Sidsel Hjelme

En undersøkelse fra Nova dokumenterer hvordan seniorene i etniske minoriteter bruker kommunens pleie- og omsorgstjenester. Undersøkelsen omfatter Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand som totalt har 18.000 innbyggere over 50 år med ikke-vestlig bakgrunn. Vel 600 av disse er 80 år eller eldre.

Få på sykehjem

I Oslo hadde én prosent av beboerne på alders- og sykehjem ikke-vestlig bakgrunn, i de andre byene en halv prosent.

Hjemmetjenesten har større innslag av eldre brukere med ikke-vestlig bakgrunn enn institusjonstjenesten, men også her er det få. Det er bare unntaksvis at hjemmetjenestedistriktene har mer enn tre brukere med ikke-vestlig bakgrunn.

– Det er bare i de bydelene i Oslo som lenge har hatt en stor innvandrerbefolkning, at antallet hjemmetjenestemottakere kommer opp i noen størrelse av betydning, sier Nova-forsker Trude B. Nergård, som er ansvarlig for undersøkelsen.

Foretrekker omsorgslønn

Mangelfulle norskkunnskaper, annerledes erfaringsbakgrunn og kulturell praksis, sammen med uvante familieforhold gjør tilretteleggingen av tjenestene krevende.

Ansatte i hjemmetjenesten forteller at de tidvis har problemer med å få aksept og nå fram med sine tjenester til familier med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, og mange av familiene foretrekker omsorgslønn framfor tjenester.

Alle kommunene rapporterer om økt etterspørsel etter omsorgslønn, men også at de er svært restriktive med tildelingen av denne ytelsen.

Underforbruk av tjenester?

At få eldre med ikke-vestlig bakgrunn bruker kommunenes pleie- og omsorgstjenester kan tyde på at det foreligger et underforbruk av tjenestene, sier Nergård, som understreker at dataene i undersøkelsen ikke er tilstrekkelige til å avklare spørsmålet om underforbruk.

– Dersom tilsvarende undersøkelse gjentas om fem år, vil det gi et bedre grunnlag å trekke slutninger på, sier Trude B. Nergård.