TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Onsdag vil store deler av norsk arbeidsliv streike i protest mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Protestene møter liten forståelse hos arbeidsminister Robert Eriksson.

SAMLESIDE: STRIDEN OM ARBEIDSMILJØLOVEN

Eriksson reagerer sterkt på at fagbevegelsen snakker om å innføre løsarbeidersamfunnet, at det er snakk om fri flyt av arbeidskraft. Denne retorikken kaller han total skivebom. De aller fleste bedriftene i Norge har under ti ansatte.

Én midlertidig

– Regjeringa foreslår en begrensning på at kun 15 prosent av de ansatte kan være midlertidig ansatt. Med denne begrensningen vil det for de aller fleste bedrifter bare dreie seg om å kunne ansette én person midlertidig i bedriften, forklarer Eriksson.

– Forstår du fagbevegelsens innvendinger mot forslaget om midlertidige ansatte?

– Jeg respekterer at vi har ulikt politisk syn. Men jeg hadde hatt langt større respekt for fagbevegelsens syn dersom regjeringas forslag hadde åpnet opp for en generell adgang til midlertidig ansettelser uten vilkår.

Normans forslag

I 2003 foreslo den borgerlige regjeringen med Victor D. Norman å innføre en generell adgang for midlertidig ansatte. Det førte til en svært skarp reaksjon fra fagbevegelsen og endte med at Norman trakk forslaget.

– Så du skjønner at LO reagerte på Victor Normans forslag i 2003?

Eriksson gjentar at han hadde hatt skjønt det hvis forslaget hadde åpnet for generell adgang for midlertidige, men han vil ikke kritisere den forrige borgerlige regjeringen. Han sier at han ikke kjenner til detaljene i Normans forslag.

Mørke skyer

Arbeidsministeren ønsker å snakke om utfordringene Norge står overfor. Han vil snakke om de mørke skyene som truer velferdsstaten. Prognosene over befolkningsutviklingen i Norge viser at det i 2025 vil bo 6,1 millioner mennesker i Norge. 200 000 av dem vil være ufaglærte. Halvparten av dem vil være innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika

– Det vil være en større kamp for å få disse innvandrerne i jobb. Jeg ønsker at vi skal få et bærekraftig arbeidsliv i framtida, sier arbeidsministeren. Han peker på problemet med at i 1970 sto det fire yrkesaktive bak hver pensjonist, mens det i 2050 bare vil være 1,7 yrkesaktiv til å bære pensjonsbyrdene.

– Det er to dører inn arbeidslivet: «arbeidslivsdøra» eller «NAV-døra». Jeg vil at flest mulig bruker «arbeidslivsdøra», sier Eriksson.

Han illustrerer hvorfor han synes «Nav-døra» er en dårlig løsning med å tegne på et A4-ark hvordan de som kommer inn «NAV-døra», blir gående i en runddans med seks måneder tiltak og seks måneder uten arbeid før de blir sendt på tiltak igjen.

– Nok en strafferunde. Dette er en dårlig løsning, slår han fast.

– Betyr det at du mener at arbeidsmarkedstiltak ikke virker?

– Noen tiltak virker bra. Det som virker dårligst er arbeidspraksis. Hvor en betaler arbeidsgiverne for å ha folk i praksis. Jeg kan ikke skjønne at LO-lederen foretrekker at vi skal gi arbeidsgiverne gratis arbeidskraft. Da er det bedre med midlertidige ansettelser som sørger for at de utenfor arbeidslivet får en fot innenfor, mener Eriksson.

Ingen utredning

– Mange har reagert på prosessen før du fremmet forslagene. Hvorfor ble det ikke gjennomført en offentlig utredning for eksempel?

– Når det gjelder midlertidige ansettelser, har vi både brukerpanelet og erfaringsutvalget, som viser hvordan midlertidige ansettelser hjelper funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Dette spørsmålet er godt utreda opp gjennom tida, svarer Eriksson.

– Men fagbevegelsen mener at de ikke har vært godt nok involvert i prosessen.

– Det var noe av det første jeg informerte LO-leder Gerd Kristiansen om. Allerede på gåturen vi hadde langs Akerselva informerte jeg om dette. Du kan lese om det i VG lørdag 21. november (sic), sier arbeidsministeren.

Han understreker også at når forslaget ble sendt ut på høring ble det sendt ut til arbeidstaker- og arbeidsgiversiden samtidig, og det ble presentert tre ulike alternativer. De fikk tre måneder og de endret konklusjoner på bakgrunn av forslag. Det kunne ikke ha vært en ryddigere prosess.

– I dag er det ifølge SSB 8,3 prosent som er midlertidig ansatte. Ønsker du at dette nivået skal bli lavere eller kan du akseptere et høyere nivå?

Nok en gang understreker Eriksson at hovedregelen i arbeidslivet skal være fast ansatte.

– Men hvis det medfører at det er flere som står utenfor som kommer i jobb, kan jeg godt akseptere et nivå på ti prosent.

Fagbevegelsens innflytelse

– Ønsker du å øke eller minske fagbevegelsens innflytelse over arbeidslivet?

– Jeg skjønner ikke hva du mener?

– I forslaget om endringer av arbeidstid, den såkalte «veto»-bestemmelsen, så fratar du fagbevegelsen innflytelse.

– Nei, det gjør jeg ikke. Det jeg gjør er å overføre makt til lokale tillitsvalgte, svarer arbeidsministeren og føyer til:

– Jeg føler at jeg har et godt forhold til partene i arbeidslivet og fagbevegelsen. Det som er viktig er å trekke inn både en samlet arbeidsgiverside og en samlet fagforeningsside for å diskutere viktige utfordringer i arbeidslivet, sier arbeidsministeren.

Han trekker fram handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet som et godt eksempel. Den ble presentert i forrige uke med statsministeren, LO-lederen og NHO-direktøren tilstede. Regjeringen høstet ros fra begge sider.

Uforståelig streik

Vår tilmålte tid er egentlig ute, men Eriksson vil gjerne legge til et par ekstra ord.

– Det er uforståelig at man streiker mot arbeidstidsforslaget. For med mitt forslag betyr det ikke mer arbeidstid i løpet av et år. Det betyr ikke at en må jobbe mer overtid enn en kan i dag. Det betyr ikke at en må jobbe flere søndager enn en kan i dag. Men det betyr at den enkelte arbeidstaker og den lokale tillitsvalgte sammen med virksomhetsleder får større mulighet til å avtale arbeidstid selv.