Karin E Svendsen/Fagbladet

– Vi maser mindre på pasientene nå enn vi gjorde før, forteller Nina Simonsen, spesialhjelpepleier, tillits­valgt og gruppeleder for en av to demensenheter på Vestby sykehjem. Siden 2006 har hele 72 ansatte ved sykehjemmet og 12 i hjemmetjenesten gjennomført studiesirkelen Tvang – helst ikke.

Felles kunnskap

Mens pleierne tidligere gjerne ville få ting unna, har de nå utviklet en felles forståelse for at ikke alt er like viktig.

– Vi som arbeider med demente, vet jo at ikke alt går etter planen, sier Hanne Braastad Rygg, spesialhjelpepleier, verneombud og gruppeleder på den andre demens­enheten.

– Om vi ikke får dusjet pasienten akkurat i dag, er ikke det så farlig. Det gjør heller ikke noe om en pasient ikke har lyst på mat under et måltid. Vi kan komme tilbake med mat litt seinere, legger hun til.

Ikke nederlag

– Vi er også blitt flinkere til å snakke sammen og å reflektere over ulike episoder, mener Nina Simonsen.

– Og ikke minst: Det er ikke lenger noe nederlag for meg om jeg ikke takler en pasient i en bestemt situasjon. Jeg kan be en kollega overta i stedet for at jeg skal plage pasienten unødig, sier hun.

– Alle opplever jo av og til en fastlåst situasjon. Og da kan den beste løsningen være å trekke seg unna, supplerer Hanne Braastad Rygg.

Lange kvelder

Det var Nina Simonsen, som også er leder for Fagforbundet Seksjon helse og sosial i Vestby, som tok initiativ til å kjøre kurset Tvang – helst ikke for de ansatte. Forbundet dekker kursutgiftene for sine medlemmer. Seksjonslederen har, med god hjelp av verneombudet og med støtte fra resultatområdeleder (styrer) og avdelingsledere ved sykehjemmet, heile tida vært primus motor i dette gedigne kompetanseløftet.

Det er blitt mange livlige diskusjoner og lange kvelder på henne.

– Flere av gruppene har bedt meg være til stede hver kveld. Det har jeg ikke alltid hatt tid til. Men når jeg har vært innom ei ny gruppe, har jeg alltid lært noe nytt. For alle har forskjellige erfaringer, sier hun.

Bedre løsninger

– Det viktigste med slike kurs er at vi lettere finner gode løsninger med mer kunnskap, mener Braastad Rygg. Måltider, stell og medisinering har vært tema i samtlige studiegrupper, og deltakerne har bidratt med ideer til hvordan slie dagligdagse problemer kan løses uten bruk av tvang.

Pleiepersonalet er også blitt mer bevisst på hva som kan defineres som tvang. Sengehester er et tvangsmiddel som blir diskutert og dokumentert før det blir tatt i bruk ved sykehjemmet.

– Vår erfaring er at det alltid fins alternativ til tvang. Det gjelder bare å finne en løsning. Og med mer kunnskap er det lettere å se mulighetene, sier Simonsen.

Høy kompetanse

Som seksjonsleder i Fagforbundet er Simonsen frikjøpt en dag i måneden. Hun har brukt både fritid og mye av den frikjøpte tida til å arrangere kurs. Dessuten har både Simonsen, Braastad Rygg og to andre hjelpepleiere ved sykehjemmet gjennomført videregående utdanning i demens på høgskolenivå. De har også tatt klinisk fagstige i demens og demensomsorg.

– Vi har aldri hatt problem med å få fri for å ta kurs, videreutdanning eller å være med på fagdager, hevder Nina Simonsen.

Seks ansatte har vært på kurs i sittedans, og to har nylig tatt videreutdanning i coaching.

Vestby sykehjem har mange flerspråklige ansatte. Hele 17 nasjonaliteter er representert blant pleierne. For å få fast tilsetting i fagstilling innen pleie ved Vestby sykehjem, må en ha autorisasjon innen faget. Personer uten fagutdanning starter som vikarer og ekstrahjelp.

– For de som ikke har bodd i Norge så lenge, har studiesirklene ikke bare gitt høyere faglig kompetanse. De har også lært språket fortere enn de ellers ville ha gjort, mener Simonsen.

Aktiviteter heile tida

Mange sykehjem har erfart at høyere kompetanse, mindre tvang og bedre service er tidsbesparende. All den tida som går med til mas og krangling, kan frigjøres til langt hyggeligere gjøremål.

– Vi prøver å se hvilke ressurser hver enkelt pasient har, sier Simonsen og Braastad Rygg.

De forteller at noen dekker bordet før måltidene, mens andre er med og rydder etterpå. Noen av pasientene vanner blomster, mens andre er med og bretter tøy.

To aktivitører har til sammen en hel stilling. De sørger for å organisere en rekke felles aktiviteter som alle beboere blir invitert med på. Noen liker å kaste på stikka, noen foretrekker bingo, gå turer ut og mange synes det er morsomt med sittedans.

– Og ingen savner maset, smiler de to aktive gruppelederne.

KVALITETSARKIV - KVALITETSHS