JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kunnskap gir stolthet

– Jeg opplever at jeg har fått en ny type yrkesstolthet, sier Laila Venåsen (24) som tok fagbrev som renholdsoperatør i fjor.

2009030413420120131216090714

Tilfeldigheter gjorde at Laila Venåsen begynte på utdanningen mot fagbrev, og i dag er hun veldig glad for at hun hoppet på den muligheten som dukket opp.

Har gitt sikkerhet

Hun har arbeidet som renholder på Hafslundsøy skole utenfor Sarpsborg

i fem år. Høsten 2005 gikk det ut et tilbud til alle renholdere om å ta fagbrev, og Laila tenkte med seg selv at det kunne være en spennende utfordring.

Hun gikk til undervisning en gang i uken, og brukte fritiden til å lese og jobbe med oppgaver. I desember 2006 kunne hun ta teoriprøven, men hun måtte vente med selve fagprøven til april i fjor fordi hun trengte mer ­praksistid.

Men nå er fagbrevet på plass, og Laila mener det har betydd mye både for henne personlig og for kvaliteten på renholdet hennes.

– Fagbrevet gjorde at jeg begynte å se på meg selv på en ny måte. Det har gitt meg en sikkerhet i alt jeg gjør som renholder. Jeg vet hva jeg skal gjøre i de fleste situasjoner, og jeg vet ikke minst hvorfor jeg skal gjøre det på akkurat den måten.

– Dette bidrar til at jeg opplever en helt annen yrkesstolthet som renholdsoperatør enn hva jeg gjorde som ufaglært, forteller Laila Venåsen.

Kunnskap, kunnskap og kunnskap

Vi forflytter oss fra Sarpsborg til Ullevål sykehus i Oslo, der Lucito Saliendra har arbeidet som renholder på øye­avdelingen de siste 22 årene. Han var tidlig ute, og tok fagbrev ganske raskt etter at det ble etablert på 90-tallet.

Siden i fjor har han vært medlem av utdanningsnemnda og sensor på den praktiske prøven til renholdsoperatørfaget.

– Tre ting er viktig for et godt og effektivt renhold. Det er kunnskap, kunnskap og kunnskap! sier han.

– Renholdsfaget har utviklet seg mye og raskt de siste årene. Vi har fått nye metoder, nye kjemiblandinger og nye maskiner. I tillegg til fagbrev, er det viktig for renholderne å holde seg oppdatert på det som skjer i bransjen. Utviklingen gjør også at gammel kunnskap og lang erfaring ikke nød­vendigvis er nok. Oppdatert kunnskap er blitt like viktig i renholdsfaget som i det meste annet i et moderne samfunn, sier han.

– Erfaring er en god ting som vi selvsagt skal respektere høyt. Men selv lang erfaring skaffer deg ikke ny kunnskap, det er det bare utdanning og oppdatering som gjør, fortsetter han.

Selv mener han at arbeidet som sensor, og meningsutvekslingene og diskusjonen med de andre sensorene har gitt ham en større bevissthet også rundt sitt eget arbeid som renholdsoperatør.

Språkkunnskap og klare beskjeder

Lucito Saliendra kom til Norge i 1986 fra Filippinene. Der var han funk­sjonær i en kjemisk bedrift. Bachelor-graden sin får han ikke brukt her i landet, men han er godt fornøyd med å ha et solid yrke og at han har tatt et norsk fagbrev. Etter alle disse årene i Norge, snakker han godt norsk, med et rikt ordforråd.

Han fungerer som koordinator, han veileder nyansatte renholdere på avdelingen, og mener det er viktig å kunne språket for å kommunisere godt med sine kolleger og ledere. Samtidig er han opptatt av at ansvaret for at beskjeder blir forstått riktig ikke bare må ligge hos de ansatte renholderne, men også hos ledere og mellomledere som må gi klare og lettforståelige meldinger.

– Ansvaret må ligge hos begge parter for å si det slik. For en renholder er det viktig å kunne såpass norsk – og ikke minst renholdsfaglige ord og uttrykk – at han eller hun forstår hva arbeidsledere og koordinatorer sier og mener. Samtidig er det arbeidsledernes og koordinatorenes utfordring å gi beskjeder som er så klare og entydige at de er lette å forstå også for dem som har begrensede norskkunn­skaper.

– Kommunikasjon er alltid et samspill mellom flere mennesker, sier Lucito Saliendra, som har mange års erfaring med både å gi og ta imot beskjeder.

Arbeider annerledes

Vi er tilbake på Hafslundsøy skole utenfor Sarpsborg. Laila Venåsen forteller at hun begynte å gjøre renholdet på nye måter etter hvert som hun arbeidet med fagbrevet.

– For eksempel har jeg alltid gått rett på en vegg med våt mopp, og vasket ovenfra og ned. Men nå fjerner jeg støvet tørt først, og vasker deretter veggen nedenfra og opp for å unngå vannsøl, forteller hun.

– Bakterier trives jo godt i fuktig miljø, derfor er det viktig å være forsiktig med vann, fortsetter hun.

– Renholdet betyr mye for trivsel og inneklima. Det skal være sykdomsforebyggende, men kan fort bli det motsatte hvis du søler med vann og drar bakterier med deg fra rom til rom mens du vasker. Renholdet skal også være et effektivt bidrag til godt ved­likehold av bygningen, men også der kan resultatet bli helt annerledes hvis du bruker for tøff kjemi.

– Derfor er det viktig å gjøre ren­holdet riktig, og med god kvalitet, sier Laila Venåsen.

Mer selvstendig

Skolen er hennes faste arbeidssted. Hun trives godt sammen med de andre ansatte, og føler at hun får respekt for den jobben hun gjør og blir behandlet akkurat som skolens øvrige ansatte.

– Vi blir alltid invitert med på julebord og liknende tilstelninger, og det blir respektert hvis jeg sier fra at ­klasserom bør ryddes bedre slik at det blir lettere å vaske der.

– En gang slang en elev tilbake at jeg kunne rydde selv, for jeg var «slaven» hans. Da bar det rett inn til rektor som tok affære med en gang og ga klar beskjed om at slik svarer man ikke de som arbeider på skolen, for­teller hun.

Laila Venåsen har brukt den nor­diske standarden NS Insta-800 en stund, og syns den fungerer godt.

– Selv om det tar litt tid å sette seg inn i den, er den ikke så komplisert i daglig bruk som den kan virke ved første øyekast.

– Jeg syns det har bidratt til å gi meg en mer selvstendig jobb, der jeg tar flere avgjørelser selv – en slags «se, tenke, utføre»-funksjon. Sånn sett gjør den at jeg må skru av autopiloten og tenke gjennom hvorfor jeg må bruke mer tid et sted enn et annet, og det kan av og til gi noen pussige, men verdifulle erfaringer.

– Her om dagen fikk jeg et innfall, og satte meg på doen etter å ha vasket. Jeg tenkte plutselig på at jeg burde se rommet slik brukerne så det. Og da så jeg raskt noen fingermerker som burde vaskes vekk, smiler Laila Ven­åsen.

KVALITETSARKIV - KVALITETSKKO

Seksjon samferdsel og teknisk har valgt renholder som ett av to yrkesgrupper det skal fokuseres ekstra mye på fram mot landsmøtet i 2009. Plogspissprosjektet skal «ploge vei» for hvordan Fagforbundet skal arbeide med alle grupper i organisasjonen. De viktigste målene for prosjektet er å få medlemsregisteret så nøyaktig og feilfritt som mulig, styrke seksjonsarbeidet og utvikle og etablere organisatoriske nettverk. Prosjektet skal også gi inspirasjon til å jobbe videre med andre yrker.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy