JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ei framtid i nord?

Arbeidsplassene forsvant, ungdommen flyttet ut, og mismotet økte. Nå vil finnmarkskommunen Kvalsund snu utviklingen. Løsningen er å hamre nytt liv i bygdas nedlagte kobbergruver.

2012011714220520131216180645

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

– Hvis ikke kommunen gjør noe for å øke folketallet, så kommer jeg ikke tilbake til Kvalsund, sier Jan-Odin Karlsen. Han er en av tre elever i avgangsklassen på Kvalsund skole. Neste skoleår venter videregående og hybelliv i Hammerfest. Deretter er sjansen stor for at veien går videre ut i verden for å ta høyere utdanning.

Om han vender snuten hjemover, er det altså opp til politikerne å bestemme.

Vil snu triste trender

Ordfører Ragnar Olsen er enig med ungdommen. Kvalsund trenger flere folk. De siste årene har folketallet stort sett bare gått en vei: nedover.

Men for å snu trenden, få ungdommene hjem og nytt liv i bygda, trengs det arbeidsplasser. Og ikke bare det. Det trengs skoler, barnehager, boliger og kulturtilbud. Blant annet.

Arbeiderpartiordfører Olsen har 67 prosent av velgerne i ryggen, 10 av 15 representanter i kommunestyret og slik sett store muligheter for å gjennomføre det han står for. En slunken kommunekasse åpner imidlertid ikke for en offensiv satsing.

For å sette fart på utviklingen, trengs kapital utenfra. Og kapitalen er klar. Gruveselskapet Nussir venter utålmodig på å få starte opp igjen i Kvalsunds nedlagte kobbergruver.

Råvarer er redningen

– Med Barentshavet som ny energiregion i Europa, gode utsikter for mineralutvinning i nord, (...) står vi foran et spennende kapittel i Nord-Norges og Norges historie, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre da regjeringen la fram sin Nordområdemelding sist høst.

Slik sett er Kvalsund helt i takt med det som regjeringen legger opp til. Det er råvarene både ordføreren og en stor del av innbyggerne håper skal bringe kommunen inn i ei ny tid.

Gruvedriften i Ulveryggen ble nedlagt

i 1980 fordi den ikke lenger var lønnsom. Siden den gang har kobberprisene på verdensmarkedet skutt i været. Nye undersøkelser viser at det ligger kobber for

16 milliarder i fjellet, og ifølge Nussir kan full drift i gruvene gi kommunen 150 til 200 etterlengtede arbeidsplasser.

Hvis kommunestyret og reindriftsnæringa vil.

Sårbar urbefolkning

En stor del av innbyggerne i Kvalsund har samisk bakgrunn, og størstedelen av kommunens arealer brukes som beite- og trekkområde for rein.

Ifølge en rapport utarbeidet av Northern Research Institute ville den planlagte utbyggingen av kobbergruvene med avfallsdeponi på land i Kvalsund kunne ramme 10.000 rein. I reguleringsplanen har man gått bort fra løsningen med landdeponi.

Reineierne har levert innsigelser både mot gruvedrift og de to vindmølleparkene som planlegges i kommunen.

På etterskudd

– Det er store ting. Veldig store ting, sier teknisk sjef i kommunen, Trygve Nilsen, som så langt har vært kommunens eneste mann til å håndtere de ambisiøse planene.

Gruvedrift, vindkraftverk og tilhørende utbygging av boliger og kommunale tjenester krever omkalfatring av både areal- og reguleringsplan. En prosess som vanligvis tar to–tre år.

– Vi er allerede litt på etterskudd i planprosessen, innrømmer Trygve Nilsen.

– Reguleringsplanen skulle vært ferdig før jul. Nå er den utsatt til ut på vårparten.

Kvalsund en prøvestein

Når lokalsamfunnet må ha nye arbeidsplasser for å overleve, kan det være tøft å målbære motstand mot utbyggingen. Forfatter Marion Palmer flyttet tilbake til hjembygda for 15 år siden, og er en av de få som åpent tar til motmæle:

– Kvalsund er et prøveområde for hele nordområdesatsingen. Det er så mange aktører samtidig, og for meg er det helt absurd at man vil deponere gruveavfall i en nasjonal laksefjord.

Den eksisterende konsekvensutredningen som kommunestyret skal behandle i vår, er utarbeidet av et konsulentselskap på oppdrag fra gruveselskapet selv.

– Det hele er et spill. Kommunen bør skaffe seg ekstern og uhildet ekspertise så vi ikke må stole bare på de som står bak utbyggingsplanene, sier Palmer.

Nav-kroken

Også i kaffekroken på bygdas Coop-butikk er det skepsis til kommunens håndtering av utbyggingsplanene så langt.

– Mitt inntrykk er at kommunen er lite forberedt, og at det er gjort veldig lite. Jeg er ikke imponert, sier Reidar Nielsen, og det nikkes unisont i sølvgrå manker rundt bordet i det som på folkemunne kalles Nav-kroken.

– Vi er statslønna alle sammen, ler Karstein Røkeby. Han flyttet selv til Kvalsund da forrige oppgangsperiode med gruvedrift startet, i 1972. Den gang ble han forespeilet jobb i 20 år. Det ble sju.

Slik situasjonen er, må kommunen satse på å få gruvene i gang igjen, mener de «statslønnede» i Nav-kroken.

– Hvis vi ikke får gruvedrift, blir det

bare rullatorkjørere igjen her, sier Paul Mathisen. Hans fire barn har for lengst forlatt bygda for mer sentrale strøk. Ikke noe merkverdig i det, det er liten framtid i Kvalsund for den oppvoksende generasjon, mener han.

– Men jeg tror det er mange som vil hjem hvis vi får arbeidsplasser her.

Stiller krav

Ordfører Ragnar Olsen er ikke enig i at kommunen er på hælene i planarbeidet. De har så langt fått 2,25 millioner i tilskudd fra den nasjonale satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) til å skape ringvirkninger av gruvedriften.

– Kvalsunds framtid avhenger av om vi får dette til. Får vi ikke gruvedriften på plass, må vi tenke alternativer – og per i dag har vi ikke det. I mitt hode er gruvedriften et være eller ikke være for kommunen, sier ordfører Olsen.

Han er likevel ikke redd for å bli presset til å gjøre som gruveselskapet vil:

– Vi må stille krav i konsesjonsvilkårene, for eksempel om kjøp av varer og tjenester lokalt, og om boligbygging.

Ledelsen i gruveselskapet har sagt at de er villig til å bidra, men enn så lenge gjenstår det å se hva dette betyr i praksis. Og ordføreren har is i magen:

– Vil de ikke bidra til lokalsamfunnet, er jeg klar for å si nei. Da får kobberet bare bli liggende i fjellet.

– Klarer vi å knekke kvinnekoden, er mye gjort, sier Arne O. Holm, spesialrådgiver ved Nordområde­senteret, Universitetet i Nordland.

  Han påpeker at de nordligste regionene i Norge, Sverige, Finland, Russland og Canada sliter med mange av de samme problemene: en aldrende befolkning, høy drop-out fra videregående skole og stort kvinneunderskudd.

  – Det er forsket mye på olje, gass, tekno­logi og miljø i nord, men svært lite på folk som bor der. Områdene har en kolossal utfordring med å trekke til seg folk, og vi trenger mer kunnskap om hvordan de kan gjøre seg attraktive, ikke minst for å trekke til seg kvinner med kompetanse.

  Offentlig sektor vil være en attraktiv arbeidsplass for mange, og her er det også nødvendig å tenke ny kompetanse, mener Holm:

  – Når olje- og oljeselskaper dundrer inn i kommunene, kreves det en sterk offentlig sektor med kompetanse og som kan stille krav til utbyggerne, mener Holm.

Naturressursene i nord frister kapitalsterke aktører utenfra. Men hva skal til for å få folk til å bli boende? Kvalsund i Finnmark og Maniitsoq på Grønlands vestkyst har mange av de samme utfordringene.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy