JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Det går ikke alltid over

De fleste tror at hvis de blir alvorlig skadet på arbeid, så er det en yrkesskade. Spesielt hvis det skjer akutt midt i en arbeidsoppgave. Det trodde også omsorgsarbeider Jorunn Elin Rørstad. Helt til hun ble lam etter en skade på jobb.

2011031809562920131216154010

titti.brun@fagforbundet.no

Ute i Ålesunds gater daler snøen vakkert ned, men klabber seg så ille under Jorunns rullestol at hun ikke kommer seg ut. Det er mange år siden hun kunne trosse brøytekanter og gå tur når hun vil. Ikke siden hun ble båret ut fra arbeidsplassen sin for snart fem år siden.

Systematisk skjevfordeling

Reglene for hvilke yrkesskader som gir rett til erstatning, er lite endret siden 1957. Fortsatt bygger de på skader som oppstår på mannsdominerte arbeidsplasser. Reglene tar lite hensyn til at i dagens samfunn utføres mye fysisk hardt og belastende arbeid på typiske kvinnearbeidsplasser innenfor helse og omsorg.

Det fikk Jorunn Elin Rørstad brutalt erfare i 2006. Hun var på jobb i boligen for psykisk utviklingshemmede, der hun hadde jobbet fulltid i 14 år, og stortrivdes.

Hva er unormalt?

Morgenvakta den 20. november 2006 starter omtrent som den pleier. Det er ikke helt unormalt at en av beboerne ikke vil stå opp.

– Han hadde vært litt uggen i helgen, og det satt nok litt i. Han prøvde å klype og slå meg da jeg skulle hjelpe ham opp. Jeg måtte passe meg, forteller Jorunn.

Akkurat da hadde det kanskje vært lurt om hun hadde bedt om hjelp.

Men kollegaen er opptatt med å assistere den tredje beboeren. Han har så kraftige og hyppige epileptiske anfall at han ikke kan etterlates alene.

Flere er de ikke på jobb.

Vridd arbeidsstilling

Jorunn stryker, klapper og snakker med både mild og bestemt stemme, mens hun verger seg mot klyp. Og lykkes etter hvert med å få beboeren opp på sengekanten. Da er dagen i gang for ham, og hun får ham videre på toalettet.

Også Jorunns beboer har epilepsi, og han kan dessuten være utagerende. Derfor lar hun døra til badet stå åpen mens hun følger årvåkent med fra rommet.

– Kanskje jeg bare burde stått og ventet, undrer Jorunn i dag.

Det er lett å være etterpåklok.

Det er mange arbeidsoppgaver som skal gjøres, så Jorunn går i gang med å re sengen. Sengetøyet er løsnet etter at en urolig kropp har ligget der hele natta. Det er en tung jobb når madrassen skal løftes for å feste lakenet godt innunder. Jorunn gjør det hele mens hun vrir seg for hele tida å holde øye med at beboeren ikke får et anfall og faller, eller kommer ut for tidlig.

Så slår lynet ned.

– Jeg trodde, og kan nesten fortsatt tro at det lynte ute. Jeg ser for meg vinduet over senga. Det var en ubeskrivelig smerte. Som bare fort­satte, og ble verre.

Fløyet til operasjon

Jorunn blir kjørt i ambulanse til sykehuset.

– I ambulansen kjente jeg prikking i beina. Det ene beinet lå så skakt at jeg ville rette det ut. Da kjente jeg at jeg ikke kunne bevege det. Jeg husker jeg tenkte at det går nok over.

Skaden er for komplisert til at hun kan opereres i Ålesund. Hun blir fløyet til Trondheim og lagt på operasjonsbordet.

– Legen kom og spurte om jeg hadde fått igjen førligheten. Første dag, andre dag, tredje dag. Men jeg var like lam. Fortsatt trodde jeg det ville gå over.

Konstante nervesmerter

Arbeidsgiver meldte skaden til Nav på korrekt vis. Men uten å konferere med Jorunn.

– Alle trodde jo at dette var en klar yrkesskade, og ingen tenkte på at detaljer rundt skadeøyeblikket kunne bli viktig. Jeg var heller ikke i stand til å tenke over om det var noe uvanlig som skjedde.

Jorunn får avslag fra Nav på at dette var en yrkesskade. Mens hun ligger på sykehuset, går klagefristen ut. Uten at Jorunn vet det.

– Jeg hadde mer enn nok med å lære å leve med nervesmertene, og lære meg til å sitte i rullestolen uten å ta overbalanse. Jeg trodde aldri jeg skulle lære å sette på kaffe selv.

Avslag på avslag

Fagforbundet kom etter hvert inn i saken, og advokaten følger opp slik at saken blir behandlet tross oversitting av fristene. Men Jorunn får avslag i alle ankeinstanser.

Nylig var Jorunn på atter en undersøkelse hos spesialisten i Trondheim.

– Han sa at det bare utføres omkring 20 operasjoner årlig, med slike skader som jeg har. Og nesten alle etter akutt­ulykker.

Men det visste ikke Jorunn da hun søkte Nav om yrkesskadeerstatning.

– Hvordan tror du livet hadde vært hvis ulykken ikke hadde skjedd?

– Da hadde jeg fortsatt jobbet på samme sted. Jeg likte godt jobben, beboerne og kollegene, svarer Jorunn uten betenkningstid. Hun er ofte på besøk på sin gamle arbeidsplass.

– Er dine gamle kolleger skremt?

– Nei, man tenker ikke at sånt skjer en selv. Og det gjør det jo vanligvis ikke.

Farlige løft

Men i dag tenker hun oftere på at det kan skje. For å unngå ligge- og sittesår, må hun daglig løfte seg over i en ståstol. En dag falt hun, stolen rullet bort, hun måtte slepe seg på armene bort til alarmen. Hun forklarte vakthavende at hun trengte to pleiere for å løfte henne opp igjen.

– Det er veldig tungt å løfte et menneske med lamme bein, og som ikke kan hjelpe til. Likevel kom det bare én kvinnelig pleier. Hun løftet og dro, og på et vis fikk hun meg opp. Tenk om det hadde skjedd noe med henne. Det er ikke rett.

– Er du bitter?

– Nei, det tjener ikke til noe, jeg er ikke spesielt tungsindig anlagt.

– Per i dag er det ikke tilstrekkelig faglig grunnlag for å føre nakke- og rygglidelser opp på en ny sykdomsliste.

Det svarer statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet på Fagbladets spørsmål om yrkesskader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasser kommer med på lista som gir rett til erstatning.

Dagens lovverk er også slik at hvis arbeidet ditt normalt er tungt og stressende, så får du heller ikke godkjent yrkesskade.

Regjeringen arbeider for tida med å følge opp en høring om en forenkling av yrkesskadeforsikringen generelt. I den forbindelse krever Fagforbundet at også typiske kvinnesykdommer skal inn på lista over sykdommer som gir erstatning. Noe altså Støstad avviser, men han legger til:

– Dersom ordningen utvides til å dekke belastningslidelser vil det isolert sett øke erstatningskostnadene. Samtidig blir det mer interessant å satse på forebyg­ging. Jeg vil ikke forskuttere noen konklusjon, men vi har skaffet oss et beslutningsgrunnlag gjennom utredningen som Yrkessykdomsutvalget leverte før jul.

En asfaltarbeiders belastingslidelser utløser yrkesskadeerstatning. Mens helsearbeiderne får avslag.

– Det er skammelig urettferdig. Tror politikerne at helsearbeidere har så rare hobbyer at de er mer utsatt for belast-ningslidelser?

Nestleder i Fagforbundet, Mette Nord, blir opprørt av å høre Jorunns historie. Ikke minst fordi hun vet at det fins mange helsearbeidere som er blitt utsatt for en ulykke som har snudd opp ned på livene deres.

– Vi kan ikke godta denne forskjellsbehandlingen. Helsearbeidere må også ha et sikkerhetsnett.

Jobben tar helsa

Nord viser til at helsearbeidere jobber med tunge arbeidsoppgaver knyttet til løft og stell, ofte i stressende situasjoner, og på en dårlig utformet arbeidsplass.

– De jobber med mennesker. Pasienter og brukere må tas vare på uansett størrelse og vekt, eller om de er utagerende eller uberegnelig. Slik reglene er, legger staten opp til at man må regne med å bli skadet når man jobber i helsevesenet, sier Nord. Og fortsetter:

– Det gjør det heller ikke lett å rekruttere helsearbeidere.

I 2009 ga Høyesterett en mann rett til erstatning etter et 50 kilos løft som gikk galt, fordi det var utslag av en risikofylt arbeidssituasjon. Løftet ble utført sammen med en kollega. Samme år fikk Dagny Gjøse (se side 8) avslag med begrunnelsen at «det er innenfor det som regnes som normalarbeidsoppgave».

– Gjøse løftet en halvt lammet pasient på 120 kilo på tampen av en ekstremt stresset nattevakt. De kan jo ikke slippe pasienten, selv i situasjoner de burde tenke på egen helse. Dommen er et slag i ansiktet på alle kvinner som har slitt seg uføre eller blitt skadet etter tunge arbeidsoppgaver i sitt arbeid, sier Nord.

Forebygge rovdrift

Nestlederen mener manglende utbetaling for yrkesskader i helsevesenet fører til rovdrift av de ansatte.

– Så lenge yrkesskadene ikke får konse­kvenser, har ikke arbeidsgiverne noe økono­misk motiv for å minimere risiko, slik man gjør i industrien. Det gjelder både i forhold til sikkerhetsrutiner og ikke minst bemanningsplaner. Det gjelder både trusler om vold og belastningslidelser.

– Yrkesskadeerstatning skal være et sikkerhetsnett for alle som er uheldige og blir skadet på jobb, fastslår Nord.

NOU 2008:11 fastslår at 88 prosent av utbetalingene for godkjente yrkessykdommer går til menn.

Samtidig viser statistikk at innen helse og omsorg starter 80 prosent sin pensjonisttilværelse som uførepensjonist. Også innen kjøkken og renhold viser KLPs uførestatistikk at ni av ti debuterer sin pensjonisttilværelse som uførepensjonist.

Det er store mørketall fordi svært få innen typiske kvinneyrker melder fra om sine skader, fordi erfaring viser at disse skadene ikke blir godkjent som yrkesskader.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy