JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil skape verdens beste hjem

Levende mennesker trenger levende steder. Da må rutiner vike for spontanitet.

2008061810445820131216054659

Den gamle sjømannen har skapt seg et nytt hjem på sine gamle dager. Wilhelm Bårdsen flytta inn på Øyane sykehjem i Stavanger for ti år siden. Nå sitter han i lenestolen omgitt av kongelige portretter og bryllup. Og bilder av skuter han har seilt på.

– Det er ikke mye pynt her. Jeg har det som en mann, er hans kommentar til inventaret. Men rommet er likevel tydelig preget av hans personlige eiendeler og smak.

– Vi er veldig opptatt av at dette skal være et hjem for beboerne, sier Helge Gabrielsen, daglig leder ved Øyane sykehjem.

– Derfor kan alle ta med seg de tingene de ønsker når de flytter inn her.

I naborommet bor kona til Bårdsen. Gerd og Wilhelm er ofte å se sammen i sofakroken som står rett utenfor dørene deres. Her sitter de og prater store deler av dagen.

Lengter tilbake

I en annen salong sitter Gunvor Brimsø, som er inne på rehabilitering på sjuende uke. Hun har fått besøk av Ingunn Thorbjørnsen, og de har plassert seg i røykekroken. Ingen får røyke på rommet sitt, men pasientene kan røyke et par andre steder innendørs. Gabrielsen legger ikke skjul på at innendørs røyking er omstridt.

– Men dette skal jo være et hjem for røykere også.

Besøkende kan derimot ikke røyke så lenge de er inne på sykehjemmet.

Brimsø sier hun trives kjempegodt. Hun understreker den gode attesten til sykehjemmet og personalet ved å fortelle at hun har snakket med pasienter som har reist hjem igjen, og som sier de lengter tilbake.

– Mange som bor aleine, har aldri hatt det så godt som de har det her.

Men om hun har det aldri så godt på rehabiliteringsavdelingen, har hun ikke tenkt å falle ned trappa en gang til.

Et hyggelig måltid

Beboerne fra alle seks avdelinger var tidligere samlet i den romslige kafeen under måltidene.

– Men det er ikke lett å skape hygge med så mange mennesker, mener Gabrielsen.

Så nå sitter pasienter og personalet sammen rundt ett eller to bord inne på hvert sitt kjøkken. Mindre forhold gjør det lettere å skape en intim og koselig atmosfære under måltidet.

Men mat er mer enn selve måltidet. På Øyane har de derfor beholdt et stort kjøkken. Kjøkkenpersonalet parterer slakt, lager pålegg, tilbereder varmmat og baker brød til sykehjemmets egne beboere, ansatte og kafégjester i tillegg til at de tar imot bestillinger utenfra.

Verdens beste

Personalet ved Øyane sykehjem har som visjon å skape verdens beste sykehjem. Det betyr blant annet at det er pasientene som skal styre hverdagen og ikke de ansatte eller deres rutiner.

– Før var det sånn at kveldsvakta hadde gjort en god jobb hvis alle pasientene var i seng før nattvakta kom på jobb, forteller ergoterapeut May Ingunn Helland. Hun syns det er helt meningsløst at gamle mennesker skal legge seg tidlig.

– Vi må huske at dette er mennesker som stort sett ikke trenger mer enn fire timers søvn.

Helland minnes også hvor mye tid personalet brukte på rent husarbeid.

– Vi ryddet og vasket bort all hjemlighet, sier hun.

Oversykepleier Anne Irene Osmundsen, som har tatt videreutdanning innen brukermedvirkning, støtter kollegaen og mener brudd på rutiner styrker brukermedvirkning.

– I stedet for å være opptatt av å dekke egne behov for å få tingene unna eller å få bekreftelse på at vi er flinke, må vi være bevisst på at pasientene lever sitt liv her. Vi må ha fokus på livet, og ikke på alt som ikke er gjort, sier Osmundsen.

– Det er bare å skru litt på det her, supplerer Helge Gabrielsen med en finger til tinningen.

Inspirasjonskilder

Daglig leder ved Øyane sykehjem sier at han og de øvrige ansatte hele tida arbeider for å bedre arbeidsmiljøet, og at de stadig setter i verk nye tiltak for å bedre samholdet og øke den faglige kompetansen. Selv har han bak seg flere besøk på Lotta sygehjem i København, og mange av pleierne har hospitert der for å se hva de kan bringe med seg hjem. En annen inspirasjonskilde i endringsarbeidet er The Eden Alternative (se ramme).

– Essensen i filosofien bak The Eden Alternative er at vi som pleiere skal bekjempe pasientenes opplevelse av ensomhet, hjelpeløshet og kjedsomhet, forteller Helge Gabrielsen.

Han mener disse tre følelsene er mange eldre menneskers største lidelser, og at alle sykehjem kan redusere dem.

– Alle kan gi rom for ikke-planlagte opplevelser og spontanitet. Et sykehjem med dyr og hyppig besøk av barn blir ikke kjedelig. I et åpent sykehjem er det også mindre rom for ensomhetsfølelsen.

En attraktiv jobb

Gabrielsen understreker at det som skaper trivsel for beboerne, også bidrar til å gjøre sykehjemmet til en bedre arbeidsplass for de ansatte. I tillegg til at Øyane har eget kjøkken, har de både fysioterapeut, ergoterapeut, aktivitør, fotpleier og frisør. Men også for dette sykehjemmet er det en utfordring å beholde og trekke til seg kvalifisert personale. Ledelsen ved sykehjemmet ser en klar sammenheng mellom å øke livskvaliteten blant pasientene og trivselen blant de ansatte.

– Det er vår oppgave å gjøre det attraktivt å jobbe på sykehjem, mener Gabrielsen.

– Du skal være like stolt over å jobbe her som du hadde vært om du var ansatt i StatoilHydro. Vi kan ikke konkurrere på lønn. Men penger er ikke alt. De som arbeider på sykehjem for pengenes skyld, har misforstått.

Folk i form

– Motiverte ansatte er nøkkelen til å skape et godt sykehjem, hevder Gabrielsen. Og for å skape og holde ved like motivasjonen, er det nødvendig med felles aktiviteter. Da sykehjemmet i fjor fikk en arbeidsmiljøpris på 50.000 kroner, brukte de pengene til en fellestur i to puljer med omvisning og bevertning på Flo og Fjære, en severdighet med planter og blomster fra sørlige strøk, i Hidlefjorden.

– Vi prøver også å få de ansatte til å holde seg i form, og å skape noe sosialt ut av trimmen, sier Gabrielsen. Nesten halvparten av de ansatte er medlem av den lokale sportsklubben, og arbeidsgiver betaler en del av kontingenten. Sykehjemmet er også med på en årlig sykkelkampanje og har kjøpt inn skrittellere som de ansatte får disponere.

– Inaktive mennesker forfaller fort, og i denne jobben må du holde deg i form. For noen år siden hadde vi et sykefravær på over sju prosent, og vi så at de som var mest syke, var de som ikke trente. Etter en rekke tiltak for å få opp den fysiske aktiviteten, har sykefraværet sunket og ligger nå stabilt i underkant av fire prosent.

Et sykehjem med åpne dører og lav terskel får venner og støttespillere i lokalsamfunnet.

De mener å ha funnet nøkkelen til å skape et sykehjem hvor det er godt å bo og godt å arbeide.

– Vi har motiverte ansatte og fantastiske frivillige, sier May Ingunn Helland, ergoterapeut og ansvarlig for frivillighetsarbeidet ved Øyane sykehjem i Stavanger.

Kommer ikke av seg selv

Ledelsen ved sykehjemmet har erkjent at de frivillige ikke kommer av seg selv. De har derfor satt av en hel stilling til å opprette og pleie kontakter i lokalsamfunnet. Da stillingen ble opprettet i 2002, var Helland mye ute for å informere, snakke med og rekruttere frivillige blant Hundvågs eldre garde. Hun traff dem hjemme eller på møter i det lokale foreningslivet.

– Mange gjør en stor innsats her. Vi har om lag 60 frivillige som er innom sykehjemmet jevnlig. I tillegg er det en del mennesker som kommer mer sporadisk. Det som er viktig for oss, er at folk bryr seg om og støtter opp om sykehjemmet, sier Helland.

Like viktig som å få tak i frivillige, er å holde på dem. For at de skal bevare motivasjonen, blir de frivillige av og til invitert til samlinger med god mat og faglig påfyll. Og de får alltid en oppmerksomhet når de har fødselsdag.

Rekrutterer og forebygger

For å styrke båndene til lokalsamfunnet opprettet Øyane i fjor også et seniorsenter.

– Vi inviterer pensjonistene i bydelen til ulike kurs, gjerne etter en idédugnad hvor de selv har meldt ifra om ønsker. Slik får vi en arm ut i lokalsamfunnet og kan trekke noen av dem inn som frivillige. Dessuten vet vi at en aktiv pensjonisttilværelse forebygger forfall, sier Helland.

En annen fordel ved åpne dører ut til lokalsamfunnet er at bydelens eldre innbyggere blir kjent med og føler seg trygg på sykehjemmet.

– Vi vil gjerne at de som kommer hit, skal få en positiv opplevelse og se at her er det aktivitet og gode tilbud til beboerne. De som har vært her og som kjenner oss, er ikke redd for at de en dag må flytte inn hit.

Fra de er små

May Ingunn Helland og personalet for øvrig betrakter sykehjemmet som en del av lokalsamfunnet i Hundvåg. De samarbeider med både menighet, foreninger, barnehager og skoler i tillegg til at de har en egen venneforening.

– Når innbyggerne er vant til å komme hit fra de er små, blir terskelen for å komme hit lav. Noen velger for eksempel å komme hit i arbeidsuka. En av dem som var her ei uke i 8. klasse, kom tilbake som frivillig noen år seinere. Og de unge som er innom, ser at dette kan være en fin arbeidsplass, og kanskje er vi så heldige å få dem tilbake som ferdig utdanna helsepersonell.

Barn og gamle møttes med lerreter, akrylmaling og pensler. Deretter kom de sammen for å utveksle erfaringer og lage historier for hverandre.

Øyane sykehjem i bydel Hundvåg hadde lenge hatt et godt samarbeid med både barnehager og skoler i nærmiljøet da Stavanger ble utpekt som kulturhovedstad 2008.

– Etter hvert som Stavanger 2008 utviklet seg, så det ut som kultur var forbeholdt de unge, sier Lone Koldby, kulturkoordinator ved Øyane sykehjem. Koldby og kollegene hennes mente kulturhovedstaden burde rettes inn mot alle aldersgrupper, og syntes det var en god anledning til å fremme samarbeid mellom generasjoner.

Grunnlaget var der

– Vi hadde allerede et godt samarbeid med barnehager og skoler her i Hundvåg, så vi tok kontakt med dem. Vi var alle enige om at vi skulle gjøre noe sammen i forbindelse med kulturåret.

Sykehjemmet, barnehagen og skolene inviterte Mary Miller, direktør for kulturhovedstaden, til et møte. Deretter sendte de sammen en søknad til kommunen om støtte til et todelt prosjekt som de kalte Livet, kunsten og kulturen, og kunne snart ta imot 200.000 kroner. Første delprosjekt bestod i at gamle og unge malte bilder med felles motiv. Andre delprosjekt gikk ut på å dele fortellinger over felles tema.

Livet stopper ikke opp

9. trinn fra Austbø skole brukte ei uke sammen med beboerne på sykehjemmet. Deretter kom de største barna fra Vågen barnehage og 6. trinn fra Hundvåg skole en dag i uka og malte akrylbilder sammen med brukere av dagsenteret. Temaet var blomster, og da delprosjektet var ferdig ved inngangen til kulturåret, kunne barnehagen, skolene og sykehjemmet stille ut to hundre fargerike innrammete bilder på veggene i velforeningens lokaler.

– Vi tror at et slikt samarbeidsprosjekt kan bidra til å avmystifisere alderdommen, sier Lone Koldby.

– Det var et spenn på 90 år mellom de yngste deltakerne fra barnehagen og våre eldste beboere. De unge fikk se at livet ikke stopper opp selv om du blir gammel. Det går til og med an å skaffe seg en ny hobby etter at du har fylt 90.

Den gode historien

Etter nyttår har de samme barna og ungdommene kommet tilbake til sykehjemmet for å være med på historiefortelling.

– I begge delprosjektene har vi lent oss på fagpersoner med høy kompetanse på områdene, forteller Koldby. Hun opplyser at noen av de ansatte ved sykehjemmet sammen med en del lærere har fått veiledning av kunstmaler Anita Jacobsen og Marita Nielsen fra Fortellersentret i Sandnes. Koldby og en kollega fra sykehjemmet har også involvert fortelleren Nina Nesheim.

– Vi har virkelig lyktes i å tenne gløden for å fortelle, og det har blitt mange gode historier og samtaler på tvers av generasjonene, synes kulturkoordinatoren.

Etterpå

I tillegg til at blomsterbildene ble stilt ut, er en del av dem også trykt opp i en kalender. En del av fortellerprosjektet består i at de eldste elevene skal fotografere, filme og skrive. På den måten blir prosessene dokumentert og historiene bevart.

Et levende sykehjem er alltid under veis. På Øyane arbeider de ansatte kontinuerlig for å øke sin egen kompetanse og kvaliteten på tjenestene. Mange ansatte har blant annet deltatt i et diabetesprosjekt.

Diabetes rammer mange eldre, og på Øyane sykehjem har ti av beboerne denne diagnosen.

– Men vi vet jo at sykdommen er underdiagnostisert, sier Anne Irene Osmundsen, oversykepleier og medlem i kompetansegruppa ved Stavanger-sykehjemmet. Da kompetansegruppa i fjor gikk ut på avdelingene for å spørre hvilke tema det var behov for å kurse de ansatte i, viste det seg at behovet for mer kunnskap om diabetes var svært etterspurt.

Kompetansegruppa arrangerte en temadag med eksterne forelesere. Deretter ble det etablert ei ressursgruppe for diabetes med deltakere fra alle avdelingene. Eli Lerang, som selv fikk diagnosen for to år siden, er kjøkkenassistent og representerte kjøkkenet i gruppa.

Skal nyte og leve

– Nå er det jo blitt slik at vi ikke lenger skal lage spesiell mat til diabetikerne. Alle beboerne skal ha mindre sukker og rikelig med grønnsaker, sier Lerang. Kjøkkenassistenten tenker tilbake på kosestundene før i tida da de med diabetes fikk andre kaker enn de øvrige beboerne.

– Det ble ingen kosestund av det, men tvert imot stunder med misstemning, smiler hun.

Allerede før diabetesprosjektet begynte, hadde kjøkkenet redusert sukkerforbruket kraftig, og brødene de bakte, kunne knapt bli grovere. Lerang mener det er grenser for hvor restriktive de skal være i forhold til beboerne.

– De er jo så gamle, og de må få lov til å leve og spise godt.

Nye rutiner

Selv om kjøkkenet var bevisst på både sukker og fiber, hadde sykehjemmet som helhet stort utbytte av prosjektet.

– Vi har innført nye rutiner som innebærer at alle nye beboere skal få målt blodsukkeret, og alle som har diagnosen diabetes, får nå målt langtidsblodsukkeret to ganger i året.

Lerang synes det er positivt at flere er blitt opptatt av og vet en del om diabetes og kosthold i tillegg til at pleiere og kjøkkenpersonalet nå samarbeider mer om slike spørsmål.

– Vi utveksler også bøker om sykdommen i tillegg til at Øyane har meldt seg inn i Norsk Diabetesforening, og medlemsbladet deres ligger på pauserommet og blir lest, forteller kjøkkenassistenten.

Kontinuerlig utvikling

Diabetesprosjektet er bare ett av mange prosjekter de ansatte ved Øyane har gjennomført. Siden de reiste til Spania i to puljer i 2004 for å diskutere hvordan de kunne øke kompetansen blant de ansatte, kvaliteten på tjenestene og brukernes innflytelse, har det gått slag i slag. Kompetansegruppa ble opprettet, og det ble avsatt en halv stilling til leder av gruppa.

– Interessen for kompetanseheving er heldigvis stor blant de ansatte, sier Osmundsen. Som eksempel nevner hun at da sykehjemmet for et par år siden skaffet seg en hjertestarter, kurset hun over femti pleiere og assistenter slik at de fleste kunne håndtere nyvinningen.

– Vi har også gjennomført et større prosjekt for å bedre samarbeidet med pårørende, forteller oversykepleieren. Mens det tidligere var pleierne som vurderte om tjenestene holdt mål, er det nå i like stor grad de pårørende, eller beboeren i den grad det lar seg gjøre, som vurderer kvaliteten på tjenestene.

– Rutinene ved innflytting er også bedret, sier hun. I løpet av de tre første ukene etter at en beboer har flyttet inn på sykehjemmet, blir han eller hun sammen med pårørende invitert til en innkomstsamtale sammen med sykepleier, tilsynslege og beboerens primærkontakt. Beboerens nærmeste kan også være med på to årlige legevisitter.

Alle ledere ved Øyane har også bak seg en lederutdanning som ble utviklet av daglig leder Helge Gabrielsen sammen med BI (Bedriftsøkonomisk Institutt).

Kvalitetssystem

Sykehjemmet i Hundvåg begynte i 2001 å utarbeide et helhetlig kvalitetssystem som skulle gjelde for hele virksomheten.

– Et internkontrollsystem er et system for å dokumentere at lover og forskrifter blir fulgt, forklarer Tove Øie Rasmussen, sykepleier med hovedansvar for HMS og kvalitet ved Øyane. Hun har ansvar både for at sykehjemmet oppfyller kravene i helselovene, i Arbeidsmiljøloven, andre lover i tillegg til det de ansatte, ledelsen og brukerne blir enige om.

– Et kvalitetssystem går lengre enn internkontrollkravene, legger hun til.

– Det er mest hensiktsmessig å bygge opp et kvalitetssystem i stedet for mange ulike

internkontrollsystem. Til det bruker vi Iso 9001-standarden.

Som første sykehjem i landet ble Øyane sertifisert etter Iso-standarden i 2003.

– En del virksomheter bygger opp et kvalitetssystem i tråd med Iso-standarden uten at de lar seg sertifisere. Vi har valgt å sertifisere oss fordi vi tror vi skjerper oss på tjenestetilbud og arbeidsforhold når vi vet at noen kikker oss i kortene med jevne mellomrom, sier kvalitetssykepleieren.

De ansatte bygger virksomheten på filosofien i The Eden Alternativ.

Mål: Å øke eldres og pleieres livskvalitet ved å forandre de steder hvor de lever og arbeider

Visjon: Å eliminere ensomhet, hjelpeløshet og kjedsomhet.

Verdier: Omgivelsene skal betraktes som steder hvor mennesker lever framfor å se på dem som fasiliteter for svake og gamle mennesker.

Edens ti prinsipper:

1. De tre plagene ensomhet, kjedsomhet og hjelpeløshet utgjør langt den største del av de eldres lidelser

2. Et samfunn som tar utgangspunkt i de eldres behov, forplikter seg til å skape områder hvor livet utvikler seg i tett kontakt med planter, dyr og barn. Disse relasjonene skaper veien til et liv som er verdt å leve.

3. Kjærlig samvær er motstykket til ensomhet. Eldre fortjener å ha lett tilgang på mennesker og dyrs selskap.

4. Et samfunn med fokus på de eldres behov skaper muligheter for at de eldre både kan gi og motta omsorg. Dette er motstykket til hjelpeløshet.

5. Et samfunn med fokus på de eldres behov inspirerer daglig til avveksling og spontanitet ved å skape et miljø hvor uventede og uforutsette muligheter for samvær og begivenheter kan finne sted. Dette er motstykket til kjedsomhet.

6. Meningsløse aktiviteter nedbryter sjelen. Muligheten for å gjøre ting som vi syns er meningsfulle, er essensielt for menneskets helbred.

7. Medisinsk behandling må aldri skje på bekostning av ekte menneskelig omsorg.

8. Et samfunn med fokus på de eldres behov respekterer sine eldre ved å bryte ned toppstyrt, byråkratisk autoritet. I stedet forsøker man å plassere mest mulig beslutningskompetanse hos de eldre, eller hvis det ikke er mulig, hos de personer som står de eldre nærmest.

9. Å skape et eldrevennlig samfunn er en prosess som aldri stopper. Menneskets vekst må aldri atskilles fra dets liv.

10. Dyktig lederskap må til i kampen mot de tre plager. Og ikke noe kan erstatte dyktig ledelse.

Standardisering og standarder er virkemidler som kan bidra til bedre drift og ledelse innenfor helsesektoren. Dette er uavhengig av type helseforetak, institusjon og tjeneste. Standarder utvikles for å gi like konkurransevilkår, kjente spilleregler og ivaretakelse av krav til helse, miljø og sikkerhet. Standarder bidrar til sammenliknbare data og reproduserbare metoder.

Standardisering bidrar til at kunnskap, som resultater av forsknings- og utviklingsarbeid, settes i system og tas i bruk.

Flere selskaper selger standarder, eller oppskrifter på hvordan drive for å bli sertifisert. Andre selskaper er akkrediterte sertifiseringsorganer med autorisasjon til å sertifisere virksomheter.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Sykehjemmet, som ligger i Hundvåg bydel i Stavanger kommune, ble etablert i 1980. Det eies av en privat stiftelse utgått av husmorlagene på byøyene.

Kapasitet: 55 sengeplasser fordelt på seks avdelinger. En avdeling med åtte plasser er tilpasset personer med en demenssykdom. I tillegg kommer en rehabiliteringsavdeling med ti senger. 88 kvinner og 4 menn jobber her.

Siden 1998: Miljøfyrtårn.

Siden 2003: Iso-sertifisert.

I 2007 var Øyane sykehjem en av to vinnere av KLPs arbeidsmiljøpris.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy