JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kambodsja mot ny framtid

Kambodsja er et av verdens fattigste land. Mange ungdommer ser på turistindustrien som veien ut av fattigdommen, og engelskkunnskaper står høyt i kurs.

2008090213071120131216063201

– Hello! How are you?

Ralha Jupah møter oss med et strålende smil idet vi kommer inn i den lille klesbutikken i en av Siam Reaps støvete gater. Da Ralha ble født for 21 år siden, var den lille kambodsjanske byen ukjent for de fleste. I dag strømmer turistene i en jevn og ustoppelig strøm gjennom byen på vei til templene i Angkor Wat noen kilometer unna.

Turismen er i dag landets viktigste inntektskilde, og med turiststrømmen har mulighetene for et nytt liv åpnet seg for Ralha.

På et lite bord i hjørnet av butikken ligger lære­boken i engelsk, og hun benytter ethvert ledig minutt til å lese og pugge gloser, og hver eneste utenlandske kunde som en kjærkommen anledning til å lære enda mer.

Med engelskkunnskaper og hardt arbeid håper Ralha at hun kan jobbe seg ut av fattigdommen hun er født inn i og etter hvert få seg en god jobb i turistindustrien.

Hardt arbeid

Henrettelser, etnisk rensing, tortur, sult og tvangsarbeid var Røde Khmer-regimets midler for å føre landet tilbake til år null. De lyktes langt på vei: Da regimet falt i 1979, var en av fire kambodsjanere døde, og landet lå i ruiner. Røde Khmer hadde stor innflytelse i landet til midt på 1990-tallet.

Kambodsja er i dag et av verdens fattigste land, og ifølge Unicef lever en tredel av befolkningen på mindre enn en amerikansk dollar per dag. Dagens myndigheter satser hardt på utdanning for å gjenoppbygge landet, med det resultat at de fleste barn begynner på skolen.

Problemet er at fattigdommen tvinger mange, og i særdeleshet jenter, ut av skolen igjen. Men Ralha er blant de heldige:

– Jeg har gått fem år på skole, forteller Ralha, som gjerne skulle fortsatt å gå på skole. Men familien som består av henne selv, mor og en yngre bror, har til sammen en månedsinntekt på 75 amerikanske dollar, så da må det jobbes. Etter fem timer i butikken, går Ralha til ettermiddagsjobb i en barnehage, og først når den stenger er det tid for en times engelskundervisning.

Tett tak

Selv har Ralha aldri vært noe annet sted enn i Siam Reap, men hun føler seg likevel privilegert.

– Vi bor i barnehagen der både mor og jeg jobber. Når barna går hjem, kan vi rulle ut våre egne matter, forteller Ralha.

Å ha tak over hodet som holder tett når regntiden kommer, innlagt vann og strøm er ingen selvfølge. Over 70 prosent av befolkningen i Kambodsjas byer lever i slumområder, og under- og feilernæring er et stort problem.

Mulighetenes kappe

For unge menn kan munketilværelsen by på nye muligheter. Noen år som munk har lange tradisjoner i Kambodsja, og også Pol Pot hadde et tempel­opphold i sine unge år. Det hindret ikke at han erklærte landets 60.000 munker som en pariakaste da han kom til makten. Ved Røde Khmer-rikets fall var det ingen levende munker igjen, og de fleste av templene lå i ruiner. I dag er buddhistmunkene å se overalt.

I tempelruinene i Angkor Wat lyser munkenes knallgule kapper mot de 800 år gamle ruinene.

– Jeg har vært i templet i et år, men i dag har jeg fri, forteller 17-årige Nuon, som er på besøk i det gamle Khmer-rikets hovedsete for første gang.

– Dette er første gang jeg snakker engelsk med utlendinger, betror Nuon oss. Han forteller at han kommer fra en fattig landarbeiderfamilie med mange barn.

– Familien har ikke penger så jeg kan gå på skole, men som munk kan jeg skaffe meg utdanning, sier Nuon, som ikke ser for seg at han skal leve som munk hele livet:

– Jeg lever kanskje som munk i fem år, og deretter håper jeg å få jobb som turistguide, sier Nuon før han forsvinner videre inn i templets gallerier for de tusen Buddhaer.

Rettsoppgjør

Selv om unge kambodsjanere helst skuer framover, er oppgjøret med landets dystre fortid langt fra over. Pol Pot døde i 1998 uten å ha fått sin straff, men flere av de gamle Røde Khmer-lederne lever fortsatt, de fleste er over 80 år gamle.

En FN-støttet spesialdomstol ble opprettet i 2006, og de første retts­sakene starter etter planen nå i høst. Dommerfullmektig Andreas M. Kravik har vært FN-praktikant i tribunalet i Kambodsja.

– Rettssakene vil kunne legge grunnen for varig forsoning og fred i landet. Tribunalet gir Røde Khmers ofre anledning til å være med som sivile parter i rettssakene, og tusentalls kambodsjanere har allerede meldt seg på. TV- og radiosendingene fra tribunalet følges av stadig flere, og kambodsjanske aviser er fulle av omtale om de forestående rettssakene.

– Kambodsjanerne følger altså nøye med på domstolens arbeid. Verdenssamfunnet bør gjøre det samme når lederne for et av historiens mest brutale regimer nå endelig bringes for retten, sier Kravik.

Styresett: Konstitusjonelt monarki.

Folketall: 13,6 millioner. En tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og lever på mindre enn en amerikansk dollar per dag. Høyeste barnedødelighet i Sørøst-Asia, 82 av 1000 barn dør før det fyller fem år.

Aktuelt: Rettssakene mot de gjenlevende Røde Khmer-lederne starter i høst.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy