Ingeborg Vigerust Rangul

Runi Killi Arnekleiv og Elisabeth Leren, begge fem år, viser ferdighetene sine i klimarommet. De klatrer i ribbeveggen og i klatreveggen. Den ene høyere og mer spektakulært enn den andre.

Så hiver de seg over putene og viser all verdens kunster før de snurrer rundt i ringene som henger fra taket.

– Jeg blir ikke svimmel, fniser Runi, mens det er så vidt hun unngår å falle.

– Ikke jeg heller. Jeg har en egen teknikk, kommer det fra Elisabeth, mens hun sjangler over gulvet.

De to unge damene forteller at de er i klimarommet hver dag. Og mulig­heten for helårsbruk er et mål med klimarommet i Dovre barnehage. Er det for kaldt til å sove ute i barnevogn, så senker de temperaturen til 0 grader på vinteren og triller inn vognene.

Senket temperaturen

– Nå har vi et rom hvor det er mulig med stor fysisk aktivitet når det er for kaldt til å være ute, forteller styrer i barnehagen, Laila Svendsgard.

I klimarommet er temperaturen senket slik at ungene heller må kle litt på seg når de er der inne.

– De yngste som syns det er vanskelig å bevege seg med mye klær ute, kan virkelig utfolde seg her inne uten å bli fryktelig varme. Vi har fokus på å være mye ute med de små også, selv om det er kaldt, sier Svendsgard.

For to år siden ble barnehagen restaurert, og alle kunne flytte inn i nye lokaler. En av de ansatte har malt Karius og Baktus på den ene veggen i klimarommet. Rommet er lyst med store vindusflater ut mot lekeplassen på en side, og mot Gudbransdalslågen på den andre. De andre veggene har vindu inn mot barnehagen. Dessuten er det et speil som ungene står foran og gjør seg til.

Grovmotorikken

– Vi satser på grovmotoriske leker som klatretau, ringer, klatrevegg og ribbevegg. I tillegg har vi ei saksebru på seks meter, sier Svendsgard.

Brua er laget av korte trestokker som henger fra tau i taket, og barna klatrer over ved å holde seg i tauene.

– Noen av barna forstod prinsippet og mestret utfordringen fort, mens andre måtte gjennom en utforskningsfase, fortsetter hun.

Barnehagen i Dovre kommune har barns motoriske utvikling som satsingsområde i perioden 2007–2010. Førskolelærer Gerd Kristin Brennhaug sier barn er født til å være i bevegelse, og at motorikken er grunnlaget for all utvikling. Bedre motoriske ferdigheter får barna av mye fysisk aktivitet, lek i ulike omgivelser og allsidig bruk av kroppen. Dessuten gjør det barna tryggere og mer sosiale.

Når motorikken er dårlig, tåler barnet lite press før bevegelsene går i stå.

– Her i klimarommet syns jeg vi får til å fremme både motoriske og sosiale ferdigheter. Her er det fri aktivitet, og det er avdelingsløst. Alle fra ett til fem år bruker rommet, forteller Brennhaug.

I klimarommet skal barna bruke fantasi og engasjement for å finne på en lek som passer for alle som leker sammen. Barna får selv styre leken.

– Vi observerer og lar ungene leke mest mulig selv uten å blande oss inn. Dette skaper trygghet og selvtillit til å utvikle seg videre.

Viktig frilek

I rommet er det puter i alle slags farger og former som barna kan bygge hus av eller bare herje i. For de yngste holder putene lenge som aktivitet. Dessuten har de ei stor, rund huske med plass til fire–fem unger. Vepsebol kalles den.

Men én regel følger de strengt inne i klimarommet: Det skal være kjemisk fritt for vanlige leker.

– Her kan de løpe, herje og rope. Rommet skal være et fristed hvor de har lov til å springe. Det er ikke lov ellers i barnehagen, forteller Brennhaug.

Hun fortsetter med å si at rommet er mye brukt og at det alltid er barn der inne. De skadene som har skjedd på rommet, har oppstått når ungene har snublet i sine egne bein.

– Det er viktig følge med, alle tåler ikke like mye, sier Brennhaug.

KVALITETSARKIV - KVALITETSKKO