JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ikke rør pensjonen vår

Mulighet for tidligpensjon er gull verd for slitne kropper. Men nå skal tjenestepensjonene reforhandles, og mye står på spill. Så mye at det er verd å streike for, mener ansatte på Ryenhjemmet.

2009041710070520131216093849

- Jobbe til jeg er 70? Metin Denirei får et sørgmodig drag over øynene og rister på hodet.

21 år som renholder kjennes i kroppen. Det verker i både håndledd og knær når arbeidsdagen er over, men 48-åringen har ingen planer om å gi seg med det første.

Derimot har han lenge rettet blikket mot 62-årsdagen. Da har Metin sett for seg at han skal nyte sitt otium etter mange års slit med å gjøre rent i kriker, kroker og korridorer på Ryenhjemmet. Nå frykter han at framtidsplanene kan stå på spill.

- Hvis tjenestepensjonen forandres, så jeg ikke lenger kan gå av som 62-åring, vil jeg føle meg lurt.

– En viktig grunn til at jeg valgte jobb i kommunen, var den gode pensjonsordningen, sier han.

Hva har du?

- Dagens pensjonspakke med tjenestepensjon, avtalefestet pensjon (AFP), uføredekning og særaldersgrenser gir en god profil for offentlig ansatte, sier spesialrådgiver i Fagforbundet Klemet Rønning-Aaby.

Dagens tjenestepensjon er kort sagt slik: Etter 30 års jobb får du full pensjon som 65-åring. Pensjonen utgjør da minst to tredeler av sluttlønna, og mange får en enda høyere andel.

Men med levealdersjusteringen som innføres med ny folketrygd, kommer nye elementer inn. Her legges det opp til at jo lenger du står i jobb, jo høyere pensjon vil du få.

Den nye folketrygden faller kraftig dersom du ønsker å ta ut pensjon før du fyller 67 år og øker tilsvarende dersom du jobber mer og står lenger i jobb.

Ved årets mellomoppgjør, som starter i disse dager, skal tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd.

Ille for kvinner

I prinsippet kan det som skal skje høres tilforlatelig ut: Men «tilpasse» er et tøyelig ord – hva betyr det i praksis? Foreløpig vet ingen hva resultatet vil bli, men at det er mye som står på spill for mange, er hevet over enhver tvil.

Ikke minst når det gjelder mulighet for tidligpensjon. Med AFP kan offentlig ansatte i det lavere og midlere lønnssjikt i dag gå av som 62-åringer med en god pensjonsytelse. Dette er ingen selvfølge i framtida.

En kritisk gruppe i denne sammenheng er de som ønsker å gå av med hel pensjon fra 62 år etter de nye reglene i folketrygden og AFP i privat sektor. Dette gjelder særlig de som har tjent mindre enn rundt 250.000 i året i 40 år. De aller fleste av disse er kvinner, og de vil etter folketrygdens nye regler ikke ha rett til full alderspensjon før nærmere 67 år.

Spørsmålet er om man under oppgjøret får gjennomslag for justering av tjenestepensjon slik at tidligpensjon fortsatt er mulig for alle, og med en akseptabel utbetaling.

- I vårens oppgjør blir det viktig å sikre at denne gruppen ivaretas, understreker Rønning-Aaby som har representert LO Kommune/Fagforbundet i arbeidet for det regjeringsoppnevnte utvalget som har utredet tilpassing av tjenestepensjonene (OFTP-utvalget).

Frarøves en gulrot

Rundt lunsjbordet på Ryenhjemmet er det mange som bekymrer seg for at tjenestepensjonen er i spill.

- Jeg har betalt to prosent av lønna til tjenestepensjon i alle år. Hvis de nå forandrer ordningen, så frarøver de oss penger som vi selv har betalt inn, sier Torill Klausen. Hun er opprørt over at politikerne våger å røre pensjonen.

- Tjenestepensjonen har jo vært en gulrot for oss som jobber i kommunen, og jeg skjønner ikke at de kan forandre den.

Slitne kropper

Levealdersjusteringen som innføres med ny folketrygd, der man premieres for å stå lenge i jobb, slår uheldig ut for store grupper, påpeker Rønning-Aaby:

- Blant Fagforbundets medlemmer er det svært mange som ikke klarer å stå i jobb etter fylte 62 år.

Hjelpepleier Berit Lindskog regner med at hun blir en av dem:

- Hva slags pensjonstid får vi hvis vi skal jobbe lenger? undrer hun.

- Skal vi jobbe lenger, vil vi være så utslitt at vi ikke kan kose oss som pensjonister.

Selv er Berit bare 46, men likevel en veteran – eldre kolleger forsvinner ut av yrket.

På spørsmål om mange av de ansatte på Ryenhjemmet ønsker å jobbe utover vanlig pensjonsalder, blir det stille rundt bordet.

- Blant de drøyt 400 som jobber her, tror jeg vi kan telle de som er over 62 på én hånd, sier vaktmester Trond Løken som også er tillitsvalgt på Ryenhjemmet.

Dør tidlig

Selv om renholder Metin slutter i jobb som 62-åring, regner han ikke med å ha en uendelig lang pensjonisttilværelse foran seg.

- Både faren min og tre onkler døde tidlig i 60-årene, så jeg regner med at det er liten sjanse for at jeg lever til jeg er 70, sier han.

Men det er ikke bare den enkeltes arveegenskaper som avgjør leveutsiktene. Levealderen i ulike yrker varierer sterkt. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kan for eksempel en universitetslærer som går av som 62-åring forvente å få 22 år som pensjonist.

Metin og hans mannlige renholdskolleger derimot, vil som 62-åringer kunne forvente å ha drøyt 16 pensjonistår foran seg.

Pensjonssløv

Langt fra alle offentlig ansatte har hatt et like bevisst forhold til pensjon som Metin Denirei.

- Jeg har slengt litt ut og inn, fått barn og jobbet deltid i mange år. Pensjon har jeg rett og slett hatt et sløvt forhold til, innrømmer aktivitør Ellen Thorstad (41).

- Pensjonisttilværelsen har virket så uendelig langt unna. Men det er bare 20 år, og jeg vet at det går fort. Derfor skal jeg stramme meg opp nå, og har begynt å jobbe heltid. Dermed satser jeg på at jeg kan jobbe meg opp en skikkelig pensjon.

Å slutte i kommunen er ikke aktuelt for gjengen rundt bordet på Ryenhjemmet. De er alle over 40, og ser få muligheter for en alternativ karriere selv om tjenestepensjonene nå står på spill.

Men nettopp derfor vil de også slåss for å bevare sine opparbeidede rettigheter.

- Tjenestepensjonen er virkelig verd å streike for, er de seks sykehjemsansatte enige om.

Dette står på spill

– Har du tjent mindre enn 250.000 i 40 år, vil du etter de nye reglene i folketrygden ikke ha rett til full alderspensjon før nærmere 67 år.

– Dette gjelder nesten 150.000 ansatte i kommunesektoren. De aller fleste av disse er kvinner.

– Tjenestepensjonen skal tilpasses ny folketrygd. Det betyr blant annet at muligheten for å gå av som 62-åring nå står på spill for svært mange.

Dette må avklares

– Fra hvilken alder skal det være mulig å ta ut tjenestepensjon?

– Hvor stor andel av sluttlønna skal samlet pensjon være på ulike pensjoneringstidspunkter?

Dette kan bli framtidas tjenestepensjon

To modeller for ny offentlig tjenestepensjon diskuteres i oppløpet til lønnsoppgjøret: En modifisert bruttopensjonsmodell og en påslagsmodell.

Rammene for ny folketrygd og AFP er lagt. Tjenestepensjonen kommer oppå disse. Den nye folketrygden øker kraftig dersom du jobber mer og står lenger i jobb.

Modifisert bruttomodell: En modifisert utgave av dagens bruttomodell som sikrer alle som har offentlig tjenestepensjon en bestemt prosent av sluttlønna, og samordnes med folketrygdens utbetalinger.

Påslagsmodellen: Tjenestepensjonen flyter oppå folketrygden, på toppen av AFP. Du og arbeidsgiver sparer en viss prosent av lønna hele livet. Den oppsparte summen fordeles på antall beregnede leveår i din aldersgruppe og legges på toppen av din oppsparte folkepensjon.

30-årsregelen: Du har full opptjening i pensjonsordningen etter 30 år og kan ta ut pensjon når du er 65. Mange yrker har særaldersgrenser og kan gå av enda tidligere.

Bruttomodellen: Sikrer alle med full opptjening minst 66 prosent av lønna i pensjon. Samordningsreglene gjør at svært mange får mer enn 66 prosent.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy