Ingeborg Vigerust Rangul/Fagbladet

Demoteket er en egen seksjon i biblioteket hvor brukerne kan gi fra seg sine egenproduserte verker.

– Vi har et spennende undergrunnsmiljø i Bergen, og her er det mulig å vise dette fram. Vi har eksempler i alle sjangre, men vi vil ha flere titler, sier avdelingsleder Karen Marie Loge ved Bergen Offentlige Bibliotek.

I de svarte hyllene som rommer demoteket, fins 37 forskjellige titler innen forskjellige media. En billedbok ser nesten profesjonell ut, bortsett fra at papiret er klippet for hånd og bindingen er selvlaget.

I hyllen ligger det også en ferdig oppgave i grafisk design om kunst­neren Frida Kahlo ved siden av ­hjemmelaget musikk, dikt og film.

En fanzine med tittel «Ikke til utlån» vekker også oppsikt, siden den står plassert rett over skiltet som sier ­akkurat det motsatte.

I demotekhyllen er ikke titlene samlet etter sjanger, og dermed lokkes publikum til også å kikke på andre.

– Vi vil at de som kommer hit

skal kikke på alt og ikke gå direkte til det de interesserer seg for. På den måten finner de kanskje noe nytt, sier Loge.

Kontrakt må til

På baksiden av demoteket kan interesserte sette på seg øretelefonene og starte filmen «De Fargerike» som to 19-årige gutter står bak.

Alle som leverer titler til demoteket, må signere en kontrakt, der Bergen Offentlige Bibliotek får rett til å låne ut verket til bibliotekbrukere.

– Kontrakt må til, dette handler om åndsverk. Gjennom kontrakten gis biblioteket rett til å låne ut verket etter gjeldende regler for utlån, mens opphavspersonen garanterer at verket ikke er i konflikt med loven om opphavsrett, sier Loge.

– De som leverer titler til demoteket, må levere stoffet sitt personlig og vise legitimasjon. Det skal være seriøst. Vi betaler symbolske 50 kroner for det som kommer inn. Vi har ennå ikke sagt nei til noen.

Loge forteller at de har fått forespørsler fra andre kanter av landet. Men alle må til Bergen for å skrive kontrakt og vise legitimasjon.

– Vi har satt nedre aldersgrense til 14 år. Det er alderen hvor en kan få eget lånekort her på biblioteket uten foreldrenes samtykke. Øvre aldersgrense er 30+, sier Loge.

Råd til andre

Karen Marie Loge hørte om demotek for første gang for omtrent to år siden da svenske bibliotekansatte snakket om det på et seminar.

– Jeg ble umiddelbart fenget og ville gå videre med dette. Sverige har i dag rundt 80 bibliotek med eget demotek.

Det er egentlig bare å starte, mener Loge. Men det kan være en fordel å sjekke ut hvilken kreativ underskog som fins i nærmiljøet.

– I Bergen vrimler det av klubber og miljøer for musikk, litteratur, foto, kunst og film. Men jeg ville tro at de aller fleste bibliotek i Norge har et kreativt miljø rundt seg som kunne bidra til et demotek.

Da de satte i gang, fikk de en del drahjelp fra ulike medier, men det er jungeltelegrafen som virker best.

– Når vi har vært ute og snakket om demoteket, har titler kommet inn et par dager senere. Musikkavdelingen har sine kontakter, og vi i tegneserie­avdelingen har våre. Vi har satt opp plakater rundt omkring i byen og her på biblioteket.

– Vi har brukt erfaringene fra Sverige og lånt mye fra dem, blant annet logoen. Det var på den måten vi kunne få dette til på bare tre måneder. I Sverige har de satt av penger til demotekprosjekt. Her i huset var det opp til den enkelte bibliotekar å få dette til ved siden av jobben. Og det fikk vi til ved hjelp av interesserte medarbeidere, sier Loge.

Bergen Offentlige Bibliotek jobber nå med å få i gang et samarbeid med Ungdomshuset 1880. De har en egen tegneserieavdeling, og stoff derfra kan komme på plass i demoteket når tegneserieavdelingen kommer opp og går.

– Da kan de unge tegnerne vise fram det de lager for et større publikum. Har de en bestemor i Nord-Norge, kan hun søke i databasen og se hva barnebarnet har levert inn, sier Loge.

Møteplass

– Bibliotekets snekker har laget demoteket, og vi har satt hjul under slik at vi kan flytte det rundt til ulike avdelinger. Målet er å flytte det ut til ulike filialer også, forteller Trond Blom fra musikkavdelingen.

Demoteket har stått i kjelleren

hvor det er avisrom og mange møtes, men det fungerte ikke. Der ble det

et ­irritasjonsmoment som sto i veien. Akkurat nå står det i tegneserieav­delingen i nærheten av musikkavdelingen.

– Her er det stadig noen som hører på musikk og ser på film. Vi ser for oss demo­teket som en møteplass. Her kan de som lager film, men mangler musikk, finne noen å sam­arbeide med, fortsetter Blom.

Høy kvalitet

Mange unge sender inn verker til for eksempel forlag og musikkselskap, og de fleste av disse får cd-en eller manuset i retur med et vennlig avslag og lykke til videre. Ved Bergen Offentlige Bibliotek blir man ikke refusert så lenge ytringene holder seg innenfor lovens rammer. Men det betyr ikke at kvaliteten er lav.

– Materialet vi har mottatt hittil, holder imponerende kvalitet. De som kommer med stoff hit, mener selv at det er av god nok kvalitet til å legges ut, sier Blom.

Stoffet som leveres inn, legges i bibliotekets database og kan søkes opp av alle. Folk kan også låne det med seg hjem. Siden demoteket startet opp, har de hatt 119 utlån ved utgangen av 2008.

– Selv om alle i dag kan legge ut hele livet sitt på nettet, ser det ut til at det er spesielt gjevt å bli tilgjengelig på biblioteket. En datafil er abstrakt. En cd, bok eller en tegneserie er håndgripelig. Alt tyder på at den fysiske tingen fortsatt er viktig, sier Blom.