JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Samferdsel: Overvåking gir mindre vold

– Mindre vold og hærverk. Det er resultatet etter at Oslo Sporveier begynte med kameraovervåking på bussene, sier seksjonsleder Stein Guldbrandsen i Fagforbundet.

2005091514252420131216050537

Debatten rundt kameraovervåking på busser, tog og baner blusset opp igjen i forbindelse med rettssaken mot gjerningsmennene som mishandlet en funksjonshemmet mann på og utenfor en buss på Holmlia i Oslo. Mannen fikk varig hjerneskade og er blitt sterkt pleietrengende.

Videoopptak fra bussen gjorde at politiet kunne pågripe voldsmennene.

Datatilsynet har gitt tillatelse til kameraovervåking på busser, men bare av inngangspartiene og området rundt sjåføren. Oslo Sporveier har klaget på denne avgjørelsen, og dermed blir det opp til Personvernnemnda å avgjøre saken. Det er foreløpig uvisst når en slik avgjørelse vil foreligge.

NSB ønsker kameraovervåking på togene, og har fått samme pålegg som Oslo Sporveier om bare å filme ved dørene. Også denne avgjørelsen er påklaget.

Andre busselskaper og samtlige av forbundene som organiserer ansatte i kollektivtrafikken ønsker å overvåke kupeer og midtganger, ikke bare rundt inngangspartiene.

Preventivt

– Jeg er ikke tilhenger av overdreven og ukritisk overvåking. Men i dette tilfellet kan jeg ikke se at et kamera som dekker hele bussen truer noe personvern som det er verd å ivareta, sier leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen.

– Jeg har forstått det slik at videobåndene blir overspilt i løpet av 24 timer, og at det bare er aktuelt å se gjennom dem hvis det har skjedd noe spesielt, for eksempel en voldsepisode, fortsetter han.

– Jeg forutsetter at det foreligger et strengt regelverk og klare avtaler om når det er aktuelt å se gjennom båndene, og hvem som skal ha lov til å gjøre det. Etter min mening er det på dette området Datatilsynet burde sette inn sine ressurser, i stedet for å prøve å begrense selve overvåkingen, sier Guldbrandsen.

Han understreker at den preventive effekten av overvåking betyr mye for sjåførene: – Etter at Sporveisbussene begynte med kameraovervåking er både vold og hærverk redusert. Dette kan dokumenteres, og det gjør også at sjåførene kjenner seg tryggere når de kjører alene på kvelder og netter.

– I tillegg til passasjerenes sikkerhet, syns jeg det bør legges stor vekt på sjåførenes psykiske arbeidsmiljø i diskusjonen om overvåking, mener Guldbrandsen.

Positive passasjerer

Et stort flertall av passasjerene har ingenting imot å bli overvåket av små videokameraer. I januar gjennomførte Opinion en undersøkelse på oppdrag fra NSB, og der svarte 71 prosent av togpassasjerene at de stilte seg positive til overvåking, også i kupeene.

De som i utgangspunktet var negative, fikk en begrunnelse for overvåkingen, og da økte andelen positive til 83 prosent.

Blant dem som reiser med offentlige kommunikasjonsmidler månedlig, tror tre av fire (75 prosent) at det blir tryggere å være togpassasjer hvis kupeene er overvåket og at dette er tydelig merket.

I et brev til Datatilsynet skriver NSB at det bør veie tungt at et stort flertall av passasjerene selv syns det er greit med videokamera i kupeene.

Balansert overvåking

Informasjonssjef i Datatilsynet, Ove Skåra, understreker at tilsynet ikke sier nei til kameraovervåking, men ønsker å begrense det til bestemte områder.

– Som en del av vår tilsynsvirksomhet ønsket vi å se nærmere på bruken av videokameraer i busser og tog. Vi har fått gode redegjørelser og begrunnelser for slik overvåking fra de selskapene vi har vært i kontakt med, og vi har holdt dette opp mot personvernet, som vi er satt til å ivareta, sier han.

– Vi ønsket først å begrense overvåkingen til kvelder og helger, siden problemene var størst da. Men vi fikk tilbakemelding fra bransjen om at dette var et umulig vedtak å forholde seg til. Derfor gikk vi tilbake på den beslutningen, og har i stedet tillatt overvåking i området rundt sjåføren og rundt inngangspartiene.

– Etter vår mening er dette en beslutning som balanserer personvernet og trafikkselskapenes behov for tiltak mot vold og hærverk, sier Skåra.

Følelsen av trygghet

– Dessverre er kameraovervåking blitt en dyd av nødvendighet, sier klubbleder Torstein Helland og sjåfør Erik Sjølshagen i Sporveisbussene.

– Vi startet med videokameraer på bussene for rundt fem år siden, etter voldsepisoder der flere sjåfører ble slått ned, forteller Helland.

Han mener overvåking har ført til færre voldsepisoder og mindre hærverk, og syns det bør installeres kameraer på alle busser.

– Tenk arbeidsmiljø

– De ansatte, tillitsvalgte og ledelsen er helt på linje, sier han.

Helland forteller at Sporveisbussene har strenge regler for hva som skal til for å se gjennom et opptak før det slettes og hvem som eventuelt skal gjøre dette.

– Det viktigste med kameraovervåking er at den merkes godt, slik at folk tenker seg om før de finner på noe tull. Vi har mange sjåfører som forteller at de føler seg tryggere på jobb etter at overvåkingen ble satt i gang, og jeg syns det er viktig å ta hensyn til dette. Det er slett ingen god følelse å føle seg utrygg på jobb. Bussjåfører har et yrke preget av mye stress og jobbing på mange ugunstige tidspunkter. Jeg syns derfor ikke arbeidsmiljøet deres bør belastes ytterligere hvis det fins tiltak å sette inn, for eksempel et kamera, sier Helland.

Erik Sjølshagen har kjørt buss i nesten 40 år. Selv om han ikke har kjørt så mye på kvelden de siste årene, mener han det er viktig å gi sjåførene mest mulig trygghet.

Råere vold

– Jeg har vel fått meg en i ansiktet, men har ellers ikke vært borti alvorlige episoder. Men dette er et problem. Senest forleden ble en sjåfør ranet med pistol. Dette var andre gang sjåføren var utsatt for en voldsepisode, og det er slett ikke sikkert han kommer til å sette seg bak et bussratt igjen. Derfor er dette et problem som vi må ta på alvor. Folk sloss før i tiden også, men volden er blitt mye råere, og det er mer våpen med i bildet. Dessuten kjører vi nå alltid alene, slik var det ikke alltid før, sier han.

Leder for Buss- og Sporveisbetjeningens Forening i Trondheim, Ole Roger Berg, støtter sine kolleger i Oslo fullt ut.

– Vi hadde en ny episode i natt, der sjåføren ble sprayet i ansiktet og ranet, forteller han når Fagbladet ringer.

– Alle nye busser her i Trondheims-området har kameraer, og jeg mener overvåkingen virker forebyggende og gir sjåførene større sikkerhet og et bedre psykisk arbeidsmiljø. Jeg kan ikke forstå at det skal være tungtveiende grunner for ikke å tillate overvåking av hele bussen, sier han.

Uvisst når saken blir avgjort

Personvernnemnda behandler og avgjør klager på Datatilsynets vedtak. Alle parter må respektere nemndas avgjørelse.

– Jeg kan bekrefte at vi har fått klagene fra Oslo Sporveier og NSB, sier Camilla S. Tokvam i nemndas sekretariat.

– Oslo Sporveier har fått frist i september til å komme med sine merknader, og det betyr at nemnda tidligst kan begynne å behandle saken i sitt oktobermøte. Siden dette er en prinsipiell sak, kan det godt tenkes at nemnda ønsker nye redegjørelser under behandlingen, og det er derfor uvisst når saken blir avgjort, sier Tokvam.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy