JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tar på seg ledertrøya

Hun har slitt med sjenanse og følt seg klønete i sosiale sammenhenger. Monica Höchtl (38) er ledende sykepleier.

2011101712575220131214170256

monica.schanche@fagforbundet.no

Vi treffer Monica i en pause i kurset Psychology of love. Hun har slått seg ned i gresset, sola forgyller det brune håret, og øynene har en mild glans.

– For meg er det viktig å våge å kjenne på følelser og ikke flykte fra dem. Tidligere har jeg rømt gjennom mat, sukker og shopping. Jeg har også flyktet gjennom å arbeide mye, være dyktig på skolen og gi av meg selv til andre, sier Monica.

– Nå kan jeg stanse opp og møte meg selv. Og være stolt av den jeg er. Treningen her får meg til å innse hvor fin og verdifull jeg er som menneske. Jeg behøver ikke å gjemme meg, gjøre meg liten, eller jobbe meg i hjel for at andre skal bli fornøyd.

– Når jeg har en større ro, kan jeg også være mer til stede sammen med andre. Jeg trodde jeg kunne det før også, men det kunne jeg ikke, innrømmer Monica.

Tidligere ville hun alltid trøste når pasienter eller pårørende viste følelser.

– Jeg sa alltid noe for å bøte på sorgen fordi det var så mange følelser som ble vekket i meg selv også. I dag kan jeg se at jeg ikke gjorde dem en tjeneste med det. Pasienter og pårørende skal ha lov til å sørge, være redde, sinte og fortvilte.

Ut av offerrollen

Monica Höchtl er blitt mer klar over en arbeidssituasjon preget av stress, effektivitet og nedskjæringer.

– Det gjelder å stoppe opp og si at jeg ikke vil være med på dette. Selv er hun blitt bedre til å sette grenser.

– Jeg vet hva jeg har godt av og hva som ikke er bra for meg. Jeg kan bidra til forandringer ved å stå opp for mine meninger. Jeg trenger ikke lenger å innta offerrollen.

– Jeg dømmer heller ikke andre slik som før, men er mer aksepterende og tålmodig. Når jeg møter motgang, spør jeg meg hva jeg kan lære av dette, i stedet for å bli fylt av sinne eller bitterhet. Det er min oppgave å sørge for at jeg har det bra. Når jeg ser det, kan jeg også la andre mennesker få større rom, sier Monica.

Da hun arbeidet på et sykehus i Nordbotten, tok hun initiativ til samtalegrupper mellom kolleger i en periode med ekstra mye stress.

– Samarbeidsevnen mellom leger, sykepleiere og hjelpepleiere var temaet. Hver og en fikk uttrykke det de opplevde, uten å angripe andre. Vi stilte oss spørsmålet om vi skulle være stressede duracellkaniner eller finne andre løsninger. Vi kunne hjelpe hverandre og sette pris på hverandre. Se at vi trengte hverandre, og vise takknemlighet for det hver enkelt bidrar med, sier Monica.

I tillegg til å anerkjenne hverandres yrke, er det viktig å være stolt over eget arbeid og ikke bare gjøre ting for å oppfylle andres forventninger.

– Det kan lett føre til utbrenthet, mener Monica, som ledet slike møter en gang i uka. Hun merket hvordan det ble roligere i personalgruppa og mindre konflikter etter at hver og en fikk komme til orde.

Tør å si ifra

I sin nåværende jobb på et helsesenter har hun sagt fra om det hun opplever som lite verdig.

– Jeg reagerer på at man straks tyr til piller når mennesker har det vondt. Jeg ble sjokkert over at til og med unge mennesker går på tunge medisiner. Smertestillende, angstdempende og sovetabletter. Pasientene må få mulighet til å stoppe opp og kjenne på følelsene sine, og ikke flykte gjennom medisinering. Det er altfor mange som ikke har det bra og som får såkalt beroligende piller som gjør dem følelsesmessig avstengt. Bivirkningene blir behandlet med flere medisiner, og de kommer inn i en ond sirkel, sier Monica.

På et møte med alle legene på senteret tok hun mot til seg og sa ifra: Hadde det ikke vært bedre med samtaler, for eksempel hos Anonyme alkoholikere?

Det kom i gang en debatt, og legene innrømmet at de har så mange pasienter at de ikke får nok tid til alle. Da er det lett å skrive ut tabletter.

– Etter at jeg fortalte om Anonyme alkoholikere, har flere leger begynt å legge ut informasjon og henviser pasienter til videre samtale der, sier hun opprømt.

For hun kjenner at hun kan påvirke og bidra på arbeidsplassen med sin vennlighet.

Gå på arbeidsplassen om kvelden når ingen andre er der, eller sitt hjemme og lukk øynene, forestill deg arbeidsplassen og kjenn etter: Hva er atmosfæren her, hva skjer med mine medarbeidere, og hva skjer med meg her?

Når du får klarhet i dette, kan du gjøre en rekke valg – fra hjertet. For en del ledere vil første steg være å bry seg om folk, ikke bare om effektivitet og produktivitet. Det er viktig å erkjenne hva som ikke fungerer. En slik innstilling åpner for intelligente løsninger. Legg vekt på å skape en trygg atmosfære for medarbeiderne, og se at vi er sammen om å skape det vi gjør.

Hjertets intelligens går dypere enn intellektet. Når ansatte, klienter eller pasienter føler at ledelsen bryr seg om de menneskelige kvalitetene, endres noe radikalt.

Kilde: Kursleder Nishant Matthews

Det fins en rekke utviklingskurs for ledere og andre som arbeider med mennesker. Kurset Psychology of love – counseling skills training gir innsikt i det å være menneske. En dyp aksept og vennlighet overfor seg selv og medarbeidere er hovedessensen i dette opplegget, som er et redskap for dem som skal veilede andre i å finne og utvikle det beste i seg selv.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy