på å la barna få øve seg i å gjøre gode valg. Det er så fort å glemme seg, sier Adam, mens hun viser fram utearealet.

Nettopp da tuster fiskesnørene til Carl Bernard og Julian seg – akkurat idet fisken skulle bite der nedi søledammen. Adam setter seg på huk, lar gutta prøve å sortere, men snørene knytter seg bare enda tettere.

– Kan du hjelpe oss litt? spør de. Da først blander hun seg inn og viser hvilken retning de skal snurre for å få hyssingsnørene fra hverandre.

– Vi greide det, oppsummerer Carl Bernard fornøyd.

Mange muligheter

Barna må få tid til å velge. De voksne kan vise valgmulighetene, men må la barna selv lete seg fram til sine gode valg. Det er ikke alltid like lett å gi dem tiden de trenger.

– Hvis det er litt gråvær, er det fort gjort å dra på dem regntøyet. Men det er også mulig å be dem velge tøy selv, mener Adam.

Hun påpeker at det er viktig at hun er et godt eksempel. Men barn er forskjellige og lærer på forskjellig måte. Noen kopierer, mens andre foretrekker å kjenne og prøve alt selv.

– Jeg kan si til barnet; du liker å hoppe i sølepytter og leke med vann. Hva slags tøy er det lurt å ha på seg da? Noen barn velger da å ta på regntøy, mens andre må enda en gang kjenne hvor våte de blir. Det er hele veien en balanse. Det er viktig at vi voksne er tydelige.

Foreldrerollen

Styrer Linda O. Jakobsen ser også Skal – skal ikke-prosjektet som en mulighet til å hjelpe og støtte foreldrene i oppdragelsen og ikke minst styrke dem i foreldrerollen.

– Opp gjennom årene har vi opplevd mange situasjoner der vi prøver å gå inn og hjelpe. Ikke overta, men støtte. Vi må tørre å ta de vriene samtalene. Da må vi være dønn ærlige, og grunnholdningen må være at vi vil hverandre vel. Vi støter på familier som blir styrt av sine ettåringer. Foreldre som vi må forklare at klærne må vaskes. Foreldre som vi må tørre å forklare at barna må få grise litt når de lærer å spise. Og foreldre som er uhøflige, fordi de ikke tenker på hvordan de virker både overfor sine barn og andre voksne. De vanskelige samtalene er også en del av det å være tydelig voksen, sier Jakobsen.

Positiv bekreftelse

Adam er enig. Det må være rom for både positive og negative følelser.

– Det er lov å gråte når mamma eller pappa går sin vei om morningen. Både voksne og barn må lære å tolke signaler. Men det er også et valg om man trøster eller kanskje bare spør om barnet vil ha trøst. Av og til trenger de å få gå i fred. Det er nyanser som er viktig å vise barna, syns Adam.

Vi møter Stefan og vogna igjen etter to runder rundt barnehagen. Ana stopper og skryter av jentene som fant løsningen som gjorde at Stefan fikk være med på leken. Også barn har godt av ros og få bekreftet at valget de gjorde var bra.

SKAL - SKAL IKKE

Målet er å dyktiggjøre barn og unge til å ta gode valg og å utfordre voksne til å være tydelige og nære.

Alle slags institusjoner kan delta i prosjektet – fra barnehage og skole til idrettslag, korps eller hele kommunen.

Folk i lokalsamfunnet skal gjennom prosjektet få drahjelp til å skape ulike møteplasser mellom barn, unge og voksne for å mobilisere et verdi- og holdningsarbeid.

Kristent pedagogisk forbund (KPF) er ansvarlig for prosjektet.

Prosjektet startet i 2002 og ble videreført for en ny periode fra 2005 til 2008.

Denne perioden er det fire fokusområder; det flerkulturelle møtet, miljøbevisste barn og unge, solidaritet på tvers og voksenrollen i det gode samspill.

En mentor følger prosjektene, og det skal også bygges opp et deltakernettverk slik at deltakerne kan drøfte sitt prosjekt med noen som jobber med de samme problemstillingene i en annen del av landet.

Lyngdals menn

I oktober var det storsamling for Lyngdals mannlige oppdragere med farsrollen som tema. Fedre, bestefedre, brødre og onkler ble invitert – eventuelt med følge av mor.

Lyngdal kommune er i gang med sin andre periode i prosjektet Skal – skal ikke. To barnehager og seks barne- og ungdomsskoler deltar. Lokalt har de valgt å fokusere på voksenrollen og det flerkulturelle møtet. Kommunen ønsker en samlet strategi i det lokale arbeidet med ny rammeplan for barnehagen, kunnskapsløftet i skolen og tverretatlig arbeid med oppvekstmiljøet.

I den forbindelse var farsrollen tema for høstens storsamling av foreldre og ansatte som jobber med barn og unge. Samlingen var på kulturhuset, og etterpå var det anledning til å lufte egne tanker og meninger i mindre grupper.

Felles kunnskap

Forrige prosjektperiode ble det gjennomført fem storsamlinger der voksenrollen var tema. I tillegg ble det holdt småsamlinger på skolene og i barnehagene som oppfølging.

Tilbakemeldinger viser at foreldre syns felles kunnskap gjør det lettere å forholde seg til egne barn, og at det gir styrke å vite at andre foreldre tenker på samme måte.

Tidligere hentet styringsgruppen inn eksterne innledere som Simen Flem Devold, mens det første stormøtet denne perioden ble innledet av lokale pappaer og menn. Undervisningsetaten i kommunen har det lokale ansvaret.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO