Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

UNGE, AKTIVISTISKE Hanne Bjurstrøm startet sin politiske karriere i Sosialistisk Ungdom. Det var på midten av syttitallet – da ville streiker spredde seg på arbeidsplassene, abortkampen herjet og USA måtte trekke seg ut av Vietnam.

Hun steg i gradene, og fortsatte inn i Oslos bystyre på vegne av SV.

Så kom de politisk harde åttiåra, da venstresida gikk ned i skyttergravene for å overleve. Det gjaldt også SV. ­Driftige medlemmer syntes det ble for trangt og klamt i moderpartiet, de følte med andre ord en slags klimakrise, og hoppet over til den sosial­demokratiske storebroren nærmere sentrum. Blant dem som fikk nok, var nåværende partisekretær i Arbeiderpartiet, Raymond Johansen. Det gjorde også den innflytelsesrike lederen av forskningsstiftelsen Fafo, Jon Hippe. Og Kåre Hagen, Arbeider­partiets grå forskereminense, som ikke bare er Hanne Bjurstrøms mann, men også instituttleder ved Handelshøyskolen BI.

FOR BJURSTRØMS DEL var SVs EU-nei argumentet som gjorde at den politiske ungdomsforelskelsen forsvant. Kort tid etter overgangen ble hun tilbudt en stilling som byrådssekretær for Aps finansbyråd, Rune Bjerke. Blant oppgavene hun tok på seg, var å gjennomføre en prøveordning med sekstimersdag på Majorstua alders- og sykehjem.

– Resultatene vi fikk, var ikke noen ensidig suksess. Sånn som verden ser ut i dag, med stort behov for arbeidskraft, vet jeg ikke helt om dette er veien å gå.

ETTER JUSSTUDIENE gikk Bjurstrøm gradene i byråkratiet, nærings­livet og politikken, og endte i høst som arbeidsminister i den andre rød­grønne regjeringen under stats­minister Jens Stoltenbergs ledelse. Men først skal hun være minister uten portefølje og norsk sjefsforhandler under det viktige klimatoppmøtet i København.

– Hva er den viktigste egenskapen en sjefsforhandler kan ha?

– Mange, men jeg er god til å snakke med folk. Forhandlinger dreier seg om å forstå hverandre. Ingen er tjent med forhandlinger der en part blir overkjørt. Å skape god stemning er alltid en fordel.

FRA KOLLEGER FÅR Bjurstrøm de beste skussmål: profesjonell, nøyaktig og resultatorientert. Vekker tillit nesten uansett i hvilken setting hun opptrer, sies det. Dessuten har hun god humor og en snerten replikk.

– Jeg har skiftet jobb mange ganger, og tenker meg lite om før jeg sier ja til en ny utfordring. Jeg blir så glad når folk vil ha meg. I Miljøverndepartementet begynte jeg opprinnelig å arbeide fordi de trengte en jurist som kunne håndtere klimakvotesystemet. Det syntes jeg var så spennende at jeg sa ja.

En annen egenskap hos den nye statsråden er beslutningsdyktighet, noe hun demonstrerte med lite hell en gang hun skulle bestille middag på Italia-ferie. Etter å ha gått på italienskkurs i Firenze, forsikret Bjurstrøm mannen om at det var best hun tok seg av matbestillingen. Hun bestilte spagetti al burro, og på bordet kom kokt spagetti med bare en smørklatt ved siden av.

HUN ER GLAD I Å REISE. Etter 200 reisedøgn det siste året, fant hun i sommer ut at late dager på hytta ved sjøen ikke var måten å slappe av på.

– De første to dagene av ferien funderte jeg på om jeg ønsket å være hjemme på hytta og se på sjøen. Men så tenkte jeg at skal jeg først reise, er det best å finne på noe med litt saft i.

Så familien endte på den andre siden av jordkloden, høyt oppe i den peruanske fjellheimen, hvor vi klatret opp til inkaenes tapte by, Machu Picchu.

TINDEBESTIGNING og uendelig høye mål vil også finnes i rikelig monn i København. På tross av at klimatoppmøtet har blitt kalt et av de viktigste møtene i vår tid, har topp­politikere fra EU, Kina og USA lagt ned et grundig arbeid med å dempe forventningene til forhandlingsresultatene. Bjurstrøm øyner likevel håp.

– Det blir en juridisk bindende løsning. Noe annet er helt umulig. Mange spørsmål må løses, men de er ikke uløselige. I det store og det hele må alle land strekke seg. Det store spørsmålet er hvor alvorlige klima­endringer vi og barna skal måtte leve med, påpeker Bjurstrøm.

Forhåpentligvis besitter forhandlingslederen like mye sjarm og klarer å stå like hardt på kravene som den gangen på syttitallet hun og en venninne reiste på ferie til Portugal for å oppleve nellikrevolusjonen.

Underveis haiket de til Algarve og ble satt av på ei strand, der de fikk de leie et stråhus av et gammelt ektepar som drev med sardinfiske. Ektemannen var bergtatt av den nordiske skjønnheten, og på kvelden kom han luskende til venninna med verdens største og flotteste konkylie. Om han kunne få Hanne mot den?

– Nei, framførte venninna. Hanne er ikke til salgs for en konkylie.

– Jeg lærte at folk har mye rart for seg, kommenterer sjefsforhandleren tørt i dag.

KANSKJE ERFARTE hun også at hun ikke skulle ta seg selv så høytidelig. Dramalinja på Nissen skole ga henne i hvert fall en livslang interesse for sketsjer, skuespill og slagere. En av spesialitetene er Fru Johnsen, som kristne miljøer var fortørnet over og NRK forbød å spille. At moralens voktere kunne mistenkes både for å nyte annet enn altervin og nære hemmelige håp om utenomekteskapelige eventyr, skulle de ha seg frabedt.

Men slike reaksjoner ga heller mersmak enn avsmak hos den selvstendige ungkvinnen, som hjemmefra var oppdratt til å tenke sjæl.

Hannes far kom tidlig inn i arbeiderbevegelsen, og var en ledende ungsosialist. Etter hvert avanserte han til nyhetsredaktør i Arbeider­bladet og ansvarlig redaktør i Akershus Arbeiderblad.

Han sørget ikke bare for at Hanne og søsteren Rikke leste aviser, men hørte dem etterpå både i nyhetene og i deres meninger om dem. Tidvis hindret han søstrene i å forlate kjøkkenet før han fikk skutt inn siste ord i debatten.

MORA VAR DANSK, familien tilhørte overklassesosieteten i København. Og det er etter henne den nymeislede ministeren etter sigende skal ha arvet sitt rause og frodige lynne. Søstrene Bjurstrøm tilbrakte store deler av barndommen med å leke gjemsel i de tungt utsmykkede rommene i leiligheten midt i København. Senere reiste Hanne tilbake dit sammen med familien på ferie. Og hun giftet seg der.

– Jeg har utrolig gode minner fra København. Slekt og venner. Det er et godt sted for meg å ha et slitsomt møte.

Nå skal hun tilbake til røttene i København.