Per Flakstad/Fagbladet

– Vi må jobbe for at det offentlige er en kvalitetspådriver, og ikke finne oss i at private firmaer blir de som driver prisene stadig nedover – til et nivå der god kvalitet ikke lenger er mulig, sa Myrvold på en konferanse om renhold som Fagforbundet holdt før jul.

Må fornye oss

Det offentlige renholdet har vært under stort press de siste årene. Unni Myrvold understreker at det blir mer og mer nødvendig å tenke nytt, og ikke henge fast i gamle metoder og gammel arbeidspraksis.

– Vi må enten fornye oss, eller vi ender opp som en utdøende rase av kommunale renholdere, sa hun.

Verktøyet for å måle renholdskvaliteten er standarden Insta 800, som Fagforbundet har vært med på å utvikle. Dette er en offentlig godkjent standard som gjelder over hele Norden.

Forutsetningene for standarden er at kvaliteten på renholdet skal kontrolleres – daglig av renholderen selv, men også av overordnede. Og det er på dette siste punktet at mange renholdere vegrer og er bekymret for å bli urettferdig behandlet.

– Alle liker å bli sett, ingen liker å bli kontrollert. Det ligger ikke noe skummelt i den visuelle kontrollen som Insta 800 baserer seg på, i stedet må den gjøres til en positiv oppmerksomhet rundt renholdernes arbeid, sa Unni Myrvold.

Plassere ansvar

– Utfordringen, fortsatte hun, – ligger å i synliggjøre arbeidet og plassere ansvaret for kvaliteten der den hører hjemme, nemlig hos politikerne som bestemmer de økonomiske rammebetingelsene.

– Når kommunestyret har bestemt hvor mye penger som skal brukes på renhold, må vi synliggjøre sammenhengen mellom økonomi og kvalitet. Her er Insta 800 et meget godt verktøy, sa Myrvold.

Mange renholdere har forventet et verktøy med «oppskrift» på godt renhold. Det får de ikke gjennom Insta 800. Standarden sier heller ikke noe om metoder, der er valgfriheten stor. Det er kun kvaliteten på resultatet som teller.

Insta 800 inneholder ingenting om renholdsbasert service.

– Jeg oppfordrer alle til å lage en egen, lokal avtale om akkurat dette. Bruk sunn fornuft, og sørg for at arbeidsoppgavene blir synliggjort, sa Unni Myrvold.

Godt renhold er god økonomi

Bedre renhold i en del av kontorbygget, førte til at korttidsfraværet sank med 39 prosent. I resten av bygget var folk like mye borte som før.

Norges Byggforskningsinstitutt sto bak denne studien i 2001, og stedfortredende forskningssjef Steinar K. Nilsen kunne fortelle at det reduserte sykefraværet førte til en besparelse som var større enn hele bedriftens renholdsbudsjett!

I tillegg førte bedre renhold til at folk var mer opplagt og hadde større konsentrasjonsevne, ifølge spørreskjemaer som de ansatte svarte på.

– Så mye betyr renholdskvaliteten, understreket Steinar K. Nilsen.

Suksess i Forsvarsbygg

Steinar Nilsen har jobbet med renholdsfaget i 19 år, og var leder for standardiseringskomiteen som laget Insta 800. Da Forsvarsbygg startet et renholdsprosjekt i 2002, ble Nilsen hentet inn som prosjektleder.

– Hele prosjektet skulle koste 19 millioner kroner over tre år, og vi har regnet ut at det burde være mulig å spare ca. 65 millioner kroner årlig på et mer effektivt og bedre renhold. I tillegg hadde vi målsettinger om at kjemi- og vannmengden skulle ned og at sykefraværet skulle bli lavere. Langt på vei kan jeg si at vi har nådd mange av målene våre, sa Nilsen.

Prosjektet ble delt i tre faser: Status i dag, utvikling av hjelpemidler og å sette nye metoder ut i praksis.

Definerte kvalitet

– Vi fant ut at mange av renholderne hadde fagbrev, og det var en stor fordel. Samtidig manglet de en kvalitetsdefinisjon å jobbe etter, og mange av metodene deres var gammeldagse og tungvinte, sa Nilsen.

– I fase to laget vi en driftsmanual for renholdet. Vi definerte kvaliteten ved hjelp av Insta 800, la om mest mulig renhold fra vått til tørt og vi innførte dataprogrammet Renplan som planleggingsverktøy. Samtidig standardiserte vi anbudsgrunnlaget for kjøp av renhold slik at det ved en eventuell framtidig konkurranseutsetting skal være mulig å beskrive det samme renholdet for alle konkurrenter. Uten en slik standard vil jo tilbudene bli umulig å sammenlikne. Til slutt satte vi krav til jevnlig vedlikehold av gulv og inventaroverflater med polish og andre hjelpemidler. Dette er en viktig forutsetning for mest mulig effektivt renhold, fortsatte han.

Fra august 2003 begynte Forsvarsbygg å innføre nye renholdsmetoder rundt om i landet. Ifølge tidsplanen skulle dette innføres på tre nye steder hver måned, og fram til renholdskonferansen før jul hadde det vært holdt totalt 64 kurs for til sammen 860 renholdere.

Fornøyd

– Prosjektet er ikke ferdig evaluert, men så langt er vi godt fornøyd med resultatene, sa Nilsen.

– Vi er nede i en kostnad på 125 kroner pr. kvadratmeter, som er en meget konkurransedyktig pris. Det vil si at Forsvarsbygg fra januar til august i fjor sparte ca. 27 millioner kroner. Samtidig har vi nådd målet om en støvbelastning på maks 2,5 prosent, som er nivå fire etter Insta 800-standarden. I forhold til tidligere er støvbelastningen redusert med rundt 32 prosent.

– I tillegg er kjemimengden redusert fra ca. 100.000 kilo årlig til ca. 54.000 kilo, og da snakker vi om «snillere kjemikalier» enn før.

– Det gjenstår å måle sykefraværet, så jeg vet ikke om vi når målsettingen om en reduksjon fra 20 til 10 prosent, men vi har fulgt utviklingen, og tendensen så langt ser veldig lovende ut, sa Steinar Nilsen.

Oljemopp best på gulv – mikrofiber på inventar

Ifølge tester som Norges Byggforskningsinstitutt har gjort, er oljemopper best på gulv, mens mikrofiber er best på inventar. Fuktmopper lar mesteparten av smusset ligge igjen.

– Tørre rengjøringsmetoder er de klart beste, ifølge våre tester. En fuktmopp legger igjen ca. 80 prosent smuss, mens tørrmopper legger igjen 20–30 prosent, sa Steinar Nilsen.

– Mikrofiber-mopper varierer veldig. De dårligste legger igjen rundt 70 prosent smuss, mens de beste er nede i rundt 30 prosent.

– Best i våre tester er oljeimpregnerte mopper som legger igjen ca. 10 prosent smuss, fortsatte Nilsen.

– Mikrofiber krever en del kraft, og bidrar ikke til at rengjøringen av gulv blir spesielt effektiv. Bildet blir et annet når det gjelder inventar som rengjøres med klut. Her fungerer mikrofiber mye bedre, og kommer best ut på våre tester. Klutene legger igjen under fem prosent smuss.

Oljemopper er mindre effektive på inventar, de legger igjen ca. 30 prosent smuss, sa Nilsen.

Fuktmopp er tre ganger så tung å arbeide med som tørrmopper, og er dermed forbundet med større fare for belastningslidelser. Samtidig har vi gjort undersøkelser som viser at kjemikaliebruken reduseres med 98 prosent og vannforbruket med 95 prosent ved bruk av tørrmopper og mikrofiber. Dette er veldig bra for miljøet, og bør være et viktig poeng for alle som jobber med renhold, sa Nilsen.

Planlegg renholdet på data

Dataprogrammet Renplan kan brukes både til å planlegge renholdet og til å synliggjøre alle arbeidsoppgavene til renholderne.

Programmet er utviklet av Jan T. Fjørtoft i firmaet Renholdsøkonomi AS. Han demonstrerte det på renholdskonferansen, og viste hvordan de forskjellige rommene og deres renholdsprofil kan legges og settes inn i en årsplan. På den måten blir det enkelt å holde oversikt over periodiske oppgaver og justere hvis det viser seg at f.eks. gulvene i et inngangsparti må bones oftere for at renholdet skal bli effektivt.

Fjørtoft understreket at absolutt alle oppgaver må legges inn i programmet med et antatt tidsbruk. På den måten blir det totale renholdet synliggjort.

Renplan har en egen modul som heter Faginsta. Den er utviklet spesielt med tanke på standarden Insta 800. Modulen beregner tid og kostnader i forhold til de forskjellige rommenes renholdsprofil. Ved en eventuell konkurranseutsetting basert på Insta 800-standarden, kan programmet brukes til å vurdere tilbudenes kvalitet og pris opp mot hverandre.

Fagforbundet eier ti lisenser av programmet, som kan lånes ut for å hjelpe renholdere som trenger å dokumentere kvalitet og arbeidsinnsats i kommuner der politikerne vurderer å konkurranseutsette renholdet.

Fire grunner til offentlig renhold

Jan T. Fjørtoft listet opp fire hovedgrunner til å beholde offentlig renhold i stedet for å konkurranseutsette det til private firmaer:

1. Private renholdsfirmaer, særlig små, er ofte useriøse. Da politiet kontrollerte 28 firmaer for en tid tilbake, endte det med at 24 ble anmeldt.

2. Små, private renholdsfirmaer har dårlig økonomi. De går ofte konkurs.

3. Store, seriøse firmaer priser seg lavt for å komme inn på det offentlige markedet, så hever de prisene når de mener tiden er inne.

4. Økonomisk fortjeneste på å vaske skoler, aldersinstitusjoner og sykehus er ikke noe som bør betales av skattebetalerne.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST