Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK

En femminutters båttur fra Oslo sentrum ligger Hovedøya og bader i sol. Vinteren har sluppet taket, og blåveisen har skutt opp i hellinga på vestsiden av øya. Foreløpig er det fredelig, men snart skal oslofolk og turister nok en gang valfarte til hovedstadens skjærgård.

Drittjobb

Anders Thevik har jobbet på Hovedøya i åtte år. Nå nærmer det seg sesong, og han har har fått på seg gummihanskene og fylt bøtta med vann, såpe og klorin. Toalettanlegget på øya skal vaskes, og det må gjøres på tradisjonelt vis.

– På grunn av hellingen på gulvet, kan vi ikke bruke høytrykksspyler, forklarer han.

I dag er det grei skuring. Det blir verre når båtene begynner å gå. Thevik husker godt første gang han skulle vaske doene på øya. Den daværende vaktmesteren hadde lagt en lapp på pulten hans. «Grav, ikke dytt,» sto det.

– Jeg skjønte fort hva han mente, sier Thevik.

Det kan være en skikkelig drittjobb. Han finner både bind og bleier i toalettene. Avføring og spy kan være klint utover gulv og vegger. I sommersesongen rengjør han toalettene to ganger om dagen.

– En del av sommervikarene brekker seg, men du blir vant til dette òg. Blir det for ille, er det bare å stappe litt papir i nesa.

Etterlyser smusstillegg

Thevik får drøyt ei krone ekstra i timen for å vaske toaletter. For et par år siden forsvant smusstillegget på 15 prosent, som de ansatte hadde med seg fra det som het Friluftsetaten.

– Er det noen som fortjener smusstillegg, så er det oss. Det er ingen andre som har et så nært forhold til dritten og søppelet til folk, mener Thevik, vel vitende om at andre i Oslo kommune, også innenfor Bymiljøetaten, får mer i smusstillegg.

– Det syns vi rett og slett er urettferdig.

Bosatt på Hovedøya

I fjor flyttet han ut hit. Fra april til september bor Thevik i den gamle vaktmesterboligen. Han forlot IT-jobben i hovedstaden, var lei av å sitte på kontor. Nå bruker han dagene på å plukke søppel, vaske doer, hogge trær og snekre. Her gjør de ansatte det meste.

Thevik kaller seg selvlært. Interessen for lokalhistorie og biologi kommer godt med i jobben. På Hovedøya finner du klosterruiner fra 1147, og flere sjeldne plantearter – noen av dem hentet til øya av klosterets munker.

– Ta for eksempel bakkekløver, Oslos fylkesblomst, som bare vokser på Hovedøya, sier Thevik.

De ansatte får et eierforhold til øya, og passer godt på både planter og bygninger. Det kan være en utfordring når det kryr av ferieklare folk om sommeren.

– Hvis noen plasserer en engangsgrill feil, kan de risikere å utrydde en sjelden plante. Vi prøver å følge med, og sier ifra på en ordentlig måte hvis vi ser noe, forteller han.

– Lærer mye

Kollega Fredrik Helverschou nikker. Han er oppsynsmann på øyene. Hans oppgave er blant annet å holde et ekstra øye med hvordan folk ter seg. Selv om det er Fylkesmannen som har siste ordet når det gjelder hvordan de skal ta vare på øya, får maritim driftsenhet i Bymiljøetaten mye frihet.

– Fylkesmannen har skjønt at vi kan mye og bryr oss om øyene, så de stoler på oss, sier han.

Selv om han må være streng med besøkende iblant, er det stort sett hyggelig. Å treffe folk, er noe av det beste med jobben.

– Jeg treffer mange hyggelige folk som kan mye. Da lærer både jeg og de litt, sier Thevik.

Sprøyter og Q-tips

Nå nærmer det seg storinnrykk av folk, og strendene må se rene og pene ut. Helverschou kjører båten inntil stranda og de to kollegene hopper i land. Det kryr av sprøyter, Q-tips, Leca-kuler og plastbiter fra renseanlegg. På ei fjellhylle ligger en handlekurv fra Nille.

– Ting som kastes i Akerselva og fra industrianlegg ved fjorden, driver i land her, sukker Helverschou og plukker opp fire sprøyter.

Han raker sammen en haug med søppel, tang og kvaster, og bruker hendene for å få rasket opp i søppelsekken.

– Spørsmålet nå er hvor mange sprøytespisser det er i denne haugen. Selv om vi bruker hansker, må vi være ekstra forsiktige.

I løpet av sesongen plukker de med seg mellom 200 og 300 tonn søppel.

– Vi merker at folk har god råd, sier Helverschou.

Passer på sjeldne planter

Folk blir overrasket når de ansatte i den maritime driftsavdelingen forteller hvor mye jobb som ligger bak sommeridyllen på øyene.

– Dette er store utgifter for fellesskapet. Vi plukker ikke bare søppel, vi tar vare på historiske bygninger og verner om det sjeldne plantelivet, sier Thevik.

Selv om det er også er mye drittjobb, trives de ansatte godt. Nå er de klare for en travel sommer.

– Da er det definitivt mest å gjøre, fastslår de to kollegene.

– Kapasiteten er sprengt

I fjor tok over 300.000 båtene til Hovedøya, Langøyene og Gressholmen. I år er det ventet langt flere. Båtene, som tidligere gikk fra Vippetangen, går nå fra Rådhusbrygga.

– Det blir nok flere turister her ute, tror Torgeir Hustad, leder for Maritim driftsenhet i Bymiljøetaten i Oslo kommune.

Han er en av sju ansatte som har hovedkontor på Hovedøya.

– Kapasiteten her er sprengt, vi er avhengig av å få bygd ut infrastrukturen for å ta imot flere folk, sier Torgeir Hustad.

Blant annet er sanitærforholdene på øya ikke beregnet til å få besøk av tusenvis av turister. Fem toaletter og to pissoarer er koblet til én septiktank.

– Vi håper på et nytt anlegg, og at vi blir koblet på kloakkanlegget i Oslo. Planarbeidet er i gang, forteller Hustad.

Hodestups forelsket

Anders Thevik er den eneste av de ansatte som bor på øya i sommersesongen. Årene på Hovedøya har satt spor. Det er ikke en helt vanlig jobb.

– Jeg er blitt hodestups forelsket i Hovedøya.