Vegard Velle

vegard.velle@fagforbundet.no

Allerede i mai skal saken opp til behandling i Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, . Da ønsker regjeringen å få gjennomslag for at det blir Skatteetaten, i stedet for kommunene, som tar over ansvaret for skatteinnkrevingen. Regjeringen mener det er store penger å spare og at rettssikkerheten til skatteyterne blir bedre om Skatteetaten gjør jobben.

Resultatet i Stortinget er likevel uvisst. Forslaget om statliggjøring av skatteoppkrevingen har vært oppe til behandling flere ganger tidligere, men har falt hver gang. Høringsfristen for det nye forslaget var 2. mars. Allerede fra 1. januar 2016 ser regjeringen for seg at den nye organiseringen skal komme i gang.

Store svakheter

– Forslaget har store svakheter, og knapt noen motargumenter mot sentraliseringen er framhevet, mener Annett Henriksen, kemner i drammensregionen.

– Fordelene ved den lokale tilknytningen i kommunene er fullstendig utelatt. Det har hele tida handlet om hvordan skatteinnkrevingen skal sentraliseres, ikke om dette er en god løsning.

– Tøft og frustrerende

Det viktigste argumentet i forslaget er innsparing og effektivisering i offentlig sektor. Og ifølge finansminister Siv Jensen er det altfor mange små skatteoppkreverkontorer.

Statliggjøringen innebærer å kutte ned antallet skatteoppkrevere fra 288 til 27, en kraftig sentralisering. Antallet ansatte er foreslått kuttet fra ca 1400 til ca 900. På den måten kan det offentlige spare anslagsvis 370 millioner kroner hvert år.

– Det er vel ikke bruk for disse personene, sier Henriksen lakonisk.

– Det har vært tøft og frustrerende å få presentert en virkelighet vi ikke kjenner oss igjen i.

Risikerer å tape penger

Henriksen tror ikke skatteinnkrevingen vil bli mer effektiv med en statliggjøring. Heller ikke tror hun det er penger å spare. Om provenyet (avkastningen) går ned, kan vinninga, i form av færre årsverk, gå opp i spinninga, og omleggingen vil bli ulønnsom.

– Om skatteinngangen går ned fordi skatteinnkrevingen blir mindre effektiv, kan vi faktisk risikere å tape penger på omleggingen, påpeker Henriksen.

– Norsk skatteinnkreving er på topp i verden. Jeg tror det blant annet har med nærheten til skattebetalerne å gjøre. De kommunale skatteoppkreverne er opptatt av å være tilgjengelig for skatteyterne, og er tett på det lokale næringslivet.

Hun framhever at skatteoppkrevernes resultater for innkreving av arbeidsgiveravgift erfaringsmessig er bedre enn Skatteetatens resultater for innkreving av moms – en relevant sammenligning, ifølge henne.

Risikabel omlegging

– Jeg mener omleggingen både er for risikabel og irreversibel. Skatteetaten er i ferd med å bli en enorm statlig institusjon, med nye omfattende oppgaver blant annet fra Tollvesenet og Statens Innkrevingssentral. I tillegg vurderes det å overføre dokumentavgiften som Kartverket i dag krever inn.

– Nav-reformen viser at det ikke bare er en fordel med enorme statlige institusjoner. De kan ende opp som for store og uoversiktlige. Jeg tror velferdsstaten er best tjent med at skatteinnkrevingen forblir i kommunene. Regjeringen er ikke tilstrekkelig oppmerksom på nytten av å ha lokale skatteoppkrevere på laget, mener Henriksen.

Blir erstattet av 800-nummer

De kommunale skatteoppkreverne fanger raskt opp avvik i skatteinngangen. Samtidig sitter skatteoppkreverne tett på økonomisjefene i kommunene. Dermed holdes administrasjonen løpende orientert om utvikling i skatteinngangen.

– Kommuneledelsen får god oversikt og kan justere den økonomiske kursen. Fjerner vi de lokale skatteinnkreverne, mister kommunene et høykompetansemiljø og viktige fagsystemer. Da blir kommunen mer sårbar, sier Henriksen.

Henriksen tror også at folk vil føle at de har en mindre god tjeneste ved statlig innkreving. Omfattende sentralisering medfører at det blir vanskeligere for skatteyterne å oppsøke hjelp når de lokale skatteoppkreverne forsvinner. I stedet opprettes et landsdekkende 800-servicenummer. En slik tjeneste vil ikke være i nærheten av det et lokalt skatteoppkreverkontor kan yte, mener hun.

– Ikke minst en del innvandrere syns det er vanskelig å kommunisere via telefon eller internett. For dem er et personlig møte gull verdt.

– Lokalt skjønn er mer rettssikert

Skatteoppkreverne oppdager stadig vekk at barnehageforeldre eller eldre personer uventet misligholder betaling av tjenester. Da kan vi varsle andre etater, for eksempel barnevernet eller omsorgsetaten, som kan vurdere om personene trenger hjelp. Oversikten skatteinnkreverne sitter på, er et gode for hele kommunen.

Henriksen er uenig i Finansdepartementets argument om at dagens organisering er en trussel for rettssikkerheten.

– De tenker at en lokal skatteoppkrever sitter for tett på skattebetaleren, og at skatteinnkrevingen kan bli vilkårlig. Jeg tenker det motsatte. Lokalt skjønn, individuelle hensyn, møte med folk og konkrete vurderinger – det er rettssikkerhet.

Ganske sikkert vil kontrollen, oversikten og bistanden overfor det lokale næringslivet bli dårligere, mener Henriksen.

Mer arbeidslivskriminalitet

– Dårligere kontroll over det lokale arbeidslivet kan også føre til en oppblomstring av arbeidslivskriminalitet, tror Henriksen.

– Hvor god kontroll har du over arbeidslivet i Hallingdal når det nærmeste skattekontoret ligger tre timer unna, i Drammen? spør hun. Når kontrollørene er ute på arbeidsplassene oppdager de stadig vekk bedrifter som ikke betaler skatt eller ansatte som ikke er registrert, eventuelt ansatte som blir bedt om å registrere seg som selvstendig næringsdrivende, men som i virkeligheten er ansatt. I slike tilfeller samarbeider skatteoppkreveren med Skatteetaten, politiet og Arbeidstilsynet.

– Jeg er svært overrasket over at dette forslaget kommer rett før kommunereformen. Denne handler jo nettopp om å flytte oppgavene fra stat til kommune, om å få sterkere og større kommuner.

– Forslaget er vond lesning

Kemnere over hele landet er imot regjeringens sentralisering av skatteinnkrevingen.

– Jeg har akkurat lest Skatteetatens høringssvar, og det er forferdelig. Jeg får helt vondt, sier Lise Tandberg, kemner i Vestfold-kommunene Re, Holmestrand, Hof og Stokke.

– Jeg er overbevist om at Norge ikke har råd til denne omleggingen. Skatteinntektene vil gå ned, og både stat og kommune vil tape, sier Tandberg.

Huske å se individet

– Jeg er opptatt av at det fins en skjebne bak ethvert fødselsnummer. Hos oss har vi hatt flere unggutter som opprettet firma og trodde de var verdensmestre. Så klarte de ikke å holde orden på regnskaper og skatt. Vi traff dem og sørget for at de fikk riktig likning, faktisk en god del lavere enn den skjønnslikningen de ellers ville fått. Etterpå har de gjort opp for seg, gått videre i livet og sluppet å ende på Nav. Noe slikt kommer ikke til å skje med en sentralisering av skatteinnkrevingen.

Svært gode resultater

Tandberg mener forslaget til Skatteetaten bommer stygt.

– Det problematiserer for eksempel at tre av fem skatteoppkreverkontorene består av to eller færre ansatte. Men den sier ikke noe om resultatene disse har, ofte på 100 prosent måloppnåelse, noe som skyldes en god dialog og nærhet til skatteyterne.

Tandberg peker også på at mange skatteoppkreverkontorer har samordnet seg og at det er inngått interkommunale samarbeid som har effektivisert skatteinnkrevingen. Tandberg oppfordrer regjeringen til å ha is i magen, da vil de se at flere kommuner samordner seg.

Sterk motstand

I Vestfold er alle kemnere mot statliggjøringen, forteller hun.

– Jeg kommer ikke på en eneste kemner som er for forslaget.

I høyrekommunen Oslo er også byrådet imot. Det samme er KS, der styret med styreleder Gunn Marit Helgesen fra Høyre, enstemmig har gått imot forslaget.

Konsulentselskap: Kan tape halvannen milliard

Konsulentselskapet Oslo Economics har laget en rapport om de økonomiske effektene av å statliggjøre skatteinnkrevingen. Reformen vil være ulønnsom, fastslår den. Opptil 1,5 milliarder kroner kan gå tapt hvert år.

Rapporten Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving er laget på oppdrag fra Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund.

Den sammenlikner statens evne til å innkreve momsen med kommunenes evne til å kreve inn skattepenger. Basert på disse tallene oppsummerer rapporten: «Våre beregninger viser et totalt provenytap på 1560 millioner kroner hvis skatteartene foreslått overført til staten får endret innkrevingsprosent til 99,4 prosent, som er statens nåværende løsningsgrad for merverdiavgift.»

Ulønnsom reform

Rapporten peker på risikoen ved en slik omlegging av skattesystemet: «Våre beregninger viser at en nedgang i innkrevingsprosent på 0,05-0,15 prosentpoeng medfører at reformen er ulønnsom for det offentlige, selv når det forutsettes betydelige stordriftsfordeler på bemanningssiden. Det er derfor en risiko for at statliggjøring av skatteoppkrevingen kan vise seg å bli en ulønnsom reform.»

Rapportens forbehold

Rapporten tar et forsiktig forbehold: «Vi har ikke funnet entydig data som gir grunnlag for å konkludere med at skatteoppkrevingen blir av dårligere kvalitet ved at den flyttes fra kommune til stat, og det fins heller ikke data som entydig konkluderer med at skatteoppkrevingen blir av bedre kvalitet ved en statliggjøring.»

Hva om kommunene tok over momsen

Oslo Economics snur også problemstillingen på hodet rundt en tenkt utvikling der kommunene tok over det ansvaret som Skatteetaten sitter på i dag, nemlig innkreving av momsen: «En alternativ reform hvor innkreving av merverdiavgift flyttes fra stat til kommune har en beregnet provenyeffekt på 830 millioner kroner.»