Frykter å bli hjelpeløs
I Norge bruker vi mer penger på eldre enn i andre europeiske land. Likevel er det ingen som frykter tilværelsen som hjelpetrengende mer enn nordmenn.
På oppdrag fra KS har Sintef Helse gjennomført en undersøkelse om forholdene i norsk eldreomsorg. Resultatene er publisert i rapporten «Eldreomsorgen i Norge - helt utilstrekkelig eller best i verden?»
- Noe av det som kommer tydelig fram er at folk har tillit til de ansatte, men er skeptiske til systemet og om det kan levere tjenestene, sa nestleder i KS Bjørg Tysdal Moe da hun presenterte rapporten.
Kvinner bekymrer seg
Alle medieoppslag om svikt i eldreomsorgen har ikke fratatt nordmenn flest troen på at de vil få hjelp når de trenger det. Tre av fire tror de vil få den hjelpen de trenger, men kvinner er mer bekymret enn menn, viser undersøkelsen.
Spør man de eldre selv, scorer eldreomsorgen enda høyere. 80 prosent av hjemmeboende eldre mener de får de tjenestene de har behov for, og under 20 prosent er misfornøyd med at hjelpen ikke kommer til avtalt tid.
I tillegg mener de fleste eldre at de ansatte gjør en utmerket jobb.
På topp i Europa
Undersøkelsen har også sammenlignet norsk eldreomsorg med utgifter og tjenestetilbud til eldre i andre europeiske land.
Norge bruker klart mest penger per innbygger på eldreomsorg, med Sverige hakk i hæl. Men penger er ikke nok til å ta fra oss bekymringene for alderdommen. Nordmenn ligger også på topp på bekymringslisten for alderdom og hjelpeløshet.
Kan bli bedre
Selv om Norge bruker mest penger i Europa, er ikke mer penger løsningen på alt, understreker KS:
- Vi må se på hva vi leverer for pengene. Vi må måle kvalitet for å se på hvordan vi kan levere enda bedre tjenester.
- Norsk eldreomsorg er bra, men kan bli enda bedre, sier Bjørg Tysdal Moe.
Flere fagfolk
- De siste ti årene har vi hatt en kraftig opprustning av eldreomsorgen. For eksempel har vi hatt en kraftig økning av andelen fagpersonell i eldreomsorgen, framholder hun.
KS-nestlederen understreker at tilgangen til dyktige fagfolk er avgjørende fordi det ikke lenger er bare pleie og omsorg, men også mye behandling som skjer i kommunene. Med den nye helsereformen som er på trappene vil enda flere behandlingstrengende pasienter være kommunenes ansvar.
- Framover er det ikke bare hender kommunene trenger - de trenger først og fremst fagpersoner, sier Tysdal Moe.
LØNNSOPPGJØR: Snart skal lønna di forhandles.
Brian Cliff Olguin
En ramme på 5,2 prosent. Betyr det at jeg får 5,2 prosent i lønnsøkning?
Flere enn en million alderspensjonister får fastsatt ny pensjon denne våren. (Illustrasjonsfoto)
Anna Granqvist
Slik foregår trygdeoppgjøret: Se når forhandlingene starter
Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS er klar til å starte opp forhandlingene om lønningene i kommunen.
Torgny Hasås
Disse skal prioriteres i lønnsoppgjøret
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
Lærerkrav kontant avvist: – De som har minst, må få mest
Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen har vært sentral i alle rettsrundene mellom Stendi og Fagforbundet.
Werner Juvik
Ny dom: Omsorgsgiganten må betale nær 60 millioner i feriepenger
karin svendsen