Heidi Steen/I skolen

Det fastslår den nye rapporten fra OECD som ble lagt fram i dag. Rapporten kommer med flere anbefalinger om endringer i yrkesfagutdanningen.

– Valgmulighetene elevene har i Norge er mye lagt opp etter hva de unge ønsker å gjøre. Dette passer dårlig med arbeidsmarkedets behov, sa Simon Blair som overrakte rapporten «Learning for Jobs» til kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Elevorganisasjonen raser

Det er en kjensgjerning at Norge vil mangle ansatte i blant annet helse- og omsorgsyrket, spesielt fra år 2025. Og nettopp til disse utdanningene er det vanskelig å få de unge til å velge.

– Frekt og kunnskapsløst av OECD, skriver Elevorganisasjonen (EO) i en pressemelding, og raser over at elevenes ønsker blir bagatalisert til fordel for arbeidslivets behov. EO mener dette vil øke frafallet fra yrkesfaglige studieretninger, et frafall som allerede er meget stort.

Frafallet begynner i grunnskolen

Blair sa at frafallet i den norske skole er et seriøst og stort problem, og at det er tidlig innsats som må til. Det er for sent å sette inn tiltak når elevene har begynt på videregående skole. Tiltak må settes inn allerede på barneskolen.

Kunnskapsminister Solhjell er helt enig i dette, og viser til at det er nettopp det departementet arbeider med nå, og som det er satt av penger til i forslaget til statsbudsjettet med blant annet flere lærere inn i grunnskolen.

– Frafallet fra yrkesfag dreier seg ikke først og fremst om hva som skjer i den videregående skolen. Det dreier seg mest om hva som har skjedd i grunnskolen, mente han.

Mer yrkesretting

Kunnskapsdepartementet starter i dag arbeidet med «Kunnskapsløftet 2.0». Dette blir ingen ny reform eller nye læreplaner, men tiltak for blant annet å redusere frafall, se på læreplassordninger, se på hvordan elevene kan få en bedre og tettere oppfølging.

– Det er ingen overraskelser i OECD-rapporten, sier forbundsleder Stein Grøtting i Skolenes landsforbund (SL).

– Rapporten berører mange av de samme problemstillingene som Karlsen-utvalgts rapport om framtidig yrkesfagutdanning, som ble lagt fram i forrige uke. Vi vil utfordre Solhjell på at tiltak for yrkesretting av så vel fellesfag som programfag, må prioriteres høyt. Vi tror at dette vil være avgjørende for å motvirke det store frafallet, sier Grøtting.

Kunnskapsministeren er enig i at det må tenkes nytt på enkelte områder, og at de nå skal vurdere andre måter å oppnå fagkompetanse på. Han trakk fram Danmark som ett eksempel, hvor enkelte utdanninger plasserer eleven først ut i praksis, og så til skolen for teoretisk opplæring. Dette kan få elevens interesse for yrket og utdanningen større.

– Men 2 + 2–modellen, hvor eleven er to år på skolen og to år på læreplass, blir helt klart stående som den vanligste veien, sa Solhjell.