Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

I 2008 ble Barnebygg, den nest største norske barnehagekjeden, ervervet av det finske oppkjøpsfondet Capman Buyout. Capman er et stort internasjonalt konsern og eier blant annet vikarbyrået Proffice, inkassoselskapet Intrum Justitia samt kylling- og eggprodusenten Cardinal Foods.

Pengene kommer i stor grad fra pensjonsoppsparinger. «Vårt mål er å skape høyere enn normal økonomisk avkastning,» sier investeringsselskapet på sine hjemmesider.

Med de harde kravene til inntjening på et område hvor profitt er et forholdsvis nytt fenomen, følger også arbeidsforhold vi ikke er vant til i offentlig sektor.

Ingen god støvsugerselger

– Jeg ble tatt veldig hardt og gikk på en psykisk smell som følge av hardkjøret fra Espira. Problemet mitt var at jeg aldri ble noen god støvsugerselger. Jeg var mer opptatt av omsorgen. Jeg tok blant annet inn flere ansatte enn det Espira mener er nødvendig i barnehagen, noe som gjorde det vanskelig for meg å skape et godt overskudd, forteller Leif Nygårdseter, tidligere styrer i Opaker barnehage i Nes kommune.

Faktisk ble alle de tre barnehagestyrerne i Espiras barnehager i Nes kommune skiftet ut i løpet av de to første driftsårene. Nygårdseter tror blant annet styrerne hadde forventninger som ikke sto i stil til kravene man etter hvert blir konfrontert med av arbeidsgiveren.

Strekker strikken maksimalt

– Ledelsen krevde at vi skulle ta inn så mange barn som mulig innenfor regelverket. Spesielt fra jul og fram til sommeren tok de inn ekstra mange, langt flere enn barnehagenormen legger opp til, forteller Nygårdseter.

Faktisk lurte de inn opp til tjue barn ekstra i en fireavdelings barnehage. Dette er mulig uten å bryte regelverket. Selv uten å øke bemanningen.

– Når du er vant til å sette barn i sentrum, er det ikke så lett å omstille seg til et annet sett med verdier. Espira tøyer strikken langt og utnytter alle kriker og kroker i systemet for å tjene maksimalt med penger. Da blir det vanskelig å drive omsorg. Jeg mener de har feil fokus, sier Nygårdseter.

Tjener millioner

Ifølge Nygårdseter kjører Espira egne kurs for sine ledere hvor deltakerne lærer hvordan barnehagene skal drives etter deres retningslinjer; kurs som like gjerne kunne vært holdt for industriledere.

– Jeg mener det er feil at privatpersoner skal kunne tjene millioner på omsorgstjenester. Prinsippet om likebehandling mellom kommunale og private barnehager, som regjeringen vedtok i fjor, skaper bare enda større overskudd for private aktører på barnehagemarkedet, sier han.

Nygårdseter er nå tilbake i jobb, men kommer aldri mer til å jobbe i Espira.

Bruk og kast av ansatte

– Personalpolitikken deres er rå, mener Elisabeth Schjenken Arntsen, Fagforbundets hovedtillitsvalgt i Drammen kommune.

Hun har nylig jobbet med to ulike saker, hvor ansatte i Espira – deriblant en tillitsvalgt – har fått sterke beskyldninger rettet mot seg, såpass sterke at ingen av dem lenger orket å jobbe for selskapet.

– Det fins ikke noe rom for nyanser eller noen empati. Personalsjefen deres tar seg ikke bryet med å lytte til hva den ansatte sier. Vi sitter igjen med et inntrykk av bruk og kast av de ansatte, forteller Arntsen.

En vond følelse

Ingen av de to i Drammen orker å stå fram i Fagbladet. Det gjør derimot barnehageassistenten «Anne», som lar seg intervju anonymt.

– Du skal ha en sterk rygg for å takle presset i Espira. De kjører deg til veggs. Jeg kjenner mange ansatte i Espira barnehager, og de er redde for ledelsen, sier hun.

Hun forteller om en barnehage der de ansatte hvisker og tisker om arbeidsforholdene. Og der de er ansvarlig for 29 barn på en storbarnsavdeling og 25 barn på en 0–4-års-avdeling, langt flere enn normen tilsier.

– Ofte springer du ræva av deg og føler at du ikke presterer i det hele tatt. Det er en vond følelse. Å protestere nytter ikke. Da kan du bare finne deg en annen jobb, blir vi fortalt.

Ble refset

– Vi bestemte oss for at vi ville ta opp ulike forhold med styreren og for å organisere oss. Et slikt møte var uaktuelt, var svaret. Flere av oss bestemte oss for å melde oss inn i Skolenes Landsforbund, men ble da konfrontert med at en slik avtale ikke ville bli tatt hensyn til. Helst ville de ha oss inn i fagorganisasjonen Delta, fikk vi høre.

Både styreren og personalsjef Marit Larsen nektet dem å velge en tillitsvalgt. Anne tror de var skeptiske til den lokale representanten fra Skolenes Landsforbund, som er sterk og har gjennomslagskraft.

– Vi gikk likevel videre med organiseringen og arrangerte et personalmøte etter arbeidstid. Det fikk vi refs for, selv om vi møttes utenfor barnehagen, forteller Anne.

Kjeft, kjeft og mer kjeft

– Etter kort tid ble jeg innkalt til et møte med barnehagestyreren. Jeg fikk ingen beskjed om møtetema, men det kom jo for en dag. Styreren ga meg kjeft i over en time. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke var fleksibel, at jeg var vanskelig og hadde dårlig innflytelse på de andre, og at jeg dro dem med meg i negativ retning, sier Anne.

Mot slutten av møtet fikk hun presentert et brev hun skulle signere. Og signerte i et øyeblikks fortvilelse. Brevet sa blant annet at hun skulle kommunisere positivt med medarbeidere, vikarer og kunder (foreldre). Dersom hun beveger seg ut av avdelingen, for eksempel til kjøkkenet for å hente et glass vann, må hun informere den pedagogiske lederen.

Brysom ansatt

Barnehageassistenten fnyser av slagordet til Espira «Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet, sol – bare sol».

– De tok meg fordi jeg var den som våget å stå fram og snakke på vegne av personalet. De vil nok helst ha meg vekk, tror Anne.

Setter ikke profitt foran omsorg

– Det stemmer ikke at det er vanskelig å få noen tariffavtale i Espira, sier personalsjef Marit Åsrud Larsen i Espira AS.

– Straks vi åpner en barnehage, melder vi denne inn i Private barnehagers landsforbund (PBL-A), og vi inngår tariffavtale med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta. Det stemmer heller ikke at vi ønsker at de ansatte skal melde seg inn i Delta. Vi har tariffavtaler med både Fagforbundet og Delta. Vi legger ingen føringer, og det er vel knapt noen fagorganisasjon vi samarbeider så tett med som Fagforbundet.

Er en god lytter

– Stemmer det at du i konflikter ikke hører på de ansatte og hva de har å si?

– Nei, en konflikt har minst to sider, og jeg mener at begge parter blir hørt. Jeg har jobbet som personalansvarlig for ulike virksomheter i tjue år og forholder meg til tariffavtalen. Hvis du har snakket med ansatte som hevder at jeg ikke hører på dem, får det stå for deres regning.

– Enkelte ansatte og tillitsvalgte sier de følte seg uønsket i barnehagen etter å ha kommentert kritikkverdige arbeidsforhold. Hva er din kommentar?

– Jeg har ikke den opplevelsen. Styrer i den enkelte barnehage har et tett samarbeid med de tillitsvalgte. De blir rådspurt og lyttet til. Det er veldig leit om enkelte går rundt og føler det du sier nå. Hos oss er alle ansatte like viktige.

Inntjening ikke viktigst

– Det stemmer ikke at vi setter inntjening foran omsorg. Man blir ikke den beste barnehagedriveren i Norden, som er vårt mål, ved å sette penger foran omsorg. Mange steder i landet er det full barnehagedekning. Og driver vi ikke profesjonelt, sender ikke foreldrene barna sine til oss. Men selvsagt må vi ha et overskudd for å sikre videre drift, sier personalsjef Marit Åsrud Larsen.

Barnebygg ble i 2008 kjøpt opp av det finske investeringsselskapet Capman Buyout.