JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kvinnedagen i hundre

For 100 år siden ble den internasjonale kvinnedagen markert for første gang. Da sto kampen om kvinnelig stemmerett. Men det er forstatt saker å slåss for: Likelønn er årets hovedparole for 8. mars.

2010030808443920131216124601

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Under en internasjonal kvinnekonferanse i København i 1910 ble 8. mars etablert som kvinnenes internasjonale kampdag. Dette skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i første omgang som et redskap i kampen for kvinnelig stemmerett.

Revolusjonen som forsvant

I Norge ble den internasjonale kvinnedagen første gang markert i 1915, to år etter at norske kvinner fikk stemmerett. Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet holdt folkemøte for fred, med den russiske revolusjonære Alexandra Kollontai som taler.

I årene som kom, var 8. mars i hovedsak en markering for partiene på venstresida, og på slutten av 1920-tallet forsvant også denne.

Motstand og kald krig

Kvinnedagen fikk ny betydning under andre verdenskrig. Kvinner i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer fant hverandre og markerte dagen i all hemmelighet.

Etter krigen var det «Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund», senere «Norsk Kvinneforbund», som holdt dagen i hevd gjennom mindre markeringer.

Etter krigen var den første offisielle markeringen i 1948. Den kalde krigen raste, og kvinnene som markerte dagen møtte mye motstand.

På 1950-tallet dabbet 8.-marsfeiringen av igjen.

Oppsving på 70-tallet

I 1972 tok Kvinnefronten opp igjen tradisjonen med å markere kvinnedagen, og arrangerte det første 8.-marstoget på 20 år i samarbeid med de andre kvinneorganisasjonene. Den vedtatte hovedparolen var «Kamp mot all kvinneundertrykking – for frigjøring av kvinnene», men alt gikk ikke som planlagt.

Nyfeminister møtte opp med plakatene «Vi vil ligge øverst», «Nei til tvangspuling» og «Nei til moderskapet».

Men kvinnedagen var etablert som en viktig markeringsdag med stor oppslutning. 8. mars 1978 gikk 20.000 kvinner og menn i tog i Norge.

Kampen fortsetter

De store togenes tid ser nå ut til å være over, og de siste årene har Kvinnedagen vært markert gjennom andre typer arrangementer.

Men det er fortsatt nok å kjempe for, ikke minst likelønn. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har stått på stedet hvil i mange år. Mens norske menn tjener en krone, tjener norske kvinner 85 øre.

Dette er også tema for årets 8.-marsmarkering på Youngstorget. Her er hovedparolen «Nei til kvinnelønn – spreng rammene – likelønnspott nå!».

Kilder: www.wikipedia.no kilden.forskningsradet.no

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy