Per Flakstad

– En av barnehagene våre har redusert søppelmengden fra 22 kilo til to kilo i uka. Resten er sortert og levert til gjenvinning. Det høres kanskje ikke så overveldende ut, men det er faktisk det, sier hovedverneombud Tor Arne Bjørn i Buskerud-kommunen Nedre Eiker.

– Vi har nemlig 6622 barnehager i landet, og hvis alle klarer å redusere søppelmengden sin tilsvarende, vil vi redusere barnehagesøppelet med 132.640 kilo. Og det bare på ei uke.

Og han fortsetter: – Søppelmengden ville ha blitt redusert med sju millioner kilo – eller 46.000 kubikkmeter – i året. Da begynner vi å snakke om noe som monner!

– God effekt

Nedre Eiker har vært en pilotkommune i prosjektet «Livskraftige kommuner» siden desember 2006. Ordfører Elly Therese Thoresen har så langt bare positive erfaringer.

– Etter min mening har arbeidet hatt en veldig god effekt på alle plan i kommunens virksomhet. Vi har fått positiv omtale både lokalt og nasjonalt, og slik sett har miljøengasjementet bidratt til å gi Nedre Eiker et godt omdømme. Vi feier for egen dør, og dermed har vi også troverdighet når vi forsøker å dra med det lokale næringslivet i miljøarbeidet, forteller hun.

Sparer penger

Ordføreren er også opptatt av godt miljøarbeid og en bevisst holdning til kommunens utgifter i mange tilfeller er én og samme sak.

– Når en barnehage gjennom arbeidet med å bli miljøsertifisert klarer å kutte strømregningen med to tredeler, så er det selvsagt god økonomi for kommunen.

– Når en annen barnehage reduserer søppelmengden med 20 kilo i uka, betyr det også reduserte renovasjonsutgifter. Prosjektet der verneombudene får ansvar også for det ytre miljøet medfører utgifter, men vi kan likevel forsvare det siden det også bidrar til at vi sparer penger på andre områder, sier Elly Therese Thoresen.

Mange kommuner er i gang med å miljøsertifisere sine virksomheter. Det spesielle i Nedre Eiker er den rollen som verneombudene har fått i dette arbeidet.

Tradisjonelt kjøper kommunene sertifiseringsløpet og selve sertifiseringen fra eksterne konsulentfirmaer. Ifølge Tor Arne Bjørn er det både bedre og billigere for kommunene å bruke sine egne verneombud.

– I stedet for å betale penger ut av kommunen, investeres det i stedet i egne ansatte. På den måten beholdes også kunnskapen innad i organisasjonen etter at sertifiseringen er ferdig, og kommunen får et nettverk av miljøkontakter i alle virksomheter. Dermed blir klima- og miljøarbeid en integrert del av kommunens arbeid, i stedet for en oppgave de er pådyttet ovenfra, sier hovedverneombudet.

– Hvis Nedre Eiker skulle ha kjøpt dette opplegget fra et konsulentfirma, ville det ha kostet rundt 900.000 kroner. Kostnadene ved å gi verne­ombudene og virksomhetslederne utvidet opplæring og ansvar, koster rundt 200.000. Også her har vi spart kom­munen for betydelige utgifter, sier Bjørn.

– Største løftet noensinne

Rundt 200 verneombud fra hele landet hadde kommet til Sentrum Scene i Oslo for å høre om erfaringene fra pilotprosjektet i Nedre Eiker.

– En full sal vitner om at vi er mange som ønsker å gjøre noe. I Fagforbundet har vi alltid ment at den beste måten å oppnå resultater på, er

å ansvarliggjøre og dyktiggjøre sine egne ansatte. Prosjektet i Nedre Eiker er et godt eksempel på dette, sier Stein Guldbrandsen, leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.

– Foreløpig snakker vi om små ­krusninger, men når jeg ser hvor mange som har møtt opp her, har jeg forhåpninger om at det arbeidet vi har begynt på kan skape store bølger etter hvert, sier miljøkoordinator og kommuneplanlegger Randi Larsen i Nedre Eiker.

KS-rådgiver Per Bjørnar Knudsen har vært en viktig støttespiller i Nedre Eikers miljøprosjekt: – Hvis dette tar av slik vi håper, kan vi få en landsomfattende bevegelse med 20.000 miljøbevisste verneombud. Legger vi til virksomhetslederne, som også skal få samme opplæring, snakker vi om opp mot 35.000 mennesker.

– I så fall blir dette det største løftet på miljøsiden noensinne, mener Knudsen.

Et prosjekt som startet i 2006 som en del av «Livskraftige kommuner», et kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling.

En arbeidsgruppe som består av hovedverneombud, miljøkoordinator og en rådgiver fra KS har det daglige ansvaret for hele prosjektet.

Verneombud og virksomhetsledere på hver enkelt virksomhet får miljøopp­læring som en del av sitt obligatoriske 40-timers kurs.

Hver virksomhet har en styringsgruppe som minimum har med verneombud, tillitsvalgt og daglig leder. I tillegg får alle påfyll gjennom to årlige samlinger.

Alle virksomheter skal levere en miljørapport som en del av sitt HMS-arbeid.

Den første virksomheten som ble sertifisert var Langløkka barnehage i ­september 2007.