Simen Aker Grimsrud

Stoltenberg har varslet at regjeringen i statsbudsjettet for 2014, som legges fram mandag, vil bruke knapt tre prosent av pensjonsfondet. Det er den laveste prosentandelen regjeringen har brukt i løpet av åtte år. Handlingsregelen, som statsministeren har utfordret de borgerlige på i hele valgkampen, tillater at staten bruker fire prosent. Sjeføkonom i LO, Stein Reegård, tror ikke regjeringen til Erna Solberg vil øke bruken av oljepenger i neste års budsjett.

– De skal holde balansen i budsjettet, så jeg tror ikke de vil gjøre noe der, sier Reegård.

– Men de kan vel bruke mer oljepenger?

– Jeg tror Erna Solberg vil gjøre mye for å framstå som ansvarlig. Bruker de mer oljepenger, er de uansvarlige og de kommer til å bli kritisert. Det ønsker ikke Solberg, spår Reegård.

– Erna vil bruke 10–15 milliarder ekstra

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank First Securities, sier det ikke er noe i veien for at den påtroppende regjeringen kan øke budsjettet. Han understreker samtidig at fallet i kronekursen i realiteten gir den nye regjeringen mer å rutte med.

– Men jeg tror ikke den påtroppende regjeringen tør å øke bruken av oljepenger veldig mye. Skal jeg tippe, vil de bruke mellom 10 og 15 milliarder kroner ekstra – som går til skatteletter. De har sagt at det å øke bunnfradraget er viktigst, men det vil kun hjelpe dem med veldig lav inntekt. De kommer nok derfor også til å senke arveavgiften og formueskatten litt, sier han.

Fornuftig pengebruk av Stoltenberg

Sjeføkonomen i Swedbank tror Høyre og Frp vil begrunne økt pengebruk med at økonomien ikke har gått så bra som Stoltenberg har gitt inntrykk av.

– De kan begrunne det med at veksten er lavere og at ledigheten stiger, sier sjeføkonomen.

Han syns regjeringen har lagt seg på et fornuftig nivå i bruk av skattepenger til neste års budsjett.

– Vi vet at en del utgifter kommer til å stige i årene framover, blant annet alderstrygden. Alternativet til å kutte i ytelsene senere, er å bruke mindre i dag. Det vil jeg si er fornuftig.

Begrenset hva de får endret

Stein Reegård sier det er teknisk mulig for den påtroppende regjeringen å gjøre store omprioriteringer på statsbudsjettet før det vedtas i Stortinget. Likevel har ingen tro på at de helt store endringene vil komme.

– Jeg tror ikke de vil ta den belastningen nå, som for eksempel ved å kutte kraftig i landbruksstøtten, sier Reegård.

– Etter det den påtroppende regjeringen har vist til nå, kommer de største endringene utenfor statsbudsjettet, med privatisering og den type ting, fortsetter han.

Harald Magnus Andreassen mener det blir vanskelig for Høyre/Frp-regjeringen å kutte noe særlig i utgiftssiden i neste års statsbudsjett.

– En stor del av utgiftene er bundet i pågående prosjekter eller løfter som er gitt, og til pensjon og drift av sykehus, sier Andreassen.