JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Uønsket i eget land

Fawzieh Al-Kurd sitter utenfor teltet sitt på en forblåst parkeringsplass i Øst-Jerusalem. Rundt 200 meter unna ligger huset hennes, som nå er hjemmet til jødiske bosettere.

2009041710502420131216093854

Umm Kamel, som Fawzieh Al-Kurd kalles, har et mildt og ydmykt vesen. Men øynene gnistrer når hun forteller om opplevelsene sine.

– Jeg er så sint, jeg burde kaste stein på dem, sier hun, og ser opp mot huset der hun og ektemannen Mohammed bodde i flere tiår.

– Men det kan jeg ikke gjøre, jeg vil jo ikke bli skutt, legger hun til med et lite sukk.

For de jødiske bosetterne som har overtatt huset hennes, blir godt passet på av israelske soldater og politi som stadig patruljerer området med skarpladde våpen.

Klorer seg fast

Umm Kamel er slutten av 50-årene, litt yngre enn staten Israel.

I 1948 måtte familien hennes flykte fra Talbyieh i Vest-Jerusalem på grunn av krigen som fulgte da den nye staten ble opprettet. Familien til ektemannen Mohammed kom flyktende fra Jaffa omtrent samtidig.

De møtte hverandre i Sheikh Jarrah, en bydel et kvarters gange fra gamlebyen i Jerusalem. Jordan hadde kontrollen over dette området på 50-tallet, og i samarbeid med FN etablerte de i 1956 et område for palestinske flyktninger.

Her etablerte Fawsieh og Mohammed seg, og bygget etter hvert huset som nå er overtatt av jødiske nybyggere, eller «okkupanter» som palestinere flest kaller dem.

Nå sitter Umm Kamel alene igjen utenfor teltet sitt på parkeringsplassen nedenfor. Soldater og politi har ødelagt det flere ganger, men hver gang får hun hjelp av frivillige til å reise et nytt. Hun klorer seg fast, selv om hun er uønsket i sitt eget nabolag. Hun har sagt hun kan tenke seg å vende hjem til Talbyieh der familien har røttene sine. Men Vest-Jerusalem ligger i Israel, så det får hun ikke lov til.

Hun er uønsket over alt.

Vil bygge ny bosetting

Øst-Jerusalem ligger i utgangspunktet i den palestinske delen av byen. Men israelske myndigheter har full kontroll i området, og har bygget nye jødiske bosettinger og utvidet gamle. I tillegg har de etablert en rekke kontrollposter og bygget den beryktede muren som hindrer palestinernes ferdsel.

I tillegg til Umm Kamels hus, ønsker myndigheter i Jerusalem å overta og rive 26 andre palestinske hus i nabolaget. Planen er å bygge 200 nye leiligheter til jødiske bosettere.

Når denne artikkelen blir skrevet – rett før påske – står ytterligere to palestinske familier på til sammen 51 mennesker i akutt fare for å bli kastet ut av hjemmene sine.

Symbol

Myndighetenes planer om å fordrive palestinerne fra okkupert land for så å bygge opp en jødisk bosetting, er nok et eksempel på den etniske rensingen som palestinerne og deres sympatisører mener foregår i Øst-Jerusalem.

Bydelen Sheikh Jarrah og historien til Umm Kamel er derfor blitt viktige symboler for palestinerne.

Helt fra 1999 har hun og mannen måttet dele huset sitt med en jødisk familie som tilhører en organisasjon som hevder familiene deres kjøpte grunnen i Øst-Jerusalem allerede på 1800-tallet, og som derfor har rett til å etablere seg i området. Saken verserte i årevis i det israelske rettssystemet, og begge parter har både vunnet og tapt i forskjellige rettsinstanser. Men i løpet av tvisten beslagla myndighetene i Jerusalem nøklene til familien Al-Kurd og ga dem til jødiske bosettere som overtok halvparten av huset.

Da den palestinske familien tapte i israelsk høyesterett, ble den pålagt å betale husleie til dem som mente de eide grunnen. Dette nektet Umm Kamel og mannen, og da gikk det ikke lang tid før det ble utstedt en utkastelsesordre.

– Dette handlet ikke om juss, men om politikk, sier Umm Kamel.

Hvorfor født?

– De kom mellom fire og halv fem på natten, forteller hun, og hun snakker om soldatene og politiet som kom for å kaste ut henne og mannen. Mohammed hadde i flere år hatt skrantende helse, og var lenket til rullestolen. Fullstendig hjelpeløs ble han båret ut av huset sitt.

Øyevitner påstår han ble behandlet røft og slått, men det fins lite dokumentasjon hva på som egentlig hendte disse dramatiske timene 9. november i fjor.

Om årsaken var tøff behandling, sjokket over å bli kastet ut av sitt eget hjem, eller om det var diabetes og hjerteproblemene han hadde slitt med i flere år, er det ingen som får vite, men 23. november døde Mohammed Al-Kurd, 61 år gammel.

Tilbake sitter Umm Kamel, uten mann og hus, men med et telt og med oppofrende frivillige fra mange land som passer på henne og hjelper til. Og – ikke minst – med 16 barnebarn. De gir henne glede, men også bekymringer. For hvordan ser framtida deres ut?

– En av dem spurte meg plutselig hvorfor jeg hadde latt henne bli født. Hva svarer du på sånt fra ditt eget barnebarn? spør hun. Nå er det gnistrende sinnet borte fra øynene.

Bare sorgen er tilbake.

– Historien til Umm Kamel er bare én av mange som illustrerer hva som har skjedd de siste 15 årene, og som fortsatt skjer, sier Abu Hassan. Han driver en liten geskjeft der han guider turister og tilreisende rundt i Jerusalem og på Vestbredden for å vise resultatene av hvordan israelske myndigheter behandler palestinerne.

Betongmuren

Vi kjører på store, flotte veier, såkalte «bypass-roads». Palestinere har egentlig ikke lov å bruke dem, men som borger av Jerusalem – med blått ID-kort – kan Abu Hassan bruke veien. Hvis han derimot blir tatt med passasjerer som har grønt ID-kort – det vil si at de ikke bor i Jerusalem – kan han risikere å få både bil og førerkort beslaglagt. I tillegg kan han bli kastet i fengsel for en kort periode.

Vi kjører langs separasjonsmuren som israelske myndigheter begynte å bygge i 2003. Det påstås at den hovedsaklig består av nettinggjerde, men i de områdene vi kjører gjennom, ser vi ikke annet enn ni meter høye betongelementer. Vi kjører også ganske høyt opp i byen for å se hvordan muren slynger og bukter seg gjennom landskapet. Selv om vi har godt utsyn over store områder, ser vi lite netting – bare betong.

– De sier den er bygget for å verne Israels sivilbefolkning mot terror. Men hvorfor har de da bygget den slik at den skiller palestinere fra palestinere? undrer Abu Hassan.

Sinte på Oslo-avtalen

– Selv om dere kommer fra Norge, må jeg dessverre fortelle at Oslo-avtalen gjorde forholdene for mange palestinere dramatisk mye verre, sier han.

– Avtalen inneholdt kjøpslåing og kompromisser, og den har gjort det mulig for israelske myndigheter å utvide gamle bosettinger og etablere nye.

– Se her, sier han, og kjører sakte forbi en lang rekke av hus som ser ganske nye ut. – Denne bosettingen ble etablert på 60-tallet. Syns dere husene ser så gamle ut? Nei da, her er det meste nytt, de gamle husene er pusset opp, og bosettingen er sterkt utvidet, fortsetter han.

I løpet av de siste 20 årene har antall jødiske bosettere på okkupert område på Vestbredden økt dramatisk. En studie fra «Applied Research Institute» sier at det nå bor over 500.000 bosettere på Vestbredden, mot ca 240.000 i 1990.

Ifølge tall fra B'Tselem, et israelsk kontor for menneskerettigheter i de okkuperte områdene, bodde det 479.000 bosettere på Vestbredden ved utgangen av 2008. Tallet er basert på offisielle israelsk statistikker.

Samme kontor rapporterer at nesten 700 palestinske hus i Øst-Jerusalem er jevnet med jorden eller delvis ødelagt siden 1998.

«Slow transfer»

– Israelske myndigheter ønsker å overta landet vårt, men de må først bli kvitt menneskene som bor der, ellers får de ikke en jødisk stat med en befolkning der jødene er i flertall. Derfor vil de bli kvitt oss gjennom dette langsiktige prosjektet med «slow transfer».

– De snakker om fred og forhandlinger, men de gir oss et liv i kaos, og gjør det stadig vanskeligere å bo og leve i de okkuperte områdene, sier Abu Hassan.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy