Om veksten i antall ansatte i helse- og sosialsektoren blir den samme i årene framover som den har vært de siste 15 år, vil den sluke nesten halvparten av de nye kullene som kommer ut på arbeidsmarkedet.
– Det er god grunn til å to at dette ikke vil være mulig, sier Lars Erik Flatø, direktør for samfunnskontakt i Spekter.
Dette er bakgrunnen for at Spekter har gått til Danmark, Finland, Tyskland og Skotland på jakt etter andre modeller for å møte bemanningskrisen.
Kritisk gjennomgang
– Andelen hjelpepleiere ved danske og finske sykehus er bortimot dobbelt så høy som den er på norske sykehus. Et annet særtrekk er at personelltettheten på sykehusene sett i forhold til befolkningen, er betydelig høyere i Norge enn i de andre landene. Dette gjelder særlig leger og sykepleiere, sier Flatø.
– I klartekst betyr det at vi har mye personell på norske sykehus, men får mindre pasientbehandling ut av hvert lege- og sykepleierårsverk enn i andre land, sier Spekter-direktøren.
Han understreker at det er altfor tidlig å trekke bastante konklusjoner av funnene så langt, men fastslår at ulikhetene ikke lar seg forklare ut fra strukturelle forskjeller mellom Norge og de andre landene. Derfor vil Spekter gå videre i materialet, med spesielt blikk på profesjonsfordelingen på sykehusene.
– Vi tror at mye av løsningen på bemanningsproblemene ligger i en bedre organisering av yrkesgruppene i sykehusene, sier Flatø.
Nye yrkesgrupper
– Det vi er helt sikre på, er at det skjer interessante ting med hensyn til grenseflatene mellom profesjonene i sykehus, sier Flatø og nevner England som eksempel.
Her har man gjennom prosjektet «Workforce Redesign» gjennomgått ulike faggruppers roller og også prøvd ut modeller for å trekke nye yrkesgrupper inn i sykehusene.
– Dette gjelder yrkesgrupper med annen høyere utdanning enn de vi tradisjonelt finner innenfor sykehussektoren. I det videre arbeidet vil vi også se på hva som skjer med utdanninger på videregående og fagarbeidernivå, sier Lars Erik Flatø.
Fagforbundet positiv
Leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kjellfrid T. Blakstad, imøteser Spekters videre utredning om temaet:
– Sykepleierne er i ferd med å opparbeide seg yrkesmonopol på norske sykehus. I alle nedbemanningsprosesser ser vi at det er sykepleierne som overtar oppgaver, for eksempel ved at de går inn i sekretærstillinger.
– Dette er ikke et nytt fenomen, men utviklingen er tydeligere enn tidligere. Vi ser en systematisk utstøting av grupper med utdanning fra videregående skoles nivå. Enten slik at de skyves helt ut av sykehusene, eller at de får andre oppgaver, for eksempel renhold, sier Blakstad.
– Slik kaster sykehusene ut kompetanse, og det er tragisk å se på at dette skjer uten at noen griper inn. I departementet henviser de til at det er opp til helseforetakene å prioritere bruken av personalet, og her blir dette delegert til avdelingsnivå. Der sitter sykepleieren, og de vil ha mer til sin egen profesjon.
Når Spekter nå tar til orde for en kritisk gjennomgang av arbeidsfordeling mellom profesjonene i sykehusene, så synes vi dette et positivt initiativ, sier Kjellfrid T. Blakstad.
KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS
LØNNSOPPGJØR: Snart skal lønna di forhandles.
Brian Cliff Olguin
Flere enn en million alderspensjonister får fastsatt ny pensjon denne våren. (Illustrasjonsfoto)
Anna Granqvist
Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS er klar til å starte opp forhandlingene om lønningene i kommunen.
Torgny Hasås
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen har vært sentral i alle rettsrundene mellom Stendi og Fagforbundet.
Werner Juvik
BEKYMRET: – Avdelinger har allerede blitt stengt på grunn av lite bemanning og sykemeldinger, sier virksomhetstillitsvalgt Bjørn Ingar Skogvang . På bildet er han landsmøtedelegat i 2022.
Bjørn A. Grimstad