Titti Brun/Fagbladet

Jentene har revet, ristet, krøllet og banket avisene de har fått utdelt for å løse gruppeoppgaven: Komponer et stykke musikk ved hjelp av aviser.

Dette er «hendelsen». Det er alltid en «hendelse» som starter filosofitimen for barn og unge som ukentlig møtes for å samtale om livets store spørsmål.

– Ja visst kan barn filosofere. Den åpne funderingen gir rom for barnets egen undring. Barn stiller som oftest gode spørsmål som får oss til å se ting i et nytt lys. Bare de får tid nok, mener Beate Børresen, ansvarlig for kurset «Filosofi med barn» ved Høgskolen i Oslo.

Undring på timeplanen

Filosofi er på full fart inn i den norske skolen. Fra 2006 skal det gjøres systematiske forsøk med filosofi i undervisningen. Børresen håper det snart blir et eget fag.

– Det er ikke nødvendig at barna kan Nietzsche og Kant for å filosofere. Det er nok å si at vi skal ha en samtale med bestemte regler, der vi skal si hva vi tenker om en «hendelse» eller et spørsmål, og at tankene skal begrunnes, påpeker Børresen.

Hun mener at barn og unge utvikler evnen til kritisk og selvstendig tenkning gjennom å filosofere. Hun har allerede i flere år samtalt med unge helt ned i barnehagealder. Fagbladet var flue på veggen da Børresen sammen med kollega Bo Malmhester holdt filosoferende samtaler med unge mellom 12 og 15 år. De unge har meldt seg frivillig på kurs – åtte ganger to timers samtaler.

Hva er musikk

Dagens oppgave er skrevet på flippoveren. Samtalen har en begynnelse, en struktur og en avslutning: Komponer et musikkstykke ved hjelp av utleverte aviser. Navngi det. Framfør det. Lytt til hverandre. Skriv ned tanker. Samtal om det vi har gjort og hørt. Målet er å prøve å finne ut hva musikk er.

Hensikten med å starte opp med egenkomponert avismusikk, er å tømme hodene og skape en situasjon som er mest mulig fordomsfri i forhold til hva musikk er.

Så enkelt. Og så vanskelig. For når tenkte du over hva musikk egentlig er?

– Alt er musikk, sier Marianne C.

– Også gulrøtter? spør Beate Børresen.

– Ja, hvis man knasker på dem.

– Det var en rytme i stykket, legger Jennica til.

– Rytme er ikke nok, mener Marianne C.

Ordrett logg

Den ene av de tre gruppene har kalt komposisjonen sin for Herp avisa; slang for ødelegg avisa. Umiddelbart faller tittelen lett i øret.

– Det var sånn ødelegg musikk, sier Christian. Og Sol kommer på at det er noe musikk hvor de driver med støvsugere og sånn. Hun mener det fins god og dårlig musikk, og at det er opptil hver enkelt om det er musikk eller ikke.

– Så den enkelte bestemmer altså selv? spør Bo Malmhester, som leder samtalen. Parallelt skriver Beate Børresen en ordrett logg over samtalen som føres. Alle de unge får utlevert en kopi av loggen på begynnelsen av neste møte.

– Nå vet vi i hvert fall at vi kan lage musikk av avis. Det har vi bevist, sier Susanne. Alle rundt bordet er enige.

Samtalen har bølget fram og tilbake, streifet innom lyden av skritt i kram snø og måten avisen ble slått i låret på. Det er framsatt en påstand om at det fins melodier uten rytme, og stilt spørsmål ved instrumentenes betydning for om lydene faktisk er musikk.

Jeg eller vi

– Er det noen forskjell på takt og rytme? spør Bo.

De unge blir stille. Det er tydelig at de begynner å se forskjellen mellom det å buse ut med en vurdering ut fra egen opplevelse – og den gjennomtenkte søken etter et svar som kan være godt for flere. Den som krever at man må begrunne sitt svar.

– Ja, mener Mille. – Takt er takt, rytme er noe mer.

Meningen med disse samtalene er ikke å sette ord på sin egen personlige opplevelse. Målet er å jobbe sammen for å finne gode og sanne svar. Å filosofere innebærer at man undersøker et spørsmål med fullstendig åpent sinn, uten forutbestemte holdninger.

Krevende hjerneaktivitet

– Dagens unge har et sterkt eierforhold til sine opplevelser. De er veldig opptatt av sin egen vurdering og forventer at den skal være interessant. I våre samtaler er opplevelsen viktig, men ikke den individuelle vurderingen av godt og dårlig. Vi er på jakt etter en fordomsfri, felles anskuelse, forklarer Beate Børresen i pausen. Da serveres frukt, kjeks og brus. For de unge trenger energi. Å filosofere er en tøff jobb.

– På kursene for voksne filosoferer vi alltid tidlig på morgenen og til nød en økt etter lunsj. Det er krevende å filosofere. Kveldskurs som dette er tøft. På skolene i Frankrike gjør de det vanligvis bare om formiddagen.

Musikkens vesen

Samtalen fortsetter. Noen ganger som runder der alle svarer. Andre ganger etter håndsopprekning.

– Alt som består av lyder er musikk, mener Christian.

Men det mener ikke Jennica.

– Hvis jeg går bortover, så er ikke det musikk. Men jeg kunne gå i en bestemt rytme. Man avgjør selv om det er musikk eller ikke.

Mille kommer med en innvending. Hun mener det er noe bestemt som er musikk. Og viser til at selv små barn nynner og beveger seg til musikk, selv om de ikke har lært at det er musikk.

– Det er ikke så mange som tenker over hva musikk er.

– Musikk er lyder som spilles i takt og lyder som lager en melodi, sier Louise.

– Musikk er sammenlagte takter eller rytmer. Det kan være alt fra hestegalopp eller en børste som dras gjennom håret. Ikke i seg selv, men hvis man setter det sammen, sier Mille, som i denne omgang får siste ordet før Bo Malmhester oppsummerer.

– Dere har gjort en kjempegod undersøkelse av musikkens vesen. Dette har vært morsomt. Fortsett å filosofere.

FILOSOFI PÅ TIMEPLANEN

Nå skal systematisk og åpen undring inn på timeplanen i den norske skolen. Fra 2006 skal det gjøres forsøk med filosofi i KRL-faget, samfunnsfag, naturfag og norsk.

Deretter avgjøres det om faget skal inn i læreplanen, og om det skal inn som eget fag eller integreres i de andre fagene.

Høgskolen i Oslo har i et par år undervist i «Filosofi med barn». Nå starter også Universitetet i Oslo opp «Filosofi som metode» – for lærere. Noen skoler tilbyr allerede filosofi på timeplanen. Både i Oslo, Akershus og Tønsberg har barn helt fra førskolealder til ungdomsskolen, vært i gang med filosofiske samtaler. Også noen videregående skoler i Oslo har hatt filosofi som valgfag.

Veier inn i samtalen

Hendelsen: Samtalen starter med en hendelse; en fortelling, en tekst, en lek eller en øvelse. Den voksne ber barna legge merke til hva de syns er morsomt, rart eller interessant.

Tenkepausen: Brukes til å skrive ned tanker i loggboka. Disse kan tegnes, dersom barna ikke kan skrive. Poenget er at de skal huske hva de tenker.

Gruppesamtale: Den skal bygge på barnas spørsmål. Noen barn formulerer tydelige og korte spørsmål, andre kan be om hjelp til å klargjøre sitt spørsmål. Men det kan ta tid, og det er fristende å skynde på prosessen. La det være. Dette tar tid. Det skal ta tid å filosofere.

Ny tenkepause: Hver og en tenker gjennom hvilke spørsmål som er viktigst.

Evaluering: Kan begynne med en runde der alle får anledning til å si noen ord om hva de har tenkt, om de har oppdaget noe nytt, fått klargjort noe eller kanskje skiftet standpunkt.

En metode er å dele tavla i to og sette pluss og minus. Så kan barna komme med positive og negative ting. Den voksne kan spørre om noen kan finne grunner for at en ting som står under positivt også kan være negativt, og omvendt. En annen metode er å be alle skrive et spørsmål og en påstand om det som har skjedd. Deretter bytter barna ark med sidemannen. Så kan barna lese opp det som står på arket. Den voksne ber så om kommentarer fra gruppa.

Pioneren

«Lese- og skriveferdigheter hører under litteraturfaget. Den moderne skolen skal lære barna å tenke rasjonelt. Ergo burde tenking og vurdering høre inn under et filosofifag.»

Slik resonerte den amerikanske filosofen og professoren Matthew Lipman, og utarbeidet korte tekster som grunnlag for filosofiske samtaler med barn og unge. I 1969 grunnla han bevegelsen Philosofi for Children. I dag benytter over 50 land hans veiledningsmateriell for lærere i praktisk filosofi.

Filosofi skal ikke læres, men gjøres. Klasserommet skal gjøres til et forskningsfellesskap. I vanlige diskusjoner er målet å vinne, uavhengig av om man har rett eller ei. For den filosofiske samtalen er søken etter sannhet selve kjernen.

I Brasil har 30.000 barn blitt undervist i filosofiske samtaler i skolen. Det har også barn i belastede områder i Nord-England. Ifølge elevenes egne vurderinger gir samtalene anledning til å vise følelser og hvem de er, noe som fører til økt trygghet og selvstendighet. Målet er ikke bare å øke elevenes skolekompetanse, men også å trene dem i en demokratisk tankegang med øye for mangfold. Barna oppmuntres til å plukke opp hverandres argumenter og utvikle dem videre.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKA