Sidsel Hjelme/Fagbladet

En ny undersøkelse fra Nova dokumenterer hvordan seniorene i etniske minoriteter bruker kommunens pleie- og omsorgstjenester. Undersøkelsen omfatter Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand som totalt har 18.000 innbyggere over 50 år med ikke-vestlig bakgrunn. Vel 600 av disse er 80 år eller eldre.

Bare en svært liten andel av disse mottar pleie- og omsorgstjenester fra kommunen.

Få på sykehjem

I Oslo hadde én prosent av beboerne på alders- og sykehjem ikke-vestlig bakgrunn, i de andre kommunene en halv prosent.

Hjemmetjenesten har større innslag av eldre brukere med ikke-vestlig bakgrunn enn institusjonstjenesten, men også her er det få. Det er bare unntaksvis at hjemmetjenestedistriktene har mer enn en, to eller tre brukere med ikke-vestlig bakgrunn.

– Det er bare i de bydelene i Oslo som lenge har hatt en stor innvandrerbefolkning, at antallet hjemmetjenestemottakere kommer opp i noen størrelse av betydning, sier Nova-forsker Trude B. Nergård, som er ansvarlig for undersøkelsen.

Som eksempel nevner hun bydel Gamle Oslo der 16 prosent av brukerne av hjemmetjenester over 50 år har ikke-vestlig bakgrunn.

Foretrekker omsorgslønn

Intervjuer med ledelse og ansatte i kommunene tyder på at brukere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, uavhengig av alder, ofte representerer en større utfordring for personalet enn andre brukere.

– Mangelfulle norskkunnskaper, annerledes erfaringsbakgrunn og kulturell praksis, sammen med uvante familieforhold gjør tilretteleggingen av tjenestene krevende.

Ansatte i hjemmetjenesten forteller at de tidvis har problemer med å få aksept og nå fram med sine tjenester til familier med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, og mange av familiene foretrekker omsorgslønn framfor tjenester.

Alle kommunene som er med i undersøkelsen rapporterer om økt etterspørsel etter omsorgslønn, men også at de er svært restriktive med tildelingen av denne ytelsen.

Underforbruk av tjenester?

At få eldre med ikke-vestlig bakgrunn bruker kommunenes pleie- og omsorgstjenester kan tyde på at det foreligger et underforbruk av tjenestene, sier forskeren. Undersøkelser fra andre land tyder på at det ofte foreligger et underforbruk av pleie- og omsorgstjenester blant eldre innvandrere.

Nergård understreker at dataene i undersøkelsen ikke er tilstrekkelige til å avklare spørsmålet om underforbruk. Det lave forbruket kan også skyldes at det foreløpig er svært få personer i aldersgruppene som vanligvis mottar pleie- og omsorgstjenester.

– Dersom tilsvarende undersøkelse gjentas om fem år, vil det gi et bedre grunnlag å trekke slutninger på, sier Trude B. Nergård.