Per Flakstad/Fagbladet

Allerede for drøyt tre år siden satte Morten seg på skolebenken for å starte løpet mot fagbrev. Men den gangen fantes det ikke noe eget fag for renovasjon eller gjenvinning. Derfor var det lite økonomisk støtte å hente da han spurte i kommunen. Likevel satte han i gang.

Og i dag angrer han ikke!

– Jeg begynte på VK I på kveldsskole i 2000, og gjorde meg ferdig med teorien i løpet av ett år. Men fordi det ennå ikke fantes noe godkjent fag, måtte jeg vente en stund før jeg gikk videre i prosessen, sier han til Fagbladet.

– Tiden fram til jeg kunne ta en fagprøve, brukte jeg på å skaffe dokumentert praksis som renovatør i Klæbu; blant annet gjennomførte jeg et kurs i regi av kommunen om spesialavfall.

Økt lønn

Da gjenvinningsfaget ble godkjent i år, hadde Morten alt klart, og i mai kunne han endelig gå opp til fagprøven. Den praktiske oppgaven foregikk på Hegstadmoen avfallsplass. Der sorterte Morten avfall mens han forklarte hva han gjorde, hvorfor han sorterte akkurat slik, hvilke lover og regler som gjaldt på området og hvordan forskjellig avfall ble gjenvunnet. Til slutt holdt han en muntlig teorigjennomgang av alt han hadde gjort i løpet av prøven.

Det ble en lang dag, og det var en sliten, men glad Morten som til slutt kunne titulere seg som fagarbeider da vårkvelden kom sigende inn over Midt-Norge.

Morten leverte alle papirer inn til kommunen, og det gikk ikke lang tid før fagbrevet også ga utslag på lønna.

– Økt lønn var selvsagt en av de store motivasjonene for å ta fagbrev, og for mitt vedkommende gikk alt på skinner. Jeg dokumenterte hva jeg hadde gjort, og måneden etter hadde jeg lønn som fagarbeider. Slik skal det være, smiler Morten.

Lærte mye nytt

Den 35 år gamle renovatøren har jobbet i kommunen i hele sin yrkeskarriere. Han startet som vikar i 1991, og fem år etter ble han fast ansatt som renovatør. Nå arbeider han i det interkommunale selskapet «Envina» som fra 1. januar i år har ansvaret for renovasjonen i kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal.

Med en så lang og solid bakgrunn, lærte han egentlig noe nytt da han tok fagbrevet?

– Ja! Jeg lærte masse som jeg har god nytte av nesten hver eneste arbeidsdag, sier han entusiastisk.

– Vi får blant annet mange spørsmål fra innbyggerne om hvordan de skal sortere avfallet sitt og hva de skal levere på hvilke miljøstasjoner. Med den kunnskapen jeg har fått gjennom fagutdanningen, er det blitt mye lettere å gi folk ordentlig informasjon. Jeg er blitt flinkere til å forklare hvorfor forskjellige gjenstander skal sorteres på forskjellige måter, og nå kan jeg fortelle litt om hva som skjer med dem etterpå fordi jeg har lært mye om selve gjenvinningsprosessen.

– Kanskje kan slik informasjon gjøre at innbyggerne i kommunen blir litt flinkere til å sortere avfallet og gjenvinne mer. Det er jo i så fall en flott bieffekt, sier han.

Krever litt innsats

Morten legger ikke skjul på at fagbrevet krever en ekstra innsats over en periode.

– Jeg gikk på kveldsskole i ett år, ved siden av full jobb, og jeg følte meg til tider som trippelarbeidende i turbofart.

– I løpet av skoleperioden skulle jeg levere oppgaver. Jeg måtte finne mye informasjon selv, blant annet om lover og regler. Det ble mye lesing, og internett var et nyttig redskap i den perioden, forteller han.

– Sånn sett var det mye arbeid, og selvsagt slitsomt. Men samtidig synes jeg virkelig det var verd innsatsen, både med tanke på den kunnskapen jeg har fått, og ikke minst fordi jeg har fått mer i lønn.

– Selv om jeg har betalt denne utdanningen og skolebøkene selv, ser jeg på det som en investering i min egen framtid. Jeg har mange år igjen i arbeidslivet, og økt lønn som fagarbeider vil betale seg mange ganger i forhold til utgiftene jeg har hatt, sier Morten Åge Storrø.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST