JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En dag full av prøvelser

Allerede de første timene var brann- og redningsetatens kollegastøtte i gang. De forberedte hvordan de skulle bearbeide mannskapets traumer.

2011110410555920131216173137

ola.tommeras@fagforbundet.no

Sekunder etter klokka 15.26 fredag 22. juli, kunne de første alarmerende meldingene høres på sambandet. De var uklare, ingen visste hva som hadde skjedd. Annet enn at det hadde skjedd noe langt forbi en vanlig hendelse.

Ingen kunne forestille seg hva som skulle møte dem som var på vakt denne dagen.

Rammet egen etat

Brannmester Dag Skaseth er selv en av fem medlemmer i Oslo brann og rednings kollegastøttegruppe. 22. juli var han på vakt på Sagene brannstasjon i utkanten av Oslo sentrum.

Brannmester Bjørn Arnesen skal gå av vakt ved Oslo hovedbrannstasjon, rett ved siden av regjeringsbygget. Deres egne lokaler blir smadret og torpedert av vrakgods i eksplosjonen.

På Sagene brannstasjon rykket Skaseth og mannskapet ut umiddelbart etter de første urovekkende meldingene på sambandet. De kom først til stedet.

Samtidig i Oslo hovedbrannstasjon: Mannskapet har akkurat kommet seg på beina etter eksplosjonen. Alle er utrolig nok uskadd. De gjør klar for utrykning. Løper ned i vognhallen, men får ikke ut bilene. Samtlige porter er smadret og sitter fast.

Mens mannskapet kjemper med å få slått løs en port, kommer brannmester Bjørn Arnesen seg ut en sidedør. Han løper de få hundre meterne bort til regjeringskvartalet. Får et første overblikk over ødeleggelsene.

Det ligger skadde og omkomne i mengder med vrakrester og glass. Det er fire–fem branner på gang i bygningene.

Holdes tilbake

Mannskapet blir dirigert til Youngstorget av sikkerhetsgrunner. De vil først sikre stedet i tilfelle flere eksplosjoner.

Hvert minutt er som en evighet. Mannskapet er utålmodig. For brannfolk ligger det i beinmargen å rykke inn, kommenterer Skaseth.

Etter om lag 15 minutter rykker de inn. Oppgavene er så krevende at nye og spesielle arbeidsmetoder oppfinnes på stedet.

Røykdykkere trekker slanger i regjeringsbygget, men knust glass skjærer hull på slangene like fort som de trekkes. I gata skuffer og måker mannskap glass i høyt tempo. De må gjøre den framkommelig for stigebilene.

Mens det fortsatt brenner, søker røykdykkere etter omkomne og skadde. Det er et vanskelig søk. Alt er blåst over ende.

Utfordringene er mange. Situasjonen er uvirkelig, men dagen skal bli verre.

Dykkere til Utøya

En stor del av politistyrken ved regjeringskvartalet forsvinner plutselig like fort som den kom. Ambulanser blir omdirigert til Utøya i Tyrifjorden. Oslo brannvesen blir anmodet om å stille med dykkere.

– Seks dykkere og lederstøtte dro til Utøya. De søkte etter omkomne og sikret åstedene. Det var uvanlig tøft.

Utøya kom overrumplende på oss. Ingen ante hvor alvorlig situasjonen var. Det første laget fikk avløsning klokka 06.00. Samtlige ble igjen til samtale på morgenen, uansett hvor lenge de hadde vært på vakt, forteller Skaseth.

Laget lister

Det ble umiddelbart notert nøyaktig hvor hver og en hadde deltatt og hvilke oppgaver de hadde hatt.

– Vi brukte listene til å sette sammen grupper med tilsvarende opplevelser. Vi la vekt på at de snakket sammen om hva de hadde sett og hva som hadde skjedd. Da ville de vite hva som var fakta før de leste avisene, forklarer Skaseth.

Mandag morgen startet gjennomgangen. Hver eneste dag uka gjennom organiserte kollegastøttegruppa samtaler.

– Synsinntrykkene takler erfarne brannfolk ganske greit, men man sitter igjen med vanskelige spørsmål: Kunne jeg gjort noe annerledes? Kunne flere ha overlevd om jeg hadde handlet anner­ledes? sier Bjørn Arnesen.

Han medgir at de som sto midt oppe i det, har vært mer preget av hendelsene enn de først forstod.

– Det er deler av 22. juli jeg ikke husker, sier Arnesen. Tilsvarende erfaring har flere av hans kolleger.

Brannfolk i Oslo hadde ti års erfaring med kollegastøtte da terroren rammet 22. juli.

– Det var viktig å ha et veletablert system på plass, sier brannmester Dag Skaseth, som selv sitter i kollegastøttegruppa. Den består av fem brannfolk med spesialkurs, som står til rådighet for sine kolleger hele døgnet.

– Mange har følt at de blir behandlet som et offer når de får hjelp av psykolog. Det fungerer bedre å snakke med dem som vet hva som skjer, sier Skaseth.

– Vi skal ikke inn i det innerste av sinnet. Vi skal prate sammen.

– Har det skjedd en stor eller traumatisk ulykke blir det gjennomført samtaler før folk går hjem. Samtlige har plikt til å delta, forteller Skaseth.

Etter 22. juli fikk også de som ikke var på jobb tilbud om å være med i samtaler.

Tilby din hjelp og støtte, om igjen og over tid, og respekter den rammedes behov.

Lytt til hva personen har opplevd, tenkt og følt. Ikke avbryt, og unngå å gi råd.

Hjelp til med praktiske gjøremål, men ikke overta i større grad enn det som er ønsket.

Samarbeid med andre om å gi støtte over tid. Støtte trengs mye lengre enn de fleste tror.

Dersom den rammede bare ønsker å være i fred for alt og alle, bør nettverket overprøve den rammedes ønsker.

Ta kontakt med profesjonelle dersom ingenting hjelper.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy