Ingeborg Vigerust Rangul

– Vi har frivillige i alle aldre som leseombud her ved Bærum bibliotek, med overvekt av pensjonister. Det er de som har tid til å lese på dagtid. Felles for leseombudene er at de syns det er hyggelig å lese høyt. Mange av dem er pensjonerte lærere og bibliotekarer, forteller spesialbibliotekar ved Bærum bibliotek, Susanna Skurdal.

Biblioteket i Bærum har valgt å ­prioritere leseombud for de eldre. Leseombudene leser stort sett for en gruppe på 3–12 stykker, men det er noen som også leser én til én.

– Vi har best erfaring med å lese små stykker. Romaner går erfaringsmessig ikke så bra, for det er ikke alle som blir lest for som deltar hver gang. Vi har enormt mye å velge mellom. Stoff fra gamle dager er populært, og det er også lokale historier. Dessuten er Prøysen, biografier og kongestoff noe mange liker å høre på.

Jevnlige møter

Leseombudene i Bærum møtes et par ganger i halvåret. Slik blir de en del av et nettverk, noe som skaper tilhørighet.

– På møtene diskuterer vi hva de leser i tillegg til ulike erfaringer som gjøres. I mai skal vi ha et temamøte om demens og slag. Da kommer en sykepleier på møtet og snakker om det, forteller Skurdal.

Tidligere fikk biblioteket frivillighetsmidler slik at ombudene fikk en blomsterbukett en gang i året og en tur på teater. Disse midlene får de ikke lenger.

– Vi har holdt på i godt og vel to år. Jeg startet med å verve folk høsten 2006 og arrangerte det første møtet mellom leseombud og institusjonene i slutten av januar i 2007. Vi har vokst siden starten, og nå er de fleste institusjonene i Bærum involvert. Det satses mye på frivillighet i kommunen, og vi har klart å verve mange. Det er mange som syns det er hyggelig å lese. Vi har en fantastisk oppslutning.

Krever oppfølging

Det hele startet med et seminar Skurdal var på i Litteraturhuset i Oslo. Der var et leseombud fra Kristiansand og snakket om ordningen.

– Jeg ble så tent. Snakket med biblioteksjefen og forhørte meg med institusjoner. Jeg fikk mange tilbakemeldinger. Dette ville de, sier Skurdal.

Hun satte inn en annonse i kommunens informasjonsavis, Bæringen, som går til alle husstander og la ut foldere i skranken på biblioteket.

– Første e-post fra en frivillig fikk jeg samme dag. Det hadde ikke blitt noe av dette hvis ikke frivillige stilte opp. I dag er det 25 leseombud som leser rundt en gang i uken.

Det lages ingen kontrakt med leseombudene, og det er lov til å ta pauser for å dra på ferie.

– Men leseombudene må holde avtaler og tas i mot ordentlig på institusjonene. Vi har etablert en kontakt mellom en ansatt på institusjonen og leseombudet. De lager avtaler om når det skal leses.

Skurdal sier at leseombudsordningen krever oppfølging fra bibliotekene. Alle Bok til alle-bibliotek har leseombudsordning i tillegg til hylle med tilrettelagte bøker på enklere språk for både ungdom og voksne.

– Dette er utrolig positivt, en vinn-vinn-situasjon for alle som syns det er hyggelig å lese, sier Skurdal entusiastisk.

Lesestunden er en kilde til økt livskvalitet, med verdifull litteraturopplevelse.

– I dag skal jeg lese fra «En glad gutt» av Bjørnstjerne Bjørnson. Jeg har med meg en bok som ble utgitt for noen år siden – Århundrets lesebok av Nordahl Rolfsen. Det er nok mange som gjenkjenner historiene herfra. Men jeg vil starte med et dikt av Nils Collett Vogt, som heter April. Jeg syns det passer så godt nå som solen skinner så fint ute.

Nina Meyer Nordlie er pensjonert ungdomsskolelærer, og hver tirsdag leser hun en halvtimes tid for beboere på Berger bo- og behandlingssenter på Rykkinn. Det begynte hun med sist høst.

Ti beboere sitter i dagligstuen. Lese­ombudet kan navnet på alle som hører på, og hilser på ei hun ikke har sett før, Tine på 96 år.

Når alle beboerne er på plass, ønsker avdelingssykepleier Anita Andersen dem en hyggelig stund. En ansatt blir igjen, mens dørene lukkes til en halvtime med bøker.

– Nydelig. Jeg syns du velger så fine bøker, sier en av beboerne når hun er ferdig.

Tas godt i mot

– Dette er frivillig. Skal jeg noe annet gir jeg beskjed. Her blir jeg tatt godt i mot, og jeg føler ikke at jeg forstyrrer, selv om det er travelt.

Meyer Nordlie sier at det går mest i noveller og korte historier. Hun har lest fra en historiebok av Harald Skjønsberg med fortellinger fra Rykkinn.

– Jeg føler at jeg er til nytte. Det er en hyggelig stund for meg å komme hit. Dessuten bor jeg på Rykkinn.

Da Meyer Nordlie ble pensjonist, hadde hun lyst til fortsatt å være aktiv.

– Jeg liker å lese høyt. Nå vurderer jeg å bidra med leksehjelp også. Biblioteket har lagt alt godt til rette, og de tar godt vare på oss. Vi har fått en liste med foreslått litteratur, og vi har jevnlige møter hvor vi snakker om hva vi leser.

Gode opplevelser

Aktivitør Eva Irene Hagene sier at leseombudsordningen betyr mye for brukerne. Hagene er kontaktperson for leseombudet på Berger bo- og behandlingssenter.

– Beboerne får input utenfra. Dette er et fast opplegg. De frivillige er et supplement til våre sosiale aktiviteter.

Hun sier at det varierer hvor mye be­boerne snakker om det de har hørt i ­etterkant.

– Men jeg ser at de har en god opp­levelse der og da. Dessuten er det mye mer personlig med en personlig kontakt. Leseombudet stopper opp, og tilhørerne kan delta. Jeg ser at dette øker trivselen, også for dem med demens. De deltar i samtaler og føler trygghet. Tekster som de kjenner til fra tidligere, blir det mange samtaler av, sier Hagene.

KVALITETSARKIV - KVALITETSKKO